Hjem Internasjonalt

Europa prøver å redde ansikt i teateret rundt krigen i Ukraina

0
Starmer og Zelensky på Lancaster House European Summit, søndag 2. mars 2025. (Lauren Hurley / Nr. 10 Downing Street/Wikimedia Commons)

Storbritannias statsminister kalte inn til et «krisemøte» i London etter fiaskoen i Det ovale kontor, for å prøve å overbevise verden om at det ikke vil være Europas feil, men USAs (les: Donald Trumps) når Ukraina kollapser, skriver Joe Lauria.

Av Joe Lauria

Spesielt for Consortium News, 5. mars 2025

I sin tale etter det europeiske krise-toppmøtet han innkalte til i London på søndag, sa den britiske statsministeren Keir Starmer, at Storbritannia var forberedt på å sende «støvler på bakken» og «fly i luften» for å forsvare Ukraina mot den onde galningen, Vladimir Putin.

Så la Starmer til: men bare hvis USA blir med oss.

Han sa:

«Vi vil gå videre for å utvikle en 'koalisjon av de villige' for å forsvare en avtale i Ukraina ...
Og for å garantere freden.
Ikke alle nasjoner vil føle seg i stand til å bidra.
Men det kan ikke bety at vi lener oss tilbake.
I stedet vil de som er villige, intensivere planleggingen nå – med stor hast.
Storbritannia er forberedt på å støtte dette...
Med støvler på bakken, og fly i luften...
Sammen med andre.
Europa må gjøre de tunge løftene ...
Men for å støtte fred på vårt kontinent.
Og for å lykkes må denne innsatsen ha sterk amerikansk støtte.
Vi jobber med USA på dette punktet, etter mitt møte med president Trump i forrige uke».

Donald Trump har imidlertid gjort det klart at han ikke kommer til å forplikte amerikanske tropper til Ukraina. Og Russland har sagt at de aldri vil akseptere vestlige tropper der.

Det Starmer egentlig sier er: Europa står klar til å kjempe og dø for å bevare freden, for å redde Ukraina om nødvendig, men bare med amerikanerne. Så når de nekter å delta og det katastrofale Prosjekt Ukraina til slutt kommer krasjende ned over hodene våre, ikke skyld på oss, skyld på USA.

Trump vil bli enda lettere å klandre nå som han har kuttet militærhjelp og etterretning til Ukraina.

[Teateret fortsatte på torsdag, på enda et europeisk toppmøte i Brussel, kalt et «krigstoppmøte» av Politico, der Frankrikes president Emmanuel Macron og Alena Baerbock, fremdeles tysk utenriksminister, sa at Europa måtte gjøre seg klar til krig med Russland.]

Et bilde som inneholder klær, person, Menneskeansikt, mann

KI-generert innhold kan være feil.
To menn ler sammen på vei ut av makten: Volodmyr Zelensky og Justin Trudeau, på European Leaders Summit, 2 mars 2025, i Lancaster House. Bilde: (Lauren Hurley / No 10 Downing Street)

Teaterstykket som var regissert av Starmer i Lancaster House, med en forsamling av 15 europeiske regjeringssjefer (og Justin Trudeau fra Canada), var egentlig ikke koreografert for å prøve å overbevise Trump om å endre kursen, noe som virker usannsynlig, men som en forseggjort presentasjon for å redde skinnene til politikere som investerte så mye av sin egen politiske kapital og kastet bort så mye av innbyggernes penger i det uunngåelige og ydmykende nederlaget for Ukraina.

Toppmøtet ble innkalt av Starmer innen to dager etter det han og de andre europeerne så hendte i Det ovale kontor på fredag. [Se: Trump, Vance School Zelinsky on Reality on His War]. Det skjedde på slutten av ei uke der både Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron, hadde besøkt det samme ovale kontoret, der de fikk førstehånds informasjon om Trumps besluttsomhet om å avslutte krigen, selv om det betyr Ukrainas nederlag.

At Ukraina ville tape var åpenbart for to år siden, for Macron og den tyske kansleren Olaf Scholz, da de begge forsiktig brakte den nyheten til Zelensky privat, i Paris i februar 2023.

De private bemerkningene kolliderte med offentlige uttalelser fra europeiske ledere, som da rutinemessig hadde sagt, og fortsatt sier i dag, at de vil fortsette å støtte Ukraina så lenge det tar å oppnå seier på slagmarken. Det var også Joe Bidens linje.

Wall Street Journal, som rapporterte om de private kommentarene gitt til Zelensky for to år siden, skrev:

«Den offentlige retorikken maskerer en stadig dypere privat tvil blant politikere i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, om at Ukraina vil være i stand til å utvise russerne fra Øst-Ukraina og Krim, som Russland har kontrollert siden 2014, og en tro på at Vesten bare kan bidra til å opprettholde krigsinnsatsen, enn så lenge, spesielt hvis konflikten legger seg i en fastlåst situasjon, sier tjenestemenn fra de tre landene».

«Vi gjentar stadig at Russland ikke må vinne, men hva betyr det? Hvis krigen fortsetter lenge nok med denne intensiteten, vil Ukrainas tap bli uutholdelige,» sa en høytstående fransk tjenestemann. ‘Og ingen tror de vil være i stand til å vinne tilbake Krim’».

Faktisk har Ukrainas tap blitt uutholdelige. Macron og Scholz prøvde å fortelle Zelensky dette på middagen i Élysée-palasset i februar 2023, at han må vurdere fredssamtaler med Moskva, rapporterte Wall Street Journal.

Et bilde som inneholder klær, dress, person, mann

KI-generert innhold kan være feil.
Zelensky, Starmer og Macron på Lancaster House 2. mars 2025. (Lauren Hurley / Nr. 10 Downing Street)

Ifølge kilden siterte avisa Macron for å ha fortalt Zelensky, at «selv dødelige fiender som Frankrike og Tyskland måtte slutte fred etter andre verdenskrig».

Macron fortalte Zelensky «han hadde vært en stor krigsleder, men at han til slutt måtte skifte til politisk statsmannskunst og ta vanskelige beslutninger», rapporterte avisa.

Man lurer da på hvorfor Scholz og Macron og resten av Europa har fortsatt å underbygge en tapt sak, som siden har tygget opp titusenvis av ekstra ukrainske liv. Kunne de være så korrupte at overlevelsen til deres egne politiske karrierer var verdt blodbadet til en annen nasjons menn?

Kunne de ha vært like korrupte som Antony Blinken, som på slutten av sin tid som USAs utenriksminister, insisterte på at Ukraina senket vernepliktsalderen til 18 år, selv om han visste at disse ungdommene ville bli sendt til den sikre død? Har ikke vestlige ledere forstått at den eneste sjansen Ukraina hadde til å vinne krigen, var med NATOs direkte deltakelse, og ville da risikere et kjernefysisk holocaust?

Det ser ut til at amerikanske og europeiske ledere holdt i gang en krig som ikke kunne vinnes, frem til nå, for å redde sine egne karrierer. De kunne aldri innrømme nederlag. Men det reddet ikke Biden eller Harris eller Blinken eller Scholz eller Trudeau, og Macron er også i trøbbel, der velgerne gjennomskuet dem alle.

De hadde alle satset for mye på utfallet av krigen. De lot økonomiene falle. De presset regjeringens sensur av sosiale og alternative medier for å skjule kritikk om at de tillot menn å dø, slik at de ikke skulle bli anklaget for å «miste Ukraina».

Det har vært en hjørnestein i historien, fra gamle keisere til Lyndon Johnson og Richard Nixon i Vietnam, og nå Biden og Starmer i Ukraina: La dem dø slik at vi kan forbli i embetet.

Med nederlaget stirrende i ansiktet, hvem er bedre å skylde på enn trollet, Donald Trump, som har våget å injisere realisme i den forskrudde drømmen om å bruke Ukraina til å svekke og beseire Russland.

Det er en mislykket politikk som de europeiske og ukrainske lederne desperat trenger for å fortsette. En måte å forsøke dette på, som professor John Mearsheimer ved Chicago University sa, er at britene, franskmennene og ukrainerne «fanger» USA til å gi en «sikkerhetsgaranti» til Ukraina.

Språket i mineralavtalen som Zelensky hadde dratt til USA for å signere på fredag, inneholdt oppfordringer om «felles beskyttelse av kritiske ressurser». Mearsheimer sa til et TV-nettverk i India, at det er «måten de prøver å fange Trump og co. på, og Trump vil ikke bli fanget».

Dette ble tydelig i krangelen i Det ovale kontor sist fredag, da en sint Trump avviste Zelenskys insistering på en amerikansk «sikkerhetsgaranti», før han ville gå med på en våpenhvile og signere mineralavtalen. [Se: Trump, Vance School Zelensky on Reality of His War]

Den eneste måten å holde krigen i gang på, er å overtale Trump til å få USA dypere ned i sumpen, i stedet for klokt å trekke seg ut og presse på for en avtale for å avslutte den.

Så mye som de måtte forakte Trump, var Starmers søndagsopptreden utformet for å smiske med ham. Og en utakknemlig Zelensky, som revurderer sin offentlige krangel med Trump, prøver å gjøre opp med en mann som ser ut til å være mottakelig for smiger.

Et bilde som inneholder Menneskeansikt, mann, klær, person

KI-generert innhold kan være feil.
Donald Trump taler til en felles sesjon i Kongressen 4. mars 2025. (President Donald Trump/Wikimedia Commons)

I sin tale til den amerikanske kongressen tirsdag kveld sa Trump:

«Tidligere i dag mottok jeg et viktig brev fra president Zelensky i Ukraina. Brevet lyder: «Ukraina er klar til å komme til forhandlingsbordet så snart som mulig for å bringe varig fred nærmere’.

«Ingen ønsker fred mer enn ukrainerne», sa han. «Laget mitt og jeg er klare til å jobbe under president Trumps sterke lederskap for å få en fred som varer. … Vi verdsetter virkelig hvor mye Amerika har gjort for å hjelpe Ukraina, opprettholde sin suverenitet og uavhengighet. … Når det gjelder avtalen om mineraler og sikkerhet, er Ukraina klar til å signere den når som helst’.

Det er praktisk for deg. Jeg setter pris på at han sendte dette brevet. Jeg fikk det for en liten stund siden. Samtidig har vi hatt seriøse diskusjoner med Russland. Da har jeg fått sterke signaler om at de er klare for fred. Ville ikke det vært vakkert? Ville ikke det vært vakkert?

Ville ikke det vært vakkert?

Det er på tide å stoppe denne galskapen. Det er på tide å stoppe drapene. Det er på tide å avslutte den meningsløse krigen. Hvis du vil avslutte kriger, må du snakke med begge sider».

Desperate europeere og ukrainere trenger Trump for å holde krigen i gang og dermed karrierene i gang, kanskje ingen mer enn Zelensky.

Vil Trump stå fast, eller vil han bukke under for en felle?


Denne artikkelen er hentet fra Consortium News:

Europe’s Face-Saving Theater on Ukraine

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad


Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og andre aviser, inkludert The Montreal Gazette, London Daily Mail og The Star of Johannesburg. Han var undersøkende reporter for Sunday Times i London, finansreporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som 19 år gammel freelancer for The New York Times. Han er forfatter av to bøker, A Political Odyssey, med senator Mike Gravel, forord av Daniel Ellsberg; og How I Lost av Hillary Clinton, forord av Julian Assange.

Forrige artikkelKeir Starmer dropper Zelensky for å unngå USA-toll og lande en handelsavtale
Neste artikkelHvordan fargerevolusjoner skapes
Joe Lauria
Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og en rekke andre aviser, inkludert The Montreal Gazette og The Star of Johannesburg. Han var en undersøkende reporter for Sunday Times of London, en finansiell reporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times.