oss 150 kroner!
Den 23. oktober 2025 – Ungarns nasjonaldag til minne om det anti-sovjetiske opprøret i 1956 – deltok hundretusenvis av ungarere i den årlige «fredsmarsjen» (Békemenet) i Budapest.
Arrangementet, som ble organisert av tilhengere av statsminister Viktor Orbán og hans regjerende parti Fidesz, var en massiv demonstrasjon av nasjonal enhet mot EUs krigsplaner knyttet til den pågående Russland-Ukraina-konflikten. Den markerte den 14. utgaven av marsjen, som arrangørene hevdet var den største noensinne, med anslag fra 200.000 til over 500.000 deltakere.
Demonstrasjonen startet rundt klokken 09.00 på Elvis Presley-plassen (nær Donau) og hovedprosesjonen startet klokken 11.00. Den snodde seg gjennom sentrum av Budapest, krysset Margaretabrua, passerte Nyugati-plassen og Alkotmány-gaten, og kulminerte på Kossuth-plassen foran parlamentsbygninga.
Deltakerne marsjerte langs breddene av Donau, sang patriotiske sanger og ropte slagord som «Framover, ungarere!» og «Framover, Fidesz!». Publikum viftet utelukkende med ungarske flagg og fredssymboler, og unngikk bevisst EU-, ukrainske eller LGBTQ+-bannere for å understreke nasjonal suverenitet.
Plakater bar budskap som «Vi vil ikke dø for Ukraina» og «Ungarn sier nei til krig!». Arrangementet hadde en livlig, familievennlig atmosfære, med levende musikk, kor og fokus på «samhold, fred og harmoni for alle nasjoner».
Orbáns tale
Statsminister Orbán holdt en hovedtale på Kossuth-plassen, der han gjentok Ungarns nei til å involvere seg militært eller økonomisk i Ukraina-krigen. Han uttalte: «Ungarn sier NEI til krig! Vi vil ikke dø for Ukraina, og vi vil ikke sende barna våre til slakteriet etter ordre fra Brussel».
Orbán framhevet marsjen som en avvisning av EUs politikk som akselererer Ukrainas tilknytning til EU og finansierer våpenleveranser, og posisjonerte Ungarn som en forsvarer av dialog og fred midt i det han kalte «Brussels militære planer».
Marsjen tjente to formål: en massemobilisering til støtte for Fidesz før parlamentsvalget i april 2026 og et direkte motargument mot EUs press på Ungarn angående landets holdning til Ukraina.
Orbáns regjering har gjentatte ganger nedlagt veto mot eller utsatt EUs hjelpepakker til Kiev, med den begrunnelse at de eskalerer konflikten og truer Ungarns nøytralitet. Årets arrangement fikk ekstra oppmerksomhet etter et nylig EU-toppmøte i København, hvor pro-ukrainske forslag ble debattert, og midt i rapporter om et avlyst potensielt Trump-Putin-møte i Budapest som Orbán hadde sett på som en diplomatisk seier.
Rivaliserende demonstrasjoner fant sted samme dag, noe som understreket Ungarns polariserte politikk. Opposisjonsleder Péter Magyar (fra sentrum-høyre partiet Tisza) holdt et separat anti-regjeringsmøte i sentrum av Budapest seinere på ettermiddagen, der flere tusen protesterte mot korrupsjon, inflasjon og regjeringa til Orbán.
