oss 150 kroner!
I sitt nye brev til investorene dumper toppsjefen i BlackRock både «det grønne skiftet», kvoteringsregler og de såkalte «bærekraftsmålene». Dette har tidligere vært flaggsaker for BlackRock, og Larry Fink har også stilt seg bak dem gjennom World Economic Forum.
Forbes skriver:
Administrerende direktør Larry Fink publiserte sitt årlige styrelederbrev til investorer. Etter flere år som talsmann for dette, begynte Fink i 2024 å trekke tilbake støtten til ESG (environmental, social, and governance) miljø, sosialt og global styring som en prioritet. I 2025 var ESG, bærekraft, klimaendringer og DEI (Diversity, equity, and inclusion) spesielt fraværende da han presset på for mer energiproduksjon og mer utbygging av kjernekraft.
2025: Larry Fink on economic growth and prosperity
BlackRock Inc. forvalter en samlet portefølje på over 11,6 billioner dollar (11.600 milliarder), og er verdens største kapitalforvalter, noe som gir dem en stor stemme i internasjonal politikk og reaksjoner fra bedrifter. Fink, BlackRocks grunnlegger og administrerende direktør, var en tidlig talsmann for ESG og stakeholder kapitalisme (interessentkapitalisme), en tilnærming til forpliktelser som vurderer bredere konsekvenser for samfunnet og miljøet når de tar forretningsbeslutninger. Imidlertid gjorde konservative innsigelser mot klimapolitikk og mangfold, rettferdighet og inkludering, spesielt når det gjelder LHBTQ+-spørsmål. Da konservative begynte å gå imot ESG i 2023, eskalerte kritikken av BlackRock og Fink raskt.
Som svar på den konservative motstanden uttalte Fink at han ikke lenger vil bruke begrepet ESG, siden det hadde blitt for politisk. I styrelederens brev til investorer fra 2024 unngikk Fink uttrykket ESG, og valgte i stedet begrepene interessentkapitalisme, bærekraftig investering eller klimainvestering. Ikke noe av dette ble imidlertid nevnt i brevet fra 2025, noe som indikerer en ytterligere distansering fra disse temaene.
I brevet fra 2024 introduserte Fink et nytt begrep – energipragmatisme. Fink forklarte at det er en balanse mellom «energiovergang» til fornybar energi (les: «det grønne skiftet») som en del av det globale presset for å møte klimaendringer, og behovet for «energisikkerhet» ansporet av Russlands invasjon av Ukraina.
I 2025 flyttet fokuset på energi til behovet for mer utvikling, spesifikt rettet mot de altfor tyngende regulatoriske kravene og konsesjonsprosessen. «I både USA og EU tar det vanligvis lengre tid å tillate infrastrukturprosjekter enn å konstruere dem. En høyspentledning kan ta 13 år å bli godkjent – noe Kina gjør på en fjerdedel av tiden».
Det er mye mer å hente ut av brevet fra Larry Fink, fordi det her er snakk om både en nokså aggressiv kursendring og for de målene som den rikeste finanskapitalen setter seg for de kommende to tårene. Brevet bør derfor studeres grundigere.
Også EU trapper ned på klimamålene
Nesten umerkelig forandrer også EU-kommisjonen kurs, selv de som har vært helt fanatiske fanebærere for «det grønne skiftet».
Kommisjonen ønsker å beholde et mål for 90 prosent utslippskutt, men vil endre hvordan landene beregner framgangen sin, skriver Politico.
Tjenestemenn i kommisjonen snakker om en «ikke-lineær» vei mellom EUs 2030-mål for utslippskutt på 55 prosent og 2040-målet – i stedet for en rett linje. Det betyr å slakke ned på tempoet og utsette ubehagelige problemer til seinere en gang.
EU-kommisjonen vet at deres «grønne skifte» blir stadig mer upopulært, så nå prøver de å sukre pillene.
Politico skriver:
Kommisjonen vurderer også å la land kjøpe karbonkreditter på nye internasjonale markeder. Det vil tillate EU-land å finansiere et prosjekt som reduserer utslippene i ett land – for eksempel et avskogingsprogram eller et mer effektivt industrianlegg – i bytte mot kreditter som teller mot det lokale målet. Disse karbonmarkedene blir sett på som en nøkkelmåte for å øke ren energiprosjekter i fattigere land, men har også pådratt seg kritikk for å være vanskelig å være politi for å sikre at forurensningsreduksjonene faktisk har skjedd.
Hvis dette blir den nye kursen fra EU, kan selv det EU-lojale Norge «oppfylle klimamålene» ved å regne inn skogens rolle i klimaregnskapet.
Manipulasjon med de såkalte «karbonkredittene» er en annen måte å omgå de mer og mer uoverstigelige klimamålene på. Som vi har vist mange ganger er «klimakreditter» svindel fra ende til annen, og nå blir de det i enda høyere grad.
Ikke noe av det EU-kommisjonen har trumfet gjennom av typen vindkraftindustri eller «karbonlagring» eller hydrogenproduksjon har hatt noen som helst registrerbar betydning for klimaet. Det har ryddet vei for et teknokratisk, anti-menneskelig og anti-natur regime og gitt massevis av muligheter for smarte spekulanter til å stikke av milliardprofitter på prosjekter som aldri vil bli lønnsomme.
Nå later det altså til at verdens rikeste investeringsfond har fått nok og at de vil legge føringer som garantert vil få politiske konsekvenser.
