Britisk etterretning forsøkte å kneble Vestens fremste Russland-akademiker

3. april 2025

Lekkede dokumenter viser britiske etterretningsoperatører som kurtiserer britiske politikere, for å bringe akademikere som uttrykker skepsis til Londons innsats i stedfortrederkrigen i Ukraina, til taushet. Et av målene, Richard Sakwa, mener kampanjen resulterte i virkelig trakassering.

The Grayzone, 1. april 2025

Lekkede e-poster gjennomgått av The Grayzone, avslører et britisk etterretningskomplott på høyt nivå, for å sverte og bringe britiske statsvitere som Richard Sakwa, til taushet. Sakwa er allment ansett som en av de fremste autoritetene på Russland i den engelsktalende verden.

I en e-post fra mars 2022, med tittelen «Russere på våre universiteter», beskyldte den britiske, militære etterretningsoffiseren og tidligere senior NATO-rådgiver Chris Donnelly, Sakwa for å være en russisk «sympatisør» som «gradvis brøt dekning», og insisterte på at professoren var «altfor godt informert om russisk strategi til å bare bli kalt ‘en nyttig idiot’». En annen e-post avslører at Donnelly fantaserer om å offentlig avsløre Sakwa for å være «finansiert av russiske enheter» – en påstand professoren benekter hardnakket.

Donnelly fyrte av e-postene bare to uker etter Storbritannias daværende utdanningsminister Nadhim Zahawi, lovet at den britiske regjeringen «allerede var på saken og kontakter [deres] universiteter», etter å ha blitt spurt om den britiske regjeringen ville gripe direkte inn for å stoppe antikrig-akademikere fra å «opptre som nyttige idioter for president Putins grusomheter i Ukraina».

The Grayzone har tidligere avslørt Donnelly som en nøkkelfigur bak en hemmelig britisk militær- og spioncelle kalt Project Alchemy, som ble opprettet tidlig i 2022 for å holde Ukraina i kamp «for enhver pris». En kjernekomponent i denne innsatsen var å kneble journalistiske stemmer og medier – inkludert The Grayzone – ansett som en trussel mot Londons kontroll over stedfortrederkrigens narrativ.

De nylig avslørte meldingene viser at Donnelly utførte lignende operasjoner også i den akademiske verden. Selv om professor Sakwa lenge har utfordret dominerende vestlige fortellinger om Putins Russland, og kritisert både NATOs voldsomme ekspansjonisme og dens avvisning av å inkludere Moskva i den europeiske sikkerhetsstrukturen etter Sovjetunionens kollaps i 1991, ble han effektivt sett fjernet fra mainstream-debattene om konflikten, siden stedfortrederkrigen i Ukraina brøt ut.

De lekkede e-postene antyder sterkt at den direkte intervensjonen fra Donnelly, en kjent britisk etterretningsressurs, kan ha vært ansvarlig for å marginalisere Sakwa. Meldinger viser at Donnelly kontaktet innflytelsesrike britiske lovgivere for å utrydde «innflytelsen» til Sakwa, som han kalte sitt mål «nummer én», samtidig som han oppfordret til svartelisting av andre akademikere som kunne avsløre ubeleilige sannheter om konflikten i Ukraina.

Donnellys besluttsomhet om å bringe professoren til taushet, strakk seg tilsynelatende utover varigheten av konflikten. Privat bekymret han seg for at så snart «kampene avtar» i Ukraina, vil «forsonere» «begynne å snakke om å oppheve sanksjonene», og «denne verdens sakwaer vil stå i spissen for bestrebelsene for å endre vestlig strategi». Med andre ord, selv da krigen endte i fiasko for Kiev og dets stedfortreder-støttespillere, ville Connelly og hans medarbeidere forbli fast bestemt på å forhindre enhver offentlig revurdering av Vestens forhold til Russland.

«NB Richard Sakwa er viktig fordi hans kunnskap om russisk politikk er veldig høy. Han er utvilsomt en motstander og majoriteten av britiske studenter og politikere på junior/mellomnivå, vil sannsynligvis ta ham veldig seriøst, ikke minst på grunn av hans dype kunnskap om emnet.» (O.a.)

Sakwa er «en utvilsom motstander» som blir tatt «veldig seriøst»

Mens professoren nylig ble svertet som en forsvarer av Kreml og selger av «desinformasjon», i visse kretser, har Sakwas verk historisk sett fremkalt glødende anmeldelser i hovedstrømsmedier. . Før stedfortrederkrigen i Ukraina brøt ut, vurderte Council on Foreign Relations’ eget tidsskrift – Foreign Affairs, professorens bok som dissekerer Russiagate-svindelen, og det beskrev nylig hans 2024-avhandling om opprinnelsen til Ukraina-konflikten, som «veltalende og overbevisende». Det var åpenbart Sakwas troverdighet og formidable kunnskapsmengde som gjorde ham til et mål for britisk etterretning, etter krigsutbruddet i Ukraina.

I e-poster utvekslet med James Sherr, en karriereansatt i tenketanken som en gang ledet Russland- og Eurasia-programmet, ved den britiske regjeringstilknyttede tenketanken Chatham House, uttrykte Donnelly ubehag over utsiktene til at Sakwas ideer skulle nå et påvirkelig vestlig publikum. Donnelly advarte Sherr om at Sakwas «kunnskap om russisk politikk er veldig høy», og gjorde ham til «en utvilsom motstander», som «flertallet» av britiske studenter og politikere på «junior-/mellomnivå» sannsynligvis ville ta «veldig seriøst».

Sherr svarte at han «ikke var i tvil» om at Sakwa var «på Kremls lønningsliste», men insisterte på at akademikeren kritiserte NATO-utvidelsen «ikke [for] penger», men «av hat mot USA». Hvis det var «harde bevis» for at Sakwa var «finansiert av russiske enheter, da burde dette gjøres kjent», la Sherr til, men selv om det hadde eksistert opptak av Vladimir Putin personlig, «som skrev [Sakwa] en sjekk over middagen … vil University of Kent fortsette å ansette ham, og han vil fortsette å bli beundret av de som forguder ham».

Donnelly var enig i vennens falske vurdering, men lot seg tydeligvis ikke avskrekke fra å forfølge Sakwa, og sa til Sherr: «Vi kan prøve!». Han la til at Andrew Monaghan, en annen akademiker som lenge hadde advart om farene ved militær konfrontasjon med Russland, ikke hadde blitt hørt fra «på en stund», og spurte Sherr: «Hvem andre skal vi holde øye med?» En dag senere stilte Donnelly det samme spørsmålet til sin mangeårige medarbeider Victor Madeira, en akademiker nært knyttet til tidligere MI6-sjef Richard Dearlove.

Dette etterfulgte en annen e-post fra Donnelly til det konservative parlamentsmedlemmet Bob Seely, en haukete militærveteran og daværende medlem av parlamentets utenrikskomité. Donnelly spurte Seely om han var «bekymret for russisk innflytelse på våre universiteter», for «i så fall har jeg noe interessant materiale til deg». Donnelly videresendte den uoppfordrede e-posten til Madeira og skrøt av: «Jeg kan få en mulighet til å få dette adressert», og skrøt av at han snart ville diskutere emnet med den daværende lederen av det britiske parlamentets utdanningskomité.

«…celler i det britiske regjeringsapparatet … som undergraver de grunnleggende prinsippene i britisk demokrati».

I kommentarer til The Grayzone, sa Sakwa at Donnellys handlinger var «ekstremt urovekkende», og antydet at e-postene indikerer at «det er celler i det britiske regjeringsapparatet som jobber på måter som undergraver de grunnleggende prinsippene for britisk demokrati, toleranse for divergerende politiske synspunkter, og oppmuntring til åpen debatt og dialog».

Professoren hevder at «ved å baktale akademikere og samfunnsaktivister», undergraver Donnelly og hans samarbeidspartnere «nettopp verdiene som de tilsynelatende prøver å forsvare», og «praktiserer skyld ved assosiasjon».

«Antakelsen [at] det å stille spørsmål ved offisiell politikk i et bestemt anliggende, må være motivert av hensyn til leiesoldat-virksomhet, i dette tilfellet å være lønnet av Moskva, er en forferdelig manifestasjon av McCarthyismen vi hadde håpet vi la bak oss med slutten på Den kalde krigen», legger Sakwa til.

«Faktisk viser det [at] Den kalde krigen II potensielt er farligere enn den første, med forsøket på å sverte omdømmet til kritiske røster, og dermed antagelig svekke deres offentlige innflytelse. Dette er ikke bare moralsk og politisk galt i seg selv, men skader også muligheten for sammenhengende, informert og lidenskapsløs analyse, og svekker dermed sammenhengen i intelligent politikkutforming i sin helhet».

Da Sakwa trakk seg fra sin universitetsstilling i august 2022, var han uvitende om at britiske etterretningsoperatører hadde ført et komplott for å bringe ham til taushet i flere måneder. Nå lurer imidlertid professoren på om en hendelse som skjedde to måneder tidligere, kan ha vært relatert. I juni samme år ble det organisert et arrangement av antikrigsbevegelsen i Canterbury, hvor Sakwa var gjestetaler. «Til vår forbauselse demonstrerte rundt 20 ukrainere og medarbeidere på møtet, med bannere som fordømte meg og arrangøren», sa han til The Grayzone.

I stedet for å bli avvist, ble demonstrantene invitert inn – «minus plakater», bemerket Sakwa. Men «de fortsatte deretter med å prøve å forstyrre møtet», inntil lederen av arrangementet advarte dem, «om at dersom deres antidemokratiske oppførsel fortsatte, da ville de bli bedt om å dra». Etter advarselen fortsatte arrangementet i fred. Sakwa sa at «de fleste» deltakerne følte at hans tale, «fant den passende balansen mellom sympati for det ukrainske folkets situasjon, og politisk analyse av situasjonen».

Hendelsen ville sannsynligvis ha endt der, men motdemonstranter grep til flygeblader, som krevde en offisiell granskning av den alltid mystiske Butsja-hendelsen, som ble distribuert av en annen deltaker. Ukrainske tjenestemenn og deres britiske støttespillere anklager russiske styrker for å ha utført en massakre på uskyldige sivile i byen Butsja, men har blokkert forsøk på etterforskning av FN, og nektet å offentliggjøre navnene til påståtte ofre.

Mens Sakwa mener at oppfordringer om en slik etterforskning, «ikke er urimelige», sa han at han ikke hadde noe å gjøre med produksjonen av flygebladene, og var uvitende om innholdet på det tidspunktet. Han fikk først vite om flygebladenes eksistens da en av de ukrainske aktivistene som forstyrret arrangementet, anklaget ham for å tolerere «konspirasjonsteorier», noe som førte til at University of Kent åpnet en intern granskning.

«Til University of Kents ære avviste de enhver potensiell anklage om uredelighet, og forsvarte prinsippet om ytringsfrihet. Institusjonen levde opp til sitt rykte for kollegialitet og det robuste forsvaret av akademisk frihet», sier Sakwa. «Den første anklagen var imidlertid klart hevngjerrig og ondsinnet, og viser faren for at ‘Ukraina-syndromet’ skader kvaliteten på samfunnslivet i England».

I dag lever «Ukraina-syndromet» fortsatt i beste velgående i Storbritannia, der statsminister Keir Starmer stolt erklærer sitt ønske om å utplassere tropper og fly til Kiev for å delta i fiendtligheter, til tross for britiske militærsjefers advarsel om at London mangler menn og materiell til å vurdere et slikt oppdrag. En deprimerende offisiell gjennomgang av den britiske hæren, har fått lederen for Financial Times’ redaksjonsråd til å konkludere med, at «deres styrker ville slite med å utkjempe en europeisk krig som varer mer enn noen få uker».

Mens Richard Sakwa og andre virkelige eksperter på regionen advarte over mange år, at det å forvandle Ukraina til en antirussisk bastion ville føre til katastrofe for alle involverte, vendte vestlige ledere seg i stedet til de paranoide uttalelsene fra spioner som Chris Donnelly, for veiledning om hvordan de skulle reagere på Moskvas kraftig uttalte motstand mot at Ukraina blir med i NATO. Og før de krigerske planene til Donnelly og hans kadre kunne diskrediteres, sørget de for at ingen ville være igjen til å avsløre dem.

Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone: