Hjem I nyhetene

Innsidehistorien om hvordan USA sendte atomvåpen til Storbritannia

0
Et C-17 Globemaster III-fly tilhørende den 62nd Airlift Wing, Joint Base Lewis-McChord, Washington. (Foto av det amerikanske luftforsvaret av Master Sgt. Corban Lundborg) Innfelt: Flightradar24-spor av C-17-flyets reise over Atlanterhavet. (Bildekreditt: Flightradar24.com)

Nukewatch UK forklarer hvordan de sporet bombene som ble fløyet over Atlanterhavet.

Av nukewatch.org, 22. juli 2025

Nye bevis tyder på at amerikanske atomvåpen med over 20 ganger så stor kraft som Hiroshima-bomben ble fraktet til England i forrige uke.

Arsenalet er under kontroll av president Donald Trump og kan brukes uten britisk godkjenning.

Teamet vårt ved Nukewatch UK observerte et spesialfly med bombene da det landet på RAF Lakenheath i Suffolk 17. juli, etter å ha sporet reisen og overvåket radiomeldinger.

Transportflyet, en gigantisk C-17 Globemaster (flynummer RCH4574 eller Reach 4574) hadde tatt av fra Lewis-McChord-basen i delstaten Washington, to dager tidligere.

Oppdraget hadde blitt tildelt en elite-enhet, topptrent innen transport, kalt 62nd Airlift Wing, som fungerer som det amerikanske luftforsvarets viktigste kjernefysiske lufttransportstyrke.

C-17-flyet som foretok flyvningen var på et høyt prioritert oppdrag og fløy over det kontinentale USA til Kirtland Air Force base i Albuquerque, New Mexico.

Det er knutepunktet for det amerikanske luftforsvarets kjernefysiske operasjoner, hvor det største anlegget for lagring av atomvåpen i verden ligger: Kirtland Underground Munitions Maintenance and Storage Complex.

Dette lagrer en betydelig del av det amerikanske atomvåpenarsenalet, inkludert gravitasjonsbomber og stridshoder.

Reach 4574 lander på Lakenheath 17. juli. (Foto: Nukewatch UK)

Lasting

I Kirtland lastet flyet nesten helt sikkert opptil 20 nyproduserte B61-12 atomvåpen – en modernisert versjon av det amerikanske luftforsvarets viktigste kjernefysiske gravitasjonsbombe, med større nøyaktighet enn eldre varianter av våpenet.

Produksjonen av B61-12-varianten ble fullført i desember 2024, og våpenet rulles for tiden ut for utplassering.

Mens flyet var i Kirtland ble det parkert på Pad 5 – den delen av flybasen som er beregnet for håndtering av farlig last.

Andre fly på flyplassen ble gitt en advarsel om ikke å fly over Pad 5 i en periode på over fem timer, som ble avsluttet først da C-17 hadde tatt av.

Midt på kvelden lokal tid den 16. juli tok Reach 4574 av, og piloten minnet bakkekontrolløren om at flyet hadde «farlig last» om bord.

Flyet fløy gjennom natten over Atlanterhavet, og møtte to KC-46 tankfly fra Pease Air National Guard-basen og McGuire Air Force-basen for å fylle drivstoff over havet, øst for New York.

I en koordinert operasjon forlot også et annet C-17-fly Lewis-McChord den 15. juli og fløy til Ramstein Air Force Base i Tyskland (stoppet kort ved Lakenheath) for å være i beredskap i tilfelle en feil eller nødsituasjon som involverte primærflyet.

Dette beredskapsflyet kan ha vært lastet med kjernefysisk beredskapsutstyr for å håndtere en ulykke med primærflyet.

Reach 4574 nærmet seg Storbritannia og fløy sør for Irland, fløy deretter opp Bristolkanalen, skar over Nord-Devon og fløy nord-vestover langs en korridor som tok det nær Oxford og Milton Keynes, men unngikk å fly over store befolkningssentre.

Lossing

Flyet landet på Lakenheath flybase klokken 12.50 lokal tid. Teamet vårt ventet utenfor for å overvåke ankomsten og lossingen.

Basens sikkerhet var på et uvanlig høyt nivå, med USAFs sikkerhetspatruljer og politibiler som patruljerte innenfor basens sikkerhetsgjerde.

Sivilkledd (men merket) personell fra Air Force Office of Special Investigations patruljerte utenfor.

Etter landing takset flyet til et område av basen kjent som «Victor Ramp» – et sted nær senteret som er utpekt for lasting og lossing av farlig last.

Under hele losseoperasjonen ble flyet ledsaget av en US Air Force brannbil, stasjonert ved siden av flyets høyre vinge, og brannbilen gjorde også et sveip langs rullebanen før flyet landet.

Sikkerhetskjøretøy omringet losseområdet og en rekke kjøretøy nærmet seg flyet for losseoperasjonen, og plasserte seg nær flyets bakre nedtrekksrampe.

Etter lossing beveget en konvoi på flere kjøretøy seg veldig sakte med blinkende røde lys, til en beskyttet flyhangar nær losseområdet og forsvant ut av syne.

Blant kjøretøyene som ble sett losse flyene var MHU83 Aircraft Aerial Munitions Lift Trucks, brukt av det amerikanske luftforsvaret for lasting og lossing av ammunisjon fra fly, og sertifisert for håndtering av atomvåpen.

Mens Reach 4574 var på Lakenheath, fløy ingen andre flyvninger fra basen, og en streng flyforbudsrestriksjon var på plass i en radius på 2,5 nautiske mil rundt basen i Lakenheath Aerodrome Traffic Zone-området.

Flyet tok av fra Lakenheath på slutten av ettermiddagen den 18. juli og fløy rett tilbake til Lewis-McChord.

Amerikanske og britiske myndigheter nektet å kommentere da de ble spurt av journalister om hva som var om bord.

Sterke signaler

Vi tror at dette flyet leverte et parti atomvåpen, av typen B61-12. Lakenheath er vert for F-15E Strike Eagle og F-35A Lightning-fly, som begge er sertifisert til å bære B61-12 kjernefysiske gravitasjonsbomber.

Under store deler av den kalde krigen ble atomvåpen lagret på Lakenheath, men i 2008 ble de i all stillhet fjernet fra basen etter konsolidering av det amerikanske atomvåpenarsenalet i Europa.

Siden 2022 har atomrelatert infrastruktur ved Lakenheath, inkludert forsterkede flythangarer og et «sikkerhets-dormitorium*», blitt oppgradert, noe som har gitt opphav til spekulasjoner om at atomvåpen ville returnere til Suffolk.

*(Lager for atomvåpen: NMHB2020rev_Ch8.pdf, O.a.)

(Se også: RAF Lakenheath: Plans progress to bring US nuclear weapons to Suffolk, O.a.)

62. Airlift Wing gjennomfører regelmessig Prime Nuclear Airlift-oppdrag over Atlanterhavet, for å transportere materialer og utstyr til flybaser i Europa.

Nukewatch har aktivt sporet disse flyvningene i tre år, og har brukt arkiverte sporingsdata for å analysere flyreiser siden begynnelsen av 2020.

I løpet av denne perioden har oppdragene inkludert sporadiske operasjoner som har vært uvanlig komplekse, med opptil syv fly som stand-by-fly og for tanking under flyvning.

I tillegg til operasjoner som involverer kjernevåpen, gjennomfører enheten også oppdrag som transporterer spesielt kjernefysisk materiale som transporteres til flere av NATOs atombaser i Europa i fast rekkefølge, og gjennomfører også oppdrag som involverer trening med bakkepersonell på flere atombaser.

Det er mulig at de tidligste av disse oppdragene var trenings- og øvingsflyvninger for levering av nye B61-12 atombomber til Europa, med nyere flyvninger som faktisk transporterte atombombene over Atlanterhavet for utplassering på baser i Europa.

Nær hjemmet

Nukewatch har observert at Lakenheath har vært involvert i mange av disse oppdragene, i første omgang som et sted for å basere et beredskapsfly i Europa – muligens for bruk av et kjernefysisk beredskapsteam.

Mer nylig ser det ut til at Lakenheath har vært involvert i en rekke «arbeids»-øvelser og sikkerhetsøvelser som involverte fly fra 62. Airlift Wing, for å forberede basen for ankomsten av atomvåpen, som kulminerte i en storstilt øvelse over to dager 10.–11. juni 2025, som kan ha vært en generalprøve for operasjonen der atombombene ble levert.

Dagen før Reach 4574 landet på Lakenheath flybase, ble det holdt en «stille time» fra kl. 9-10 – en sesjon der alt basepersonell blir orientert av høyere offiserer om viktige saker.

Det er sannsynlig at orienteringen fant sted for å informere ansatte ved basen om at Lakenheath formelt hadde blitt «utpekt» for sin kjernefysiske rolle og for å forklare ordninger for leveringsoperasjonen neste dag.

Det kan forventes at Prime Nuclear Airlift Force-flyvninger til Lakenheath og andre europeiske atomvåpenbaser vil fortsette med jevne mellomrom i overskuelig fremtid.

Disse flyvningene er nødvendige for å levere materialer som kreves for atomprogrammet B61-12 (for eksempel tritium, en radioaktiv gass som er involvert i å øke en kjernefysisk eksplosjon og som har relativt kort halveringstid og trenger regelmessig påfyll); for å transportere last til og fra USA for service og vedlikehold; og for nød-, sikkerhets- og treningsøvelser for mannskapet.

Det er viktig å forstå at leveringen av B61-12 atomvåpen til Lakenheath ikke har noe å gjøre med den nylige kunngjøringen fra statsminister Keir Starmer, om at Storbritannia vil kjøpe et lite antall F-35A, fly som kan føre atomvåpen, til Royal Air Force.

Storbritannia har ennå ikke kjøpt disse flyene, og en lang periode med trening og sertifisering vil bli pålagt av amerikanske myndigheter før RAF blir ansett som kompetent til å delta i NATOs taktiske atomoppdrag.

Foreløpig ser det ikke ut til at doktrine og operasjonelle ordninger for noen kjernefysisk rolle til RAF, har blitt utviklet.

Den britiske regjeringen har kanskje ikke engang blitt varslet om at våpnene nå er stasjonert på Lakenheath.

Langt fra å beskytte europeere i krigstid, vil disse atomvåpnene bidra til å gjøre Europa til en radioaktiv ødemark.

Til tross for de betydelige problemene og risikoene som er involvert i å lagre disse masseødeleggelsesvåpnene i Europa, har verken USA eller den britiske regjeringen brydd seg med å informere innbyggerne eller parlamentet om at de har blitt utplassert her.

For mer informasjon, besøk nettstedet til Nukewatch UK.


Denne artikkelen er hentet fra DeClassified UK, først publisert på Nukewatch UK:

The inside story of how America sent nuclear weapons to Britain

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Om forfatteren:

Nukewatch UK overvåker bevegelsen av atomvåpen.

Forrige artikkelDet var en gang … et setereventyr
Neste artikkelKrigsdagbok del 220 – 12. til 14. juli 2025
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.