Snikende innføring av beredskapsfullmakter ville innskrenke demokratiske rettigheter

0
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg i NRK Debatten.

(Opprinnelig utgitt 9. april 2024. Vi tar den fram igjen for å vise at det på ingen måte var ukjent at regjeringa var i ferd med å innføre et totalitært lovverk.)

Professor Hans Petter Graver skriver i en kronikk i Aftenposten:

Nye krisefullmakter for regjeringen: Forslaget bekrefter min frykt

Så får vi altså en snikende innføring av beredskapsfullmakter. Frykten etter pandemien var at den ville bli mønsterdannende for myndighetenes rettslige handlefrihet i kriser. Frykten ble ikke mindre da Stortinget, etter forslag fra regjeringen, vedtok en generell og permanent forskriftshjemmel om isolering og smittekarantene i smittevernlovens paragraf 4–3 a.

Det ble gjort uten en bred og demokratisk evaluering og gjennomgang av hvordan behovet for handlekraft bør balanseres opp mot demokratiske og juridiske garantier. Nå følger neste skritt.

Departementet foreslår en fullmaktslovgivning om sivil arbeidskraftberedskap som skal gi «rammer for regulering av det sivile arbeidslivet» når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Og som samtidig sikrer «tilstrekkelig fleksibilitet slik at tiltak kan tilpasses behovene i den konkrete situasjonen».

Regjeringen skal få fullmakt til følgende:

  • å regulere adgangen til å etablere eller avslutte arbeids- og tjenesteforhold
  • fastsette endringer i offentlig, kollektiv eller individuell regulering av arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet og retten til ferie og permisjon
  • suspendere retten til arbeidskamp
  • pålegge enhver person mellom 18 og 72 år arbeidsplikt

Regjeringen skal kunne gi forskrift om unntak fra bestemmelser i forvaltningsloven.

Uavhengig av om landet er i krise, kan regjeringen gi forskrift om at klage over vedtak om forhåndsutskriving og opplysningsplikt ikke medfører utsatt iverksetting av vedtaket.

Regjeringen skal også kunne gi forskrifter som innskrenker retten til domstolskontroll og behandlingen av saker for domstolene.

Og Graver tilføyer:

Det departementet ikke sier, er at forslaget i betydelig grad vil svekke den parlamentariske og rettslige kontrollen med regjeringens bruk av beredskapsfullmaktene.

Høring om forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven

Regjeringa sendte forslaget ut på høring 15. januar og høringsfristen er 15. april.

Du kunne sende inn høringssvar her.

Trenger du inspirasjon kan du hente den i artikkelen til Hans Petter Graver eller i høringssvaret fra Foreningen Lov og Helse.

Det var til da veldig få som hadde sendt inn svar.

Hans Petter Graver var en av de aller første som så hvor man da var på vei da rettsstaten ble satt til side til fordel for smittevernstaten.


Se også:

Snikinnføring av nye unntakslover

Kommentar:

Det er interessant å lese forarbeidene til lovforslaget. Der henter man inspirasjon fra Storbritannia, som jo er kjent for å gå raskt i totalitær retning, og ut over de skandinaviske land viser man til to av de aller mest totalitære EU-landene Estland og Litauen, som også har innført en slik lovgivning. Man vet hva man har gjort, og sporene skremmer.

Eks-forsvarstopp advarer mot ny norsk lov: – Intet mindre enn farlig

Og for all del se professor Benedikte Moltumyr Høgberg feie gulvet med regjeringspolitikerene og forslaget deres i NRK Debatten.

Forrige artikkelTre overraskende ting ved koronaepidemien
Neste artikkelWHO-data avslører at globale COVID-19-dødsfall skjøt i været etter massevaksinering
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).