oss 150 kroner!
Noen tanker om og når det lønner seg å være pasifistisk i stedet for å gå til motangrep.
Noen mener at man aldri skal gå ut i krig, uansett situasjon. Det er en ekte pasifistisk tanke. Og disse tankene er interessante og til og med nokså logisk. Det går ut på at ingen konflikt er så viktig at man må ofre mennesker i kampen for å forsvare seg. Hvis ikke konflikten kan løses verbalt, skal man ikke gå til motangrep om landet blir invadert fra andre makter.
Av John Eldor Dahl, leserinnlegg.
Det betyr at man alltid skal være i stand til å tilpasse seg situasjonen og de nye forholdene som oppstår. HVORFOR? Jo, fordi det er det vi mennesker hele tiden gjør på denne jordkloden. Ved fødsler til jorden blir mennesker spredd utover hele kloden. Man er derved nødt til å tilpasse seg det landet en fødes og vokser opp. Etter hvert blir man gjerne følelsesmessig bundet til fødelandet. Det skjer om man vokser opp i Europa, USA, Afrika, Russland, Kina, India, ja omtrent samme hvor det er. Med andre ord, man tilvender seg levemåten en vokser opp med på en naturlig måte.
Barn som flytter sammen med foreldrene til en annen del av verden med en annen kulturform, har ikke noe valg, men de tilpasser seg de nye forholdene fort og lett. Men hva er det som skjer med oss i voksen alder, når vi heller vil risikere å dø i krig for å unngå å tilpasse oss en ny politikk og en annen kultur? Slik som det er nå, er mange villige til å gå til krig mot Russland fordi de tilfeldigvis er født i Europa. Hadde vi tilfeldigvis vært født i Russland, hadde vi kanskje sett på Europa som en fiende. Dette betyr at det egentlig ikke fins noen fiender. Det er tillært.
Det handler om hvor en er født og oppdratt til å tenke. Mange tenker nå: Vi bør være glade for at noen av våre forfedre kjempet under andre verdenskrig, ellers hadde vi vokst opp under Hitlers styre. Sannheten er at selv det handler om å tilpasse seg. Hitlers grufulle handlinger skjedde fordi krig handler om å vinne, og at alle midler blir tatt i bruk. Men hvis alle hadde tilpasset seg Hitlers ideer, ville ingen lidelser skjedd. Alt hadde vært fredfullt. Og Hitler ville fort blitt gammel og et nytt styre hadde overtatt og kanskje staket ut en ny og annen kurs. Andre verdenskrig hadde ikke skjedd og ingen mennesker hadde dødd på slagmarken.
Uten evnen til å tilpasse seg, vil det aldri bli fred på jorden.
– Det var den ideologiske ideen.
Og dette var kanskje veldig ideologisk, fordi en kan ikke alltid la maktsyke personer vanstyre sine medborgere, eller innta andre land. Ikke når makthaverne opptrer på en måte som er sykelig. Vi bør ikke godta hvordan kvinner blir behandlet i Iran. Og ikke passivt se på at dette kvinnesynet blir dratt med hit til Norge med innvandring. Likevel bør ikke motstand mot dette skje med voldelige handlinger. Vold og eventuelt drap for å rydde bort uønskete kulturformer, fører til polariseringer hvor hatet bare vokser.
Og sett i større sammenheng, skal man overvinne en fiende med krig, bør landet være så overlegent at man vinner krigen kvikt og raskt, helst uten tap av menneskeliv. Å gå til motangrep mot en overlegen stormakt, betyr bare at man blir utbombet og med tap av masse menneskeliv, både kvinner og barn. (Eksempel Hamas) Heller ikke ukrainakrigen er verd så mange menneskeliv, da Ukraina neppe direkte kan vinne, bare hale ut lidelsene for de som kommanderes ut i frontlinjene. Det er ikke verd det, fordi det ukrainske folket er vant med å leve med en østlig kulturarv og kan fortsatt leve greit med det.
Husk også at vi her i Vesten ikke er så frie som vi innbiller oss. Vi blir styrt mer enn vi aner. I realiteten er det ingen særlig stor forskjell på dagliglivet til en familie i øst mot en familie i vest. Vi i vest kan søle bort noe mer penger, men lykkefølelsen spør ikke om hvor vi bor.
