oss 150 kroner!
Snart tid for landbruksforhandlinger igjen; vil nedleggelsen av gårder fortsette og får dette noe å si for matvareprisene?
Det er lagt opp til at et felles krav fra Bondelaget og Norsk Bonde og Småbrukarlag blir overlevert til staten fredag 26. april, da starter forhandlingene og årets Jordbruksoppgjør.
Påska blir nok travel for de sentrale tillitsvalgte i de to organisasjonene, da skal de to organisasjonenes krav sys sammen til et felles krav.
(Bilde fra pressekonferanse Jordbruksoppgjøret 2024 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-jordbruksoppgjoret-2024/id3039655/ )
Som jeg har skrevet om tidligere var det mange som venta at vi skulle gå inn i vårens forhandlinger med et rett tallgrunnlag i bunn, men det skjedde ikke.
Den 6. mars skreiv jeg denne artikkelen: Kjære bønder – dere er snytt på nytt
Fredag 08.03.24 la regjerningen fram en stortingsmelding som både skulle tidfeste bøndenes opptrappingsplan med rett tallgrunnlag samt komme med en plan for å nå 50% sjølforsyning.
Regjeringen hadde muligheten til å jamstille bonden på faglig rett tallgrunnlag og den 18.april 2024 sto flere partier klare for å gi regjeringen et flertall for dette. Dette ønsket ikke den sittende regjering den gang og i stedet ble det flertall for å utsette saken til februar i år. Målet om 50% selvforsyning ble derimot vedtatt og stortingsmelding 11 ble allikevel gjeldene i påfølgende jordbruksoppgjør.
Det har derfor det siste året blitt jobbet iherdig fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag for at bonden skal bli jamstilt med andre i samfunnet på et faglig rett tallgrunnlag.
Dagen før Senterpartiet gikk ut av regjering den 3. februar valgte sittende landbruksminister Pollestad å danne flertall mellom regjeringen og Venstre, Pasientfokus og KrF. Stikk i strid med tidligere planer om å danne bredt flertall som skulle stå seg for framtiden så gikk regjeringen til partier som sliter med å holde seg over sperregrensa og dannet et flertall for noe som ikke er annet enn et signal til landbruket om avvikling.
I februar i 2024 skrev Bondebladet dette: Gjennomsnittlig jordbruksinntekt i 2023 ble 257 300 kroner, 6 prosent lavere enn året før. Dårligere avlinger og økte kostnader oppgis som hovedforklaringer.
Nye tall fra SSB viser at det ble en kraftig nedgang i gårdbrukernes inntekter i 2023. I gjennomsnitt hadde norske gårdbrukere da en jordbruksinntekt på 257 300 kroner, mot 275 100 kroner I 2022. Bondeinntekten falt dermed drøyt 6 prosent i denne perioden.
– Et svakere avlingsår og økte kostnader førte til en reduksjon av gjennomsnittlig jordbruksinntekt fra 2022 til 2023, sier seksjonssjef Dagfinn Sve i SSB.
https://www.bondebladet.no/norske-bonders-inntekt-falt-med-6-prosent-i-2023/s/5-150-105233
Men bondens inntekt har lite å si for matprisene. De økte matprisene har vært tema i mang en nyhet i det siste og på Debatten i NRK tirsdag 25.3.
https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202503/episode/NNFA51032525
Det alle nå bør ha fått med seg er at det IKKE er bonden som har fått mer for sine råvarer, men at det er noen ganske få som stikker av med enorm fortjeneste. Matmarkedet i landet vårt er kontrollert av noen få selskaper.
Det er Norgesgruppen, Coop Norge og Reitan Retail.
Norgesgruppen driver Kiwi, Meny, Joker, Spar og Eurospar de har en markedsandel på ca. 44% og eies av Johan Johannson og familien, gjennom Joh. Johannson Handel AS.
De eier også ASKO (grossist) og kontrollerer hele verdikjeden.
Så har vi COOP NORGE SA som driver Obs, Extra, Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked. De har en markedsandel på ca. 29,7 % og er på papiret eid av ca 2,6 millioner medlemmer, og styres av 58 samvirkelag og deres styrer.
I mai 2021 hadde Nettavisen Økonomi en kritisk artikkel om en av lederne i Coop Torbjørn Skei fra Coop Midt-Norge som hadde 12,4 millioner i godtgjørelse i 2020.
REITAN RETAIL, Rema 1000, Narvesen, 7-Eleven har en markedsandel: ca. 22,9% og eies av Reitan-familien.
Disse 3 matvarekjedene kontrollerer over 90% av matmarkedet og bestemmer prisene på mat.
Resultatene fra 2024 kommer snart antakelig i april, men at det blir dårligere enn i 2023 vil jeg ikke tro. Så vi får følge med.
Norgesgruppen skriver på sin nettside: NorgesGruppen leverer solid vekst i 2024. Driftsinntektene økte til 118 milliarder kroner, en vekst på 5,2 prosent fra året før.
Tillitsvalgte I Norsk Bonde og Småbrukarlag er samlet i disse dager og Fylkesledermøtet i NBS har vedtatt to uttalelser den 27. mars:
Beredskap og samfunnssikkerhet
Levende bygder og levedyktige landbruksmiljø over hele landet er en grunnleggende
forutsetning for å nå målet om økt totalberedskap. Når økt beredskap er et
overordnet mål, må landbrukspolitikken bygge opp under dette målet.
Da må det legges til rette for et allsidig landbruk. Det må være bærekraftig økonomi i å dyrke frukt, bær, grønnsaker og korn på mindre arealer, i tillegg til grovfôr og forvaltning av utmark. Det må også tenkes nytt når det kommer til foredling og distribusjon.
Kalkulerte stordriftsfordeler må balanseres mot kortere fraktavstander i verdikjeden, slik at samfunnet blir mindre sårbart i en situasjon der forsyningslinjer blir brutt. Kunnskap om matproduksjon og operative system for lagring, foredling og salg fordelt over hele landet må prioriteres. Matberedskapen bør settes i system med militær beredskap, slik at forsyningslinjer for mat er ivaretatt i krigstid.
Regjeringa og Stortinget må vite hva de vil med matproduksjonen, det må settes mål og lages tallbaserte planer for hvordan Norge som nasjon skal nå de målene. Sjølforsyning er en naturlig del av disse konkrete målene. I likhet med Forsvaret som har beregnet og fått vedtatt 600 mrd. over en gitt tidsperiode, må også landbruket bygges opp til forsvarlig nivå for matberedskap.
Korn i nye områder. NBS har løsningen, Nils Kristen Sandtrøen!
Stortinget, unntatt FrP, ønsker 50 prosent sjølforsyning. Mat- og landbruksminister Sandtrøen tok på Landbruksdirektoratet kunnskapskonferanse i mars 2025 til orde for «å skyve kornproduksjon ut i stadig nye områder». Han sier videre at de er «stort potensial hvis vi legger en samlet klok strategi».
NBS bidrar gjerne med kloke løsninger og foreslår følgende:
Innfør prisnedskrivingstilskudd på korn ved hjemmemaling fra sone 5a og opp til 7. Tilskuddet tilfaller bonden i sin helhet.
Fordelene er mange.
Bønder i disse områdene har husdyr eller har tilgang på husdyrgjødsel. Med korn blir det bedre vekstskifte og bedre utnytting av husdyrgjødsel. Bruk av mer aktivt vekstskifte med korn vil kunne gi bedre grasavlinger i områder der arealene ofte er ekstensivt drevet for å «høste tilskudd». Dette kan legge grunnlag for høyere grovfôravlinger med bedre kvalitet, samt ei gulrot for å utnytte utmarksbeiter bedre, da innmarka drives bedre agronomisk med fokus på kvalitet på avlingen. Husdyrbonden bruker kornet til egne dyr og sparer innkjøpt kraftfôr. Halmen vil være et godt biprodukt til både strukturforing av drøvtyggervomma, til strø eller jordforbedring.
Hvis kornavlingen ikke går til modning, men må høstes til helsæd kan det gis et differensiert tilskudd i tillegg til AK-tilskuddet. F.eks. regnet ut av et snitt av siste tre års avling.
Tiltaket vil gi mindre transport av kraftfôr. Det vil gi korte, lokale forsyningslinjer, høyere, beredskap og høyere sjølforsyning. Norsk jordbruk er bruk av norsk jord. Norsk sjølforsyning er planter i Norge. Lokal sjølforsyning er lokale planter, i dette tilfelle lokalt korn i nye områder.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/uttalelser-fra-fylkesledermoetet
(Hva er helsæd? Helgrøde av korn, eller helsæd som det også kalles, blir gjerne sett på som en fiber- og stivelsesrik fôrressurs til kyr. Til forskjell fra tresking høstes og ensileres hele kornplanten, både stengel, blader og kornkjerner samlet, på lik linje med gras.)
Representantskapet i Norges Bondelag har vært samlet i to dager i forkant av årets jordbruksforhandlinger. Denne resolusjonen ble vedtatt på møtet i Norges Bondelags representantskap 27. mars 2025
Matproduksjon er beredskap
Verden har blitt mer uforutsigbar, og med det har matsikkerhet blitt en viktigere del av beredskapen. Norge må sikre stabile rammevilkår for egen matproduksjon, og forsyning av mat til egen befolkning.
Matproduksjonen i Norge forutsetter et effektivt tollvern. Tollvernet sikrer produksjon i hele landet. Uten toll vil store deler av norsk landbruk forsvinne, vi mister viktig verdiskaping i distriktene og hele verdikjeden for mat med tusenvis av arbeidsplasser vil rammes. Norge følger internasjonale handelsregler, og tollen justeres etter tilgjengelighet og markedssituasjon for å sikre forbrukerne i Norge sikker tilgang til mat og forutsigbare priser. Globale forsyningslinjer er mer utsatt enn før grunnet klimakrise, konflikter og geopolitisk uro. Dersom vi blir for avhengige av import, kan vi stå uten tilgang på nødvendige matvarer i krisetider.
Samfunnet og Stortinget har store forventninger til jordbruket. Vi skal øke den norske matproduksjonen for å oppnå målet om femti prosent selvforsyningsgrad. Samtidig er landbruk mer enn mat. Det er også et bidrag til landets forsvar, beredskap, bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet.
Økt selvforsyning og matsikkerhet forutsetter en høy løpende matproduksjon, basert på norske areal- og fôrressurser. Vi trenger at alle er med for å klare dette, hele landet må tas i bruk. Et landbruk med både store og små matprodusenter gjør oss best i stand til å produsere maten på en bærekraftig og klimavennlig måte. For landets beredskap, selvforsyning og bosetning må det tas kraftige grep for å sikre produksjon og økt produksjonsvolum i landbruket i Nord-Norge for fremtiden.
Inntektsopptrappingen må fortsette for å gi landbruket mulighet for inntekt og velferd på nivå med andre yrkesgrupper. Inntektsforskjellene internt i landbruket er også betydelige, årets oppgjør må løfte de produksjonene som ligger lavest. For å øke inntekter og selvforsyningsgraden er det avgjørende å lykkes i markedet. Økt konkurransekraft og et produksjonsvolum tilpassa etterspørselen, er nødvendig for å sikre et bærekraftig og robust norsk landbruk. Samvirkebasert markedsregulering reduserer bondens markedsrisiko og er en forutsetning for matproduksjon over hele landet, og er dermed et gode for forbruker
Grovfôrproduksjonene er bærebjelkene i distriktslandbruket og utnytter utmark, beite og grasarealene over hele landet. Sau og ammeku må prioriteres i årets oppgjør, og det skal lønne seg å drive godt, levere det markedet etterspør og bruke gårdens ressurser. Virkemidlene i jordbruksforhandlingene må spille på lag med markedet.
Økt produksjon av korn, grønt og potet er særlig viktig for å øke selvforsyningsgraden. Det er rom for mer norsk hvete i markedet, og det må stimuleres til mer hvetedyrking og bedre lagrings- og tørkekapasitet. Såkornberedskapen må styrkes. Det er betydelige muligheter for å øke verdiskapingen og selvforsyningen gjennom en fortsatt satsing på grøntsektoren. Det er avgjørende med rammebetingelser som bedrer markedsmulighetene for norsk potetproduksjon til konsum og industri. Også økologisk produksjon er en viktig del av det mangfoldet norsk landbruk skal levere.
Miljøkrav og de begrensningene det legger på planteproduksjon kan gi redusert matproduksjon og lavere selvforsyningsgrad. Jordbruksproduksjon medfører miljø- og klimaavtrykk, og jordbruket skal ta vårt ansvar for å redusere dette samtidig som vi opprettholder matproduksjon, men det forutsetter tilstrekkelig finansiering og kostnadsdekning.
Arbeidsdelinga i jordbruket skal sikre at areal som det er mulig å produsere matvekster på blir brukt til dette. Prisnedskrivningstilskudd er ryggraden i kanaliseringspolitikken, og bidrar til en spredt produksjon og verdiskaping videre i verdikjeden over hele landet.
Framtidens aktive bønder trenger forutsigbarhet og stabile rammer. Landbruket skal være en trygg arbeidsplass. Velferdsordninger skal være en sikkerhet for bonden. Dagens velferdsordninger er ikke godt nok tilpasset bondens behov, særlig knyttet til svangerskap, fødsel og i småbarnsfasen. For dagens aktive bonde og for å gjøre næringa attraktiv for ungdommen, må en styrke avløser- og velferdsordningene og tilgangen til avløsere i alle deler av landet.
Det er en sterk investeringsvilje i landbruket for å videreutvikle produksjonen, dyrevelferden, arbeidssituasjonen og ikke minst imøtekomme krav samfunnet setter til moderne jordbruksdrift. En styrking av investeringsvirkemidlene er avgjørende for at alle aktive bønder får lik tilgang på moderne driftsapparat og møte nye krav til klima, miljø og dyrevelferd.
Norsk dyrehelse er unikt god i verdenssammenheng. For å ivareta dyrehelsa er god veterinærdekning en forutsetning, sammen med systematisk arbeid med dyrehelse for eksempel gjennom en helsetjeneste for geit. Dyresykdommer kan gi dårligere dyrevelferd og redusert matproduksjon. Det trengs en styrking av støtteordningene for å redusere bondens kostnad og risiko ved å håndtere og bekjempe smitte i besetningen og beskytte mot smittespredning.
Landbruket er en del av løsningen på utfordringene storsamfunnet står overfor. Matproduksjon er forsvar, beredskap og bærekraft. Den aktive bonden er framtiden.
