oss 150 kroner!
Matproduksjon og økt sjølforsyning skulle vel vært høyt oppe på prioriteringslista til de ansvarlige politikerne i landet vårt om dagen slik som de roper høyt om trusler og viktigheten av å være forberedt.
Faglagene i landbruket leverte 28. april et latterlig lavt krav til årets forhandlinger, kravet har en ramme på 2000 millioner kroner og staten har kommet med sitt tilbud på 805 millioner kroner, slik er ofte starten på enhver forhandling. Så får vi se hva som kommer ut av dette i år, men at nedleggelser av bruk i Norge vil stoppe har jeg ingen tru på.
Du kan se pressekonferansen for framlegg av statens tilbud her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-legg-fram-sitt-tilbod/id3098719/
Jeg skriver latterlig krav fordi landbruket fikk igjen et tallgrunnlag basert på som i hvert fall NBS mente ikke stemmer med virkeligheten. I dette oppgjøret måtte bøndene forholde seg til grunnlagstall som viste at bøndene var jamstilt. Et spill med slike spilleregler hadde ikke jeg deltatt i, men jeg veit av erfaring at jeg ikke egner meg som forhandler så det er kanskje like greit at jeg ikke må det.
Viil Søyland, statens forhandlingsleder, sa blant annet dette på pressekonferansen:
Tilbudet har en sterk prioritering av klima, natur og miljø og fortsetter å dreie jordbruksavtalen i en mer klima og miljøvennlig retning. Det er også et sentralt premiss og vilkår i regjeringens opptrappingsplan, I Statens tilbud øker bevilgningene til ordningen med miljø og klima effekt med 258 millioner kroner og det er verdt å merke seg at disse ordningene nå utgjør om lag 1/3 av den totale jordbruksavtalen.
(fra Vill Søylands innlegg ca 5.min 50sek ut i sendinga)
Staten er villig til å gi en tredjedel av pengene i jordbruksoppgjøret til «grønne tiltak» dette er sjølsagt viktigere enn økning av bondens lønn eller sjuke- og svangerskapsrettigheter til bønder.
Så starter forhandlingene, de er ventet ferdig 16. mai.
Som vi har skrevet om tidligere har bøndene nå fått ei ny gjødselsforskrift som var gjeldene fra 2025. Denne sammen med klimameldinga pålegger bøndene mange nye krav som koster og dette vil staten prioritere, for det er sjølsagt bøndene som får skylda for forurensinga av blant annet Oslofjorden, og ja fiskerne også da som vi også kommer tilbake til.
Dette skriver Regjeringa om innføringa av gjødselsforskriften:
Oslofjorden og en rekke vassdrag har problemer med for mye næringsstoffer i vannet. Dette skyldes blant annet nitrogen og fosfor fra kloakk og jordbruket. Næringsstoffene gjør at det vokser for mye alger, noe som er dårlig for livet i vannet.
Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Regjeringen jobber med å gjennomføre tiltak for å bedre fjordens tilstand, og bonden og landbruket er en viktig del av løsningen. Derfor er jeg glad for at vi nå får nye gjødselregler på plass, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
Men det er ikke bare bøndene som «ødelegger» økosystemet i Oslofjorden, det er også fiskerne.
Regjeringa skriver dette:
Situasjonen i fjorden tilsier at det er behov for strengere tiltak. Jeg vet at flere av forslagene vil påvirke dem som lever av og rundt fjorden. Derfor ønsker vi en bred høringsprosess, der det er rom for justeringer. Mange hensyn må veies, og vi ser frem til konstruktive innspill til vurderingen av hvilke tiltak som skal innføres, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Oslofjorden er i dårlig tilstand. De største påvirkningene er avløp, jordbruk og fiskeri. Det har siden 2019 vært innført fiskeritiltak for å styrke kysttorsken i Oslofjorden, blant annet et generelt forbud mot å fiske torsk i fjorden. Tiltakene har så langt ikke hatt ønsket effekt.
Det haster med å bygge opp igjen økosystemene og sårbare fiskebestander i Oslofjorden. Å oppnå en ren og rik Oslofjord krever samordnet og kraftfull innsats fra alle berørte. De siste årene har vi særlig tatt grep innen avløp og jordbruk. Nå tar vi tak i fiskeri, som også er blant de største påvirkningene, og sender en ambisiøs og omfattende liste med tiltak på høring, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-foreslar-nye-fiskeritiltak/id3084206
Leder av Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, forteller at forbundet tidligere har jobbet grundig med et høringsinnspill for å begrense tiltakene som legges frem.
De har fått utarbeidet en analyse av NOFIMA som anslår at 1044 ansatte i fiskerinæringen vil bli rammet og en milliard kroner i verdiskaping vil gå tapt hvis regjeringens forslag vedtas.
Om regjeringens forslag blir virkelig, vil det bli så krevende og vanskelig for fiskerne at én etter én vil måtte gi opp. Da forvitrer alt, og Hvaler vil bli avvikla som fiskeriplass for all framtid, sier Heggebø til NRK.
En fisker som NRK har snakket med sier dette:
Jeg er redd de få yrkesaktive fiskerne som er igjen på Hvaler vil forsvinne om dagens forslag trer i kraft. Dette er en kulturarv som har foregått over flere hundre år i den lille kystkommunen i Østfold.
Dette er kunnskap som må læres og arves mens det er ferskt. Stenges det ned i ti år, er det ikke bare å starte opp igjen. Det er ikke sånn det fungerer.
https://www.nrk.no/ostfold/fiskeforbud-i-oslofjorden_-rekefiskere-pa-hvaler-fortviler-1.17389929
Alle andre rundt Oslofjorden pålegges kostbare kutt i utslipp av nitrogen, og fiske skal stoppes, men regjeringen lar en sprengstoffabrikk femdoble forurensinga.
Dette skreiv vi om her på steigan.no 8. mars:
Anlegget til Chemring Nobel på Sætre i Asker produserer eksplosive kjemikalier som brukes til å lage ammunisjon. Et avfallsstoff fra produksjonen er nitrogen, som slippes ut i Oslofjorden.
Nitrogen fra avløpsvann, industri og jordbruk er en av hovedårsakene til miljøproblemene i Oslofjorden.
Klima- og miljødepartementet har likevel gitt fabrikken lov til å femdoble nitrogenutslippene sine, fra opptil 41 til 200 tonn i året, fram til 2028, skriver Teknisk ukeblad.
Vi veit at det foregår en kamp om maten, sjølstendige bønder, småbrukere og fiskere skal vekk. Det «grønne skiftet» er bare et begrep som brukes i denne kampen. Det ser vi tydelig når våre politikere prioriterer krig og våpenproduksjon framfor matproduksjon. Økt sjølforsyning og trygg matberedskap er bare tomme ord.
Chemring Nobel er 100% eid av Chemring Group Plc, som er en våpenprodusent grunnlagt i Storbritannia i 1905. Selskapet har Invesco og BlackRock som sine største aksjonærer og Invesco har Massachusetts Mutual Life Insurance Co, Vanguard og BlackRock som sine største aksjonærer. I februar i år økte BlackRock sin eierandel i selskapet. Så det er de vanlige mistenkte som får ekstraordinær utslippstillatelse for å kunne gjøre mest mulig profitt på krigen i Ukraina. Chemring Nobel er en viktig leverandør til den amerikanske våpengiganten Northrop Grumman. Northrop Grumman har State Street, Vanguard og BlackRock blant sine fire største aksjonærer. Og den «rødgrønne» regjeringa med sin «grønne» «miljøprofil» slår hælene sammen og gjør som de får beskjed om.
De kan ødelegge fjell og fjorder med vindindustri «for miljøets skyld». De kan ødelegge folks strømforsyning for det «grønne skiftet», og når det gjelder krig og krigsprofitt så trumfer de miljøet enda en gang.
Kongsberg Gruppen omsatte for 14,6 milliarder i første kvartal 07:09
Kongsberg Gruppen økte inntektene sine betydelig i første kvartal i år. Det kommer fram i en børsmelding torsdag morgen. Inntektene økte til 14,6 milliarder kroner, fra 11,4 milliarder i samme periode i fjor. (NRK)
KONGSBERG Gruppen ASA leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar, romfart og fornybare industrier. Kongsberg Gruppen består av tre forretningsområder; Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Digital.
