oss 150 kroner!
Great British Railways skal administrerer både drift og infrastruktur.
Nå har det offentlige i Storbritannia tatt tilbake eierskapet et av sine største regionale jernbanenettverk, South Western Railway (SWR). Dette er bare begynnelsen og markerer det første store trekket i planen om å renasjonalisere jernbanesystemet.
I henhold til den nye planen vil alle passasjertjenester som for tiden opererer under kontrakter med transportdepartementet gradvis gå tilbake til offentlig kontroll innen 2027 og bli innlemmet i et nytt nasjonalt organ, Great British Railways, som vil administrere både drift og infrastruktur.
Dette har flere utenlandske medier fått med seg, China Daily skriver dette:
Den britiske samferdselsministeren Heidi Alexander har lansert det første offentlig drevne SWR-toget fra London Waterloo søndag, og beskrev overgangen som «a new dawn» for britisk jernbane.
«Dette er et vendepunkt», sa Alexander. «Vi legger bak oss flere tiår med fragmentering og dårlig ytelse, og bygger en jernbane som tjener publikum snarere enn private aksjonærer».
https://www.chinadailyasia.com/hk/article/612599
I februar 2025 la regjeringen fram en ny jernbanelov. De skal opprette GBR som et nytt organ, som skal være ansvarlig for alle jernbanetjenester og infrastruktur.
Det er forventet at denne jernbaneloven vil være i drift rundt 12 måneder etter at lovforslaget har fått kongelig sanksjon.
Regjeringen forventer å spare opptil 150 millioner pund (omtrent 203 millioner dollar) i året, som vil bli reinvestert i tjenestepålitelighet, kapasitet og passasjeropplevelse.
I planen skriver de dette, det siste punktet er forkortet:
En ny visjon for jernbanen
Jernbanen har samlet dette landets folk, lokalsamfunn og bedrifter i 200 år. Tiår etter tiår har den gjentatte ganger vist seg som en kraftig katalysator for vekst, muligheter og sosial endring. Når denne regjeringen starter sitt oppdrag med å gjenoppbygge Storbritannia og levere et tiår med nasjonal fornyelse, må vi få jernbanen til å fungere optimalt og være klar til å spille sin rolle.
Vi trenger en jernbane som passasjerer kan stole på. Enten de foretar en engangsreise eller legger ut på sin daglige pendling, må folk kunne se og føle at jernbanen jobber for å betjene dem. Det betyr å ha tillit til at toget deres kommer i rute, med forsinkelser som ikke lenger blir sett på som en uunngåelig del av hverdagen. Det betyr å vite at kvaliteten og tilgjengeligheten på reisen deres er viktig, og at de har en uavhengig stemme i bransjen som står opp for dem. Det betyr å føle at når de reiser, bruker de bare «jernbanen», ikke navigerer i et forvirrende nettverk av konkurrerende organisasjoner og interesser. Det betyr noe så enkelt som å føle seg trygge når de går på et tog sent på kvelden.
Landet vårt trenger en effektiv og moderne jernbane som setter fart på veksten og frigjør det uutnyttede potensialet i byene, tettstedene og bedriftene våre. En rimelig og pålitelig jernbane bringer nye markeder og jobbmuligheter nærmere de som er klare til å utnytte dem. Den gjør utdanning, helsetjenester, offentlige tjenester og til og med bare støtte fra familie og venner mer tilgjengelig for de som trenger det. En jernbane som tilbyr et reelt alternativ til veitransport, kombinert med en blomstrende jernbanegodssektor, betyr renere luft og mindre trafikkork for alle.
Å få til disse tingene vil sette jernbanen i forkant av gjennomføringen av denne regjeringens endringsplan, inkludert å «kickstarte økonomisk vekst, gi muligheter for alle, gjøre Storbritannia til en supermakt innen ren energi og skape tryggere gater». Dette dokumentet beskriver vår visjon for fremtiden til Storbritannias jernbaner og de transformative endringene som allerede er i gang for å gjøre den til virkelighet.
6 klare mål
Vår visjon er en samlet og forenklet jernbane som fokuserer nådeløst på å sikre bedre tjenester for passasjerer og kunder, samt bedre verdi for skattebetalerne. Vi har forpliktet oss til seks klare mål som vil veilede oss når vi gjenoppbygger og omformer en av landets viktigste nasjonale eiendeler. Fremtidens jernbane må være:
pålitelig – slik at folk kan ha tillit til reisen sin,
rimelig – slik at prisene holdes, der det er mulig, på et nivå som fungerer for både passasjerer og skattebetalere,
effektiv – slik at folk vet at reisen deres blir så enkel som mulig, fra bestilling til reise, og for å gi bedre verdi for både reisende og skattebetalere,
kvalitativt god – slik at passasjerene får den serviceopplevelsen de har rett til å forvente,
tilgjengelig – slik at jernbanene våre er tilgjengelige for alle å bruke,
trygg – slik at folk ikke bekymrer seg for sikkerheten sin på jernbanen og ikke frykter ulykker eller kriminalitet når de reiser,
Behovet for reform
Men det er mye som må gjøres for å gjøre denne visjonen til virkelighet. Til tross for den beste innsatsen fra de som jobber i frontlinjen, er det tydelig at dagens jernbane rett og slett ikke fungerer for passasjerer, kunder eller skattebetalere.
Tilliten til jernbanen vår har blitt svekket av årevis med upålitelige tjenester, lav kundetilfredshet, gjentatte arbeidskonflikter og en utbredt oppfatning av dårlig valuta for pengene. I dag er ett av syv tog forsinket – et tall som har vist liten forbedring de siste årene – og kanselleringene har fortsatt å øke. Til tross for at passasjertallene har kommet seg, er skattebetalernes støtte til den daglige driften av jernbanen mer enn dobbelt så høy som før pandemien.
Røttene til disse problemene strekker seg flere tiår tilbake i tid. Bak kulissene drives jernbanen vår av et komplekst nett av private operatører, offentlige organer, industrigrupper og deler av myndighetene – alle med konkurrerende interesser, uklare ansvarsområder og ingen overordnet retning. Dette er arven etter en mislykket modell som oppmuntrer hver del av systemet til å fokusere på sine egne individuelle prioriteringer, styrt av komplekse regler og med lite koordinering.
Nettoresultatet er et økende gap mellom insentivene som ligger til grunn for jernbanen og interessene til passasjerene den skal betjene. Bevis på dette kan sees i noe så grunnleggende som rutetabeller. Uten strategisk koordinering og flere operatører opptatt av inntekter og individuelle ytelsesmål, kan passasjerer oppleve at de har for lite tid til å bytte til sin tilknyttede rute, selv på populære ruter. Dette kan ikke være riktig.
Disse problemene er dypt forankret og kan ikke løses gjennom trinnvise endringer. Vedtakelsen av loven om passasjerjernbanetjenester (offentlig eierskap) betyr at vi nå kan trekke teppet for privatiseringens æra, noe som markerer et viktig første skritt i å skape en jernbane som drives i interessene til de som bruker den, ikke de som eier den. Men dypere, mer grunnleggende reform er nødvendig hvis vi skal bygge en jernbane som virkelig oppfyller behovene og forventningene til de som er avhengige av den.
Vår plan for endring
Denne regjeringen går i gang med den største enkeltstående transformasjonen av jernbanen vår på en generasjon.
Kjernen i denne endringen er en forenklet, enhetlig struktur samlet under Great British Railways.
Du kan lese om planen her:
https://www.gov.uk/guidance/great-british-railways
France24 skriver dette:
Storbritannia renasjonaliserer første togoperatør under Labour-reformene.
Et privat togselskap som betjener deler av Sør-England, inkludert London, ble søndag det første selskapet som ble returnert til offentlig eierskap under en regjeringsplan for å renasjonalisere Storbritannias mye omtalte jernbaner.
Det foregår også en folkeaksjon om å ta tilbake det offentlige eierskapet av vann/avløp i Storbritannia, som vi har skrevet om her:
For dem som har tatt tog i Storbritannia vil jeg tenke at dette kommer som en god nyhet, og når det kan se ut som Norge har gjort alt de kan for å kopiere togdrift fra Storbritannina kan det jo hende at noe kan skje her også?
