oss 150 kroner!
Finansminister Jens Stoltenberg skjønner hvorfor Kjell Inge Røkke har mistet troen på havvind. Han sammenlikner havvinddrømmene med dotcom-bølgen ved århundreskiftet. «Alle investerte i det, og så kom det et tilbakeslag».
Dette skriver Dagens Næringsliv.
Finansminister Jens Stoltenberg advarte allerede for snart ti år siden mot det han i selvbiografien kalte det «miljøindustrielle kompleks», et interessefellesskap mellom industri, næringsorganisasjoner og deler av miljøbevegelsen».
– De presser frem slike beslutninger, og det blir nesten umulig å stå opp for helheten og samfunnets samlede interesse, forklarte han DN den gang.
I et intervju med DN går han langt i å bekrefte at han mener flytende havvind er et godt eksempel på hvordan dette miljøindustrielle komplekset har fått gjennomslag.
Jens Stoltenberg er en mester i å vende kappen etter vinden.
Hvem var det som i nyttårstalen i 2007 sammenlignet den planlagte CO2-rensinga på gasskraftverket på Mongstad med amerikanernes månelanding?
Det var ingen andre enn selveste Frelseren i Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg himself.
«Vår visjon er at vi innen 7 år skal få plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge. Når vi lykkes, vil verden følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding», sa Stoltenberg i sin nyttårstale.
Månelandingen handlet om å utvikle karbonfangst på Equinors anlegg på Mongstad. Prosjektet endte i totalhavari seks år seinere.
Etter Stoltenberg var det etterfølgerens tur.
Da het det ikke månelandingen, men Langskip.
«Langskip er regjeringens satsing på CO₂-håndtering og er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt som skal demonstrere fangst av CO₂ fra industrielle kilder, transport og sikker lagring av CO₂. CO₂ skal fanges på Norcems sementfabrikk og Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg, gjøres flytende og hentes av skip.
Deretter skal den fraktes til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen for så å pumpes gjennom rør ut på sokkelen hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen».
Tanken er i stor grad at Norge skal pumpe tilbake CO₂ i bakken under havet, fra der vi har hentet ut olje og gass. Dette skal være en industriell satsing der Norge også skal lagre andre lands fangede CO₂.
Fredagen før påske i 2023 la Regjeringen ut en liten melding på sine nettsider: CO₂-renseanlegget på Norcem antas å bli 1,3 milliarder kroner dyrere enn antatt og blir et halvt år forsinket.
Stoltenberg har helt rett: havvind er meningsløst og et gigantsluk
Den regjeringa som Stoltenberg har tiltrådt har kastet milliarder på milliarder inn i det som Stoltenberg sammenlikner med den nye dotcom-bølgen.
Velkommen etter, Stoltenberg
På vanlig analytisk og kildebasert måte har vi i steigan.no slaktet havvindeventyrene til Støre & co i årevis allerede. De er meningsløse, de har ingen fornuftig hensikt, de vil aldri lønne seg for samfunnet og de er milliardsluk rett ut av vinduet.
Men noen har allerede rukket å bli søkkrike på det.
De som har heiet på mest på dette er naturligvis de «grønne» poltikerne, Klassekampen og Magnus Marsdal i Manifest.
Men sponsoren til Marsdal og Manifest, Kjell Inge Røkke, har endelig skjønt at det hele er et fata morgana.
Kjell Inge Røkke om norsk havvind: – Klarer ikke å regne det hjem.
Kjell Inge Røkke kommer med en dyster dom over Norges grønne omstilling og råder aktivister og politikere til å ta en «realitetssjekk».
– Norsk havvind er ikke lenger av interesse for MRP, skriver han i et brev til sine medaksjonærer, og sikter til kraftselskapet Mainstream Renewable Power, som nå flettes inn i Aker med resten av Aker Horizons.
– Vi klarer ikke å regne det hjem, og kontantstrømmen renner ut før det muligens er lønnsomhet langt frem i tid.
Røkke mener det er et «tankekors» at havvind ikke er kommet lenger på norsk sokkel. Auksjonen på det bunnfaste prosjektet Sørlige Nordsjø ble riktignok avholdt i fjor, og prosessen går sin gang på det flytende prosjektet Utsira Nord. Men spesielt sistnevnte er svært forsinket i forhold til opprinnelige planer, og flere interessenter har i likhet med Aker allerede trukket seg.
Vi skrev i juni 2021:
Havvindslobbyen
De som har drevet fram kampanjen for havvind i Rødt er først og fremst miljøet rundt tankesmia Manifest og Magnus Marsdal. For dem er dette et hovedelement i det de kaller Grønn Industri 21, et prosjekt som er finansiert av blant annet Kjell Inge Røkke gjennom selskapene Kværner og Aker Solutions. Det vakte en smule oppsikt da Røkke ga en million kroner til det som kaller seg «venstresidens tankesmie», men Magnus Marsdal sa til Aftenposten at «– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen».
Og Aker jobber hardt for å få enda flere sugerør ned i statskassa og Oljefondet.
En forskningsrapport, finansiert av nettopp Aker, foreslår for eksempel å ta store milliardbeløp i året fra Oljefondet over i en ny, statlig grønn investeringsbank. Rapporten tallfester ikke beløp eksakt, men sier at Norges investeringsbehov til det grønne skiftet kan bli på 100 milliarder i året. Gjett hvem som vil slå klørne i dette gigantbeløpet!
Og for å gni det inn:
