oss 150 kroner!
Den multipolare verden vil bli født når den geopolitiske vekten i Asia, Afrika og Latin-Amerika samsvarer med deres økende økonomiske vekt.
Other News, 14. april 2025
Filosof og politisk fange i det fascistiske Italia, Antonio Gramsci, skrev og erklærte fra sin celle etter første verdenskrig: «Krisen består nettopp i det faktum at det gamle er døende og det nye ikke kan fødes; i dette interregnum* dukker det opp et stort utvalg av sykelige symptomer».
*(Interregnum er den tiden som går mellom et statsoverhodes avgang og etterfølgerens tiltredelse. Kilde: interregnum – Store norske leksikon O.a.)
Et århundre senere er vi i et nytt interregnum, og de sykelige symptomene er overalt. Den USA-ledede ordenen er avsluttet, men den multipolare verden er ennå ikke født. Den presserende prioriteten er å føde en ny multilateral orden som kan bevare freden og veien til bærekraftig utvikling.
Vi er på slutten av en lang bølge av menneskehetens historie, som begynte med reisene til Christopher Columbus og Vasco da Gama, for mer enn 500 år siden. Disse reisene innledet mer enn fire århundrer med europeisk imperialisme, som toppet seg med Storbritannias globale dominans fra slutten av Napoleonskrigene (1815), til utbruddet av første verdenskrig (1914).
Etter andre verdenskrig gjorde USA krav på kappen som verdens nye hegemon. Asia ble skjøvet til side i løpet av denne lange perioden. Ifølge mye brukte makroøkonomiske beregninger, produserte Asia 65 prosent av verdensproduksjonen i 1500, men i 1950 hadde denne andelen sunket til bare 19 prosent (sammenlignet med 55 prosent av verdens befolkning).
I løpet av de 80 årene siden 2. verdenskrig gjenvant Asia sin plass i den globale økonomien. Japan ledet an med rask vekst på 1950- og 1960-tallet, etterfulgt av de fire «asiatiske tigrene» (Hong Kong, Singapore, Taiwan og Korea) som begynte på 1960- og 1970-tallet, og deretter av Kina fra rundt 1980, og India fra rundt 1990.
Per i dag utgjør Asia rundt 50 prosent av verdensøkonomien, ifølge IMFs beregninger.
Den multipolare verden vil bli født når den geopolitiske vekten i Asia, Afrika og Latin-Amerika samsvarer med deres økende økonomiske vekt. Dette nødvendige skiftet i geopolitikken har blitt forsinket, ettersom USA og Europa klamrer seg til utdaterte privilegier, innebygd i internasjonale institusjoner og til deres utdaterte tankesett.
Selv i dag mobber USA Canada, Grønland, Panama og andre land på den vestlige halvkule og truer resten av verden med ensidige tariffer og sanksjoner, som åpenbart er i strid med internasjonale regler.
Asia, Afrika og Latin-Amerika må holde sammen for å heve sin kollektive stemme og sine FN-stemmer, for å innlede et nytt og rettferdig internasjonalt system. En avgjørende institusjon som trenger reform er FNs sikkerhetsråd, gitt dets unike ansvar i henhold til FN-pakten for å bevare freden.
De fem permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd (P5) – Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA – gjenspeiler verden i 1945, ikke i 2025. Det er ingen permanente latinamerikanske eller afrikanske seter, og Asia har bare ett permanent sete av de fem, til tross for at det er hjemsted for nesten 60 % av verdens befolkning.
Gjennom årene har mange nye mulige permanente medlemmer av FNs sikkerhetsråd blitt foreslått, men de eksisterende P5 har holdt fast ved sin privilegerte posisjon.
Den riktige restruktureringen av FNs sikkerhetsråd vil bli forhindret i årene som kommer. Likevel er det en avgjørende forandring som er innen umiddelbar rekkevidde og som vil tjene hele verden.
Uansett målestokk fortjener India udiskutabelt et permanent sete i FNs sikkerhetsråd. Gitt Indias enestående merittliste innen globalt diplomati, vil landets opptak i FNs sikkerhetsråd også heve en avgjørende stemme for verdensfred og rettferdighet.
På alle punkter er India en stormakt. India er verdens mest folkerike land, etter å ha gått forbi Kina i 2024. India er verdens tredje største økonomi målt til internasjonale priser (kjøpskraftparitet, PPP), med 3,5 billioner dollar, bak Kina (40 billioner dollar) og USA (30 billioner dollar) og foran alle de resterende land.
India er den raskest voksende store økonomien i verden, med en årlig vekst på rundt 6% per år. Indias BNP målt i kjøpekraft (PPP) vil sannsynligvis overgå USAs innen midten av århundret. India er en atomvåpennasjon, en digital teknologiinnovatør og et land med et ledende romprogram.
Ingen andre land nevnt som kandidat til et permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, kommer i nærheten av Indias legitimitet for et sete.
Det samme kan sies om Indias diplomatiske tyngde. Indias dyktige diplomati ble vist av Indias suverene ledelse av G20 i 2023. India klarte behendig et enormt vellykket G20, til tross for den bitre splittelsen i 2024 mellom Russland og NATO-landene.
Ikke bare oppnådde India en G20-konsensus; landet skapte historie ved å ønske Den afrikanske union velkommen til et nytt permanent medlemskap i G20.
Kina har dratt føttene etter seg med å støtte Indias permanente sete i FNs sikkerhetsråd, og vokter sin egen unike posisjon som den eneste asiatiske makten i P5. Likevel vil Kinas vitale nasjonale interesser bli godt tjent og styrket av Indias oppstigning til et permanent sete i FNs sikkerhetsråd.
Dette er spesielt tilfelle gitt at USA gjennomfører et siste forsøk og ondskapsfull innsats, gjennom tariffer og sanksjoner, for å blokkere Kinas hardt opptjente økning i økonomisk velstand og teknologisk dyktighet.
Ved å støtte India til fast plass i FNs sikkerhetsråd, vil Kina fastslå på avgjørende vis, at geopolitikk blir omformet for å gjenspeile den sanne multipolare verden. Mens Kina vil skape en asiatisk likemann i FNs sikkerhetsråd, vil det også vinne en viktig partner for å overvinne USAs og Europas motstand mot geopolitiske endringer.
Hvis Kina krever Indias permanente medlemskap i FNs sikkerhetsråd, vil Russland umiddelbart være enig, mens USA, Storbritannia og Frankrike også vil stemme for India.
USAs geopolitiske raserianfall de siste ukene – å forlate kampen mot klimaendringer, angripe bærekraftsmålene og innføre ensidige tollsatser i strid med sentrale WTO-regler – gjenspeiler de virkelig «sykelige symptomene» på en døende gammel orden. Det er på tide å gjøre plass for en virkelig multipolar og rettferdig internasjonal orden.
Denne artikkelen er fra Other News, gjengitt av Consortium News:
Jeffrey Sachs: Birthing a New International Order
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Richard D. Wolff and Michael Hudson: China Strikes Back as Trump Ignites New Tariff War!
Prof. Glenn Diesen : Ukraine, Tariffs, and Europe.
Is the West Sabotaging Itself? | Trump, Iran & Yemen’s Fightback | Alex Krainer
Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommissær for FNs bredbåndskommisjon for utvikling. Han har vært rådgiver for tre FN-generalsekretærer, og fungerer for tiden som SDG-talsmann under generalsekretær Antonio Guterres. Sachs er forfatter av A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism (2020). Andre bøker inkluderer: Building the New American Economy: Smart, Fair, and Sustainable (2017) og The Age of Sustainable Development (2015) med Ban Ki-moon.
