
Omer Bartov er en ledende forsker på Holocaust og folkemord, han advarte tirsdag om at den fortsatte «tausheten» fra mange i hans fagfelt angående Israels massakre av palestinere i Gaza, «har gjort narr av slagordet ‘aldri igjen’‘», da han skisserte i en New York Times-kronikk, hvordan han kom til den konklusjonen at Israel begår folkemord i den beleirede enklaven Gaza.

Common Dreams, 15. juli 2025.
«Jeg er en folkemordforsker», lyder essayets overskrift. «Jeg vet det når jeg ser det».
I likhet med en rekke andre eksperter som først var motvillige til å betegne angrepet på Gaza som et folkemord – begrepet er laget av den polske advokaten Raphael Lemkin i 1944 – kom Omer Bartov, professor i Holocaust- og folkemordstudier ved Brown University, gradvis til å anerkjenne Israels kampanje med målrettet sult, bombing av sivil infrastruktur, tvangsfordrivelse og andre angrep som folkemorderisk vold, da han så de første månedene av krigen, på slutten av 2023 og begynnelsen av 2024.
I mai 2024, skrev han i Times, «syntes det ikke lenger mulig å benekte at mønsteret for [Israel Defense Forces] operasjoner var i samsvar med uttalelsene som betegner folkemorderiske intensjoner fra israelske ledere i dagene etter Hamas-angrepet», inkludert statsminister Benjamin Netanyahus trussel om å gjøre Gaza til «ruiner» og hans oppfordring til israelske borgere om å huske «hva Amalek gjorde mot dere» – en referanse til bibelpassasjen som oppfordrer israelittene til å «drepe både menn og kvinner, spedbarn og diebarn», i sin kamp mot en gammel fiende.
På det tidspunktet hadde rundt 1 million palestinere blitt beordret til den såkalte «sikre sonen» al-Mawasi – som deretter ble målrettet i en rekke angrep.
Måneder etter at en israelsk topptjenestemann oppfordret til «total utslettelse» av Gaza – hjemmet til mer enn 2 millioner mennesker – konkluderte Bartov med at regjeringens «handlinger bare kunne forstås som implementeringen av den uttrykte intensjonen om å gjøre Gazastripen ubeboelig for sin palestinske befolkning».
Han skrev at hans tolkning av Israels handlinger nå er at Netanyahus regjering ønsker, «å tvinge befolkningen til å forlate stripen helt» og «svekke enklaven gjennom bombing og alvorlig berøvelse av mat, rent vann, sanitærforhold og medisinsk hjelp, i en slik grad at det er umulig for palestinere i Gaza å opprettholde eller rekonstituere sin eksistens som gruppe».
«Min uunngåelige konklusjon har blitt at Israel begår folkemord mot det palestinske folket», skrev Bartov, og bemerket at hans vurdering er den samme som ekspert, som vokste opp i et sionistisk hjem, tilbrakte første halvdel av sitt liv i Israel og tjenestegjorde i IDF i tillegg til å forske på Holocaust og andre krigsforbrytelser.
«Dette var en smertefull konklusjon å komme til, og en som jeg motsatte meg så lenge jeg kunne», skrev Bartov. «Men jeg har undervist klasser om folkemord i et kvart århundre. Jeg kan gjenkjenne et når jeg ser et».
Han la til at hans konklusjon støttes av ødeleggelsen av anslagsvis 174.000 bygninger, eller 70% av dem i Gaza, drapene på mer enn 58.000 mennesker, hvorav nesten en tredjedel har vært barn og nesten 900 av dem var under ett år og utryddelsen av mer enn 2.000 familier i sin helhet.
CNN-anker Christiane Amanpour bemerket at Bartov snakket med henne i desember i fjor om sin konklusjon om at Israel begår folkemord.
«Hvis du ser på mønsteret av hva IDF har gjort, har de ikke bare flyttet befolkningen rundt. Hver trygg sone … har en tendens til også å bli bombet og beskutt», sa han den gang. «Men også systematisk ødelegge universiteter, skoler, moskeer, museer og sykehus, selvfølgelig – alt som skaper helsen og også kulturen til en gruppe, og derfor har vi nå en befolkning som blir fullstendig svekket».
Bartov publiserte sitt essay da kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), sa at de hadde registrert dødsfallene til 875 palestinere som ble drept mens de søkte hjelp, de aller fleste ble drept ved eller rundt hjelpesentre satt opp av Gaza Humanitarian Foundation (GHF), en USA- og Israel-støttet privat hjelpegruppe som har blitt avvist av FN, på grunn av sin mangel på nøytralitet.
«Den siste dødelige hendelsen skjedde rundt kl. 09.00 mandag 14. juli, da rapporter indikerte at det israelske militæret bombarderte og skjøt mot palestinere som søkte mat på GHF-stedet i As Shakoush-området, nordvest i Rafah», sa OHCHR på mandag, om et angrep som drepte minst to mennesker og skadet ni andre – dager etter at et sykehus i Rafah mottok mer enn 130 pasienter. De fleste av dem med skuddskader de hadde pådratt seg mens de prøvde å få tilgang til steder for matdistribusjon.
I mai i fjor sa tidligere administrerende direktør for Human Rights Watch, Aryeh Neier – som også var motvillig til å bruke begrepet «folkemord» om Israels angrep på Gaza – at Israels «vedvarende politikk med å hindre bevegelsen av humanitær bistand inn i territoriet», var det som til slutt overbeviste ham om at angrepet er et folkemord.
Samtidig som Israel støtter den militariserte hjelpeoperasjonen til GHF, har Israel fortsatt å blokkere humanitær hjelp fra å komme inn i Gaza gjennom grenseoverganger, og har forhindret erfarne hjelpegrupper fra å distribuere mat til sultende palestinere.
Israel «har alltid insistert på at enhver trussel mot deres sikkerhet må sees på som muligens å føre til et nytt Auschwitz» og har fremstilt sitt angrep på Gaza – som de og deres allierte i USA og andre vestlige land vedvarende har hevdet, at de retter seg mot Hamas – som en kamp mot en fiende som kan sammenlignes med nazistene.
«De daglige skrekkscenene i Gaza, som den israelske offentligheten er skjermet fra av sine egne mediers selvsensur, avslører løgnene i israelsk propaganda om at dette er en forsvarskrig mot en nazi-lignende fiende», skrev Bartov.
Den progressive politiske strategen Waleed Shahid, antydet at Bartovs konklusjoner er i klar konflikt med nylige kommentarer fra det amerikanske senatets minoritetsleder Chuck Schumer (D-N.Y.), som i mars sa at begrepet «folkemord», slik det var relatert til Gaza, burde avvises som antisemittisme.
Bartov advarte om at fornektelsen fra mange Holocaust-forskere og det politiske etablissementet i USA – IDFs største internasjonale finansiør – til å konfrontere realiteten av Israels angrep på Gaza, til slutt kan gjøre det umulig «å fortsette å undervise og forske på Holocaust på samme måte som vi gjorde før».
«Like bekymringsfullt er utsiktene til at studiet av folkemord som helhet ikke vil overleve anklagene om antisemittisme, og etterlate oss uten det avgjørende fellesskapet av forskere og internasjonale jurister til å stå i kampen, i en tid da fremveksten av intoleranse, rasehat, populisme og autoritært styre truer verdiene som var kjernen i disse vitenskapelige, kulturelle og politiske bestrebelser i det 20. århundre», skrev Bartov.
Han uttrykte håp om at «en ny generasjon israelere vil møte sin fremtid uten å søke ly i skyggen av Holocaust, selv om de vil måtte bære flekken av folkemordet i Gaza, begått i deres navn».
«Israel», la han til, «må lære å leve uten å falle tilbake på Holocaust som rettferdiggjøring av umenneskelighet».
Denne artikkelen er fra Common Dreams:
Denne artikkelen er fra Common Dreams:
Renowned Genocide Scholar Says ‘I Know It When I See It’—And He Sees It in Israel’s Assault on Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
oss 150 kroner!


