oss 150 kroner!
Starmer har i det stille bestemt seg for å droppe Zelensky og stille opp bak Trumps planer om en fredsavtale.
Strategic Culture Foundation, 8. mars 2025
Statsminister Keir Starmers besøk til Washington var basert på en historisk invitasjon til president Trump, om å foreta et nytt statsbesøk til Storbritannia. Til tross for betydelig volum før besøket, blant de britiske hovedstrømsmediene, ble Ukraina knapt nevnt. Den kalde sannheten er at Starmer dropper Zelensky for å unngå toll.
Diplomatiets spissfindige kunst er ofte vanskelig å fatte for utenforstående. Da Keir Starmer besøkte Donald Trump i Det ovale kontor den 27. februar, var det en atmosfære av selskapelighet som motsa det noen anså for å ha vært et vanskelig forhold hittil. Ett høydepunkt var at statsministeren overrakte presidenten et brev fra Hans Majestet, kong Charles II.
Selv om det har tiltrukket seg få kommentarer, var Kongens brev til president Trump et diplomatisk mesterverk. En del av brevets første side ble fanget av en fotograf. Dette var ord ført i pennen av Hans Majestet selv, med hans særegne setningsoppbygging, snarere enn skrevet av en anonym komité av tjenestemenn i Downing Street 10. Det innledende andre avsnittet ser ut til å kun inneholde finesser om et mulig Trump-besøk til Skottland, men det var så mye mer.
Donald Trumps mor ble født i Skottland, og presidenten eier som kjent golfbaner der. Kongen gir en dypt personlig invitasjon til presidenten om å bo på Balmoral, den foretrukne residensen i Skottland, til Hennes avdøde majestet dronning Elizabeth II, og stedet hun døde. Det er også et tilbud om å besøke og bo på Dumfries House, som var Hans Majestets sete i Skottland før han besteg tronen, da hans kongelige tittel i Skottland var hertugen av Rothesay. Han nevner at underprivilegerte unge mennesker får opplæring i Huset, og mange ender opp med å jobbe på presidentens golf-etablissementer.
Skottland har en spesiell plass i hjertene til begge statsoverhodene. Og diplomati handler til syvende og sist om menneskelig forbindelse. Dette var kong Charles som henvendte seg til president Trump som en likeverdig, en jevnaldrende og en verdsatt venn. Og så nådestøtet, en invitasjon til et historisk andre statsbesøk, historisk fordi ingen amerikansk president har fått to statsbesøk.
President Trump ser ut til å verdsette formen for diplomati, minst like mye som dets innhold. Stilen og klassen i kong Charles’ brev står i sterk kontrast til den stridbare, ubarberte president Zelensky, som kranglet i Det ovale kontor den 28. februar.
Og teateret bak Keir Starmers overlevering av brevet til president Trump var utformet for å forsterke to oppfatninger. Den første var at Kongen fortsetter å betrakte USA som en kjær og betrodd venn. Den andre, og kanskje enda viktigere, at statsminister Starmer var budbringeren, ikke likemannen.
Noen britiske journalister refererte spøkefullt til statsminister Keir Starmers møte i Det ovale kontor torsdag 27. februar, som et møte med kongen. Det er klart at president Trump ikke er en monark, og han er heller ikke Elvis Presley. Men i det diplomatiske spillet mellom USA og Storbritannia er Hans Majestet Kong Charles II og president Trump jevnaldrende som statsoverhoder, og statsminister Starmer er mer en junior regjeringssjef. Selv om den første setningen i brevet ikke er helt synlig, takker Hans Majestet tydelig president Trump for å ha mottatt den britiske statsministeren – det vil si hans regjeringssjef – så kort tid etter innsettelsen.
Jeg tror ikke fremstillingen av dette vil ha gått presidenten hus forbi. Statsministeren fra Labour har hatt en dårlig start med Donald Trump. Kongens brev bringer de voksne tilbake i samtalen, på en måte som bare kan hjelpe Storbritannia med å reparere noen av skadene som er forårsaket.
Ved å invitere president Trump til Storbritannia, med all den pomp og prakt som Storbritannia tilbyr, som ingen andre land, ønsker den britiske regjeringen å omprioritere sitt handels- og investeringsforhold til USA. Mens Europa og USA vakler på randen av en handelskrig, ønsker Storbritannia et genuint åpent handelsforhold med USA, som både forhindrer risikoen for amerikanske tollsatser, men også gir den britiske økonomien et sårt tiltrengt løft etter Brexit.
USA er Storbritannias største eksportpartner og står for 15,7% av virksomheten og handelen med varer er ganske balansert, med et lite overskudd på 2,5 milliarder pund som går Storbritannias vei, i 2023. Dette kan bidra til å forklare hvorfor Storbritannia ser ut til å være mindre i skuddlinjen for amerikanske tollsatser enn EU, som president Trump sa var utformet for å «svindle USA» og oversvømme Amerika med et handelsoverskudd for EU, på 300 milliarder dollar i varehandel.
Etter at president Obama som kjent sa at Storbritannia måtte stå bakerst i køen i alle handelssamtaler med USA etter Brexit, ble ikke handelssamtaler mellom Storbritannia og USA prioritert under Biden-administrasjonen. Dette har nå blitt en topprioritet for Storbritannia i forholdet til Trump-administrasjonen. Og Starmer har erkjent at han ikke kan få alt – han kan ikke kritisere Trump om Ukraina, støtte Zelensky og styre Europa inn på en kurs for krig, samtidig som han lander en lukrativ handelsavtale og unngår Trump-toll.
Han har derfor i det stille bestemt seg for å droppe Zelensky og stille opp bak Trumps planer om en fredsavtale.
Etter Zelenskys katastrofale møte i Det ovale kontor den 28 februar, utstedte Downing Street 10 en uttalelse som sa at statsministeren hadde snakket med både den amerikanske og ukrainske presidenten. Men selv om den uttrykte Storbritannias «urokkelige støtte til Ukraina», gikk den ikke så langt som å ta parti for president Zelensky i uenigheten. Etter å ha reist til Washington for å unngå og fornærme presidenten, er innsatsen for høy til at Starmer nå kan hoppe på vognen til heiagjengen for ubetinget Zelensky-støtte.
Faktisk posisjonerer Starmer seg nå som broen mellom Europa og USA, og har indikert at han sammen med president Macron vil utvikle ideer for fred i Ukraina, for å legge dem frem for president Trump. Dette representerer et betydelig skifte i Storbritannias posisjon, og anerkjenner USAs lederskap i å lande en fredsavtale, i stedet for å samle de europeiske vognene mot en endring i politikken. Hans toppmøte i Lancaster House for EU-ledere den 2. mars, som Zelensky deltok på, var et etterlengtet tegn på at Storbritannia ga litt gjennomtenkt lederskap til Ukraina-politikken.
I det minste antyder det at Storbritannia anerkjenner den større fordelen ved å levere styrket handelsforhold med USA, i stedet for å klamre seg til en tapende krig i Ukraina. Britene ser endelig ut til å bli realistiske.
Bli med oss på Telegram, Twitter og VK.
Kontakt oss: info@strategic-culture.su
Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
Keir Starmer is ditching Zelensky to avoid Trump tariffs and land a trade deal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Ian Proud var medlem av HM Diplomatic Service fra 1999 til 2023. Fra juli 2014 til februar 2019 var Ian stasjonert ved den britiske ambassaden i Moskva. Han var også direktør for det diplomatiske akademiet for Øst-Europa og Sentral-Asia og viseformann i styret for den angloamerikanske skolen i Moskva.
