oss 150 kroner!
De som kjenner meg veit at jeg elsker å dra med telt, sovepose og det jeg trenger for å være i den norske fjellheimen. I år har det vært aldeles strålende, og i tillegg til noen favorittsteder har jeg også besøkt nye destinasjoner.
Det beste er sjølsagt steder med lite turisme, men med ei aktiv seterdrift. Men nå må en lete lenge etter det, det var noe annet tidligere. I 1950 var det antakelig omkring 22.000 gårdsbruk med seter.
På 1960-70-tallet var det en offentlig satsing på fellessetre, der flere bruk gikk sammen, men det var fortsatt slik at de fleste hadde seterdrift, men så gikk det nedover.
I juli 2023 skreiv vi dette på steigan.no:
I årets jordbruksoppgjør ble det noe økning i midler til setring gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og gjennom en styrket SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket) rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. Det er også en enighet om en styrking av utmarksbeitetilskuddet.
Dette kan bety at nedgangen i seterdrifta ikke blir like stor framover – det må være lov å drømme litt også.
På grunn av naturgitte forhold knyttet til klima, topografi og jordsmonn er det svært begrenset tilgang til dyrkbare arealer i Norge. Utmarka har vært en svært viktig ressurs for norsk jordbruk, og seterdrift var en viktig del av dette. Rundt 1950 var det antakelig omkring 22 000 gårdsbruk med seter.
I 2022 var det var det 865 melkebruk som mottok tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. Bare de siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert.
Dette har sjølsagt også sin forklaring i nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta, men kampen om utmarka har også vært en viktig faktor.
Da var mange optimistiske og daværende landbruksminister Pollestad så på oppgangen som en seier.
Etter en liten oppgang, ei økning på 5, i seterdrifta i 2023 går det dessverre igjen den gale veien.
Den 7.april 2025 skriver Norsk seterkultur dette:
Nedgangen i seterdrifta fortsetter
Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet
Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.
I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.
Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.
I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)
(Privat bilde RR)
Som vi også har skrevet om her på steigan.no har den norske seterkulturen kommet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Dette skjedde i desember 2024 og støtte til seterdrifta blei opp spesielt og gitt økt støtte til gjennom jordbrukets tilskottsordninger i år.
Når vi veit at beitedyra trengs for å ta vare på kulturlandskapet og stoppe gjengroing, noe som får store konsekvenser for artsmangfoldet. Når vi veit at om kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av bla blomstene. Når vi veit alt dette veit vi at vi trenger aktiv seterdrift.
Dette biologiske mangfoldet som vi finner i utmarka og på fjellet er også med på å gi variasjon i fôret for dyr på beite. Beitedyra får rikelig med mosjon, og beiting i godt gras kan gi bedre vomfunksjon hos storfe. Næringsinnholdet i melka blir også mye bedre når dyra får beite fritt.
Vi veit at en kan se og smake forskjell på melka bare etter kort tid på setra. Både norske og svenske forskere har funnet at plantene og urtene beitedyra spiser på fjellet, bidrar til høyt innhold av gunstige fettsyrer, antioksidanter og vitaminer, og dette påvirker både melka og kjøttet.
Vi skriver mer om dette her:
Skal du ut på tur i sommer er det mulig å besøke ei seter, har du tid og lyst til å lære vil jeg anbefale et opphold, eller en svært trivelig, ja og arbeidsom sommerjobb. Sist jeg var budeie var i 2009.
