Bøndene i Valdres satte hardt mot hardt og nå blir de kanskje hørt

0
Skiløyper på fjellet i Gudbrandsdalen, privat bilde.

I ei tid hvor matproduksjon burde vært høyt oppe på prioriteringslista både for regjering, Storting og kommuner ser vi gang på gang at andre interesser settes foran bruk av dyrkbar jord og utmarksbeite. Det kan ikke bare være bønder som kjemper mot dette, her må flere på banen.

Romy Rohmann.

Matproduksjon gjelder oss alle og matproduksjonen i landet vårt må økes, sjølforsyninga må opp. I Sverige er det fra politikerhold uttrykt bekymring fordi sjølforsyninga har gått ned fra 60 til 50%, i Norge er vi under 40% og det ser ikke ut som om den trenden er på vei opp. Det legges ned et bruk hver dag i Norge, sjøl om brukene blir større og enda mer effektive trenger vi matproduksjon i hele landet, dette gjør vi for å sikre beredskapen i hele landet.

De store brukene har blitt pressa til å industrialisere og gjøre seg avhengig av store maskiner, som kommer fra utlandet sammen med reservedelene, de er avhengig av kraftfôr, kunstgjødsel og sprøytemidler som enten er importert eller hvor store deler av innholdet er importert. Dette er ikke bærekraftig eller lønnsomt på sikt.

Men har bøndene noe maktmiddel i denne kampen? Det kan se ut som bøndene i Valdres kan bli hørt.

I april i fjor vår sa flere av grunneierne opp avtalen med Øystre Slidre kommune og Beitostølen Helsesportsenter om skiløyper på deres grunn. Dette gjorde de som en protest mot utbygginga på Beitostølen. De ville ikke tillate verken motorferdsel eller organisert ferdsel over sine eiendommer, og oppsigelsen gjaldt fra 22. april 2024.

Avtalen som er 50 år gammel blei oppsagt og grunnen til dette var ifølge grunneierne:

«den måten Øystre Slidre kommune behandlar oss grunneigarar, stølseigarar/brukarar og fastbuande på i dei mange ulike planar- og utbyggingssaker over mange år».

Det vises også til det arbeidet som har pågått med revidering av kommunedelplanen:

«Fleire av oss ser at i framlegg til ny arealdel blir vårt område svært lite vareteke. Då Liahaugstølen vart vedteke i formannskapet nyleg, meinte nok fleire av oss at nok var det nok.  Vi har halde gratis friareal for Beitostølen og BHSS dei siste 50 åra. Mange vil då seie at dykk får då noko kompensasjon. Ja, det gjer vi, men den er så liten at den dekkjer ikkje eingong ein bussbillett til Oslo», står det videre i oppsigelsen.

https://www.avisa-valdres.no/grunneigarane-seier-opp-avtala-om-skiloyper-pa-beitostolen/s/5-54-952167

Dette blei sjølsagt ei utfordring for politikerne, og de var innom mange forslag før de nå har lovet å levere en beitebruksplan som svarer på bekymringene som grunneierne har levert.

Formannskapet gikk inn for ekspropriasjon underveis i prosessen, men heldigvis blei dette stoppet i kommunestyret.

Grunneierne som har nekta løypekøyring over eiendommene sine åpna til slutt for å gjøre det denne vinteren men nå ligger ballen hos politikerne, som har lovet å levere en beitebruksplan som svarer på de bekymringene som grunneierne har kommet med. 

Mye som står om denne konflikten i Valdres kan leses her: https://www.avisa-valdres.no/sok?keyword=Beitebruksplan

Det er stor motsetning mellom turisme og beitebruk mange steder, noe vi har skrevet om på steigan.no flere ganger.

Når vi så veit hvor lurt det er for kyr å være på beite også i et «klimaperspektiv», kan man spørre seg om hvor dypt den «grønne politikken» sitter, men det er kanskje enklere å gi kyra metanhemmere framfor å la dem beite i utmarka.

https://www.agropub.no/fagartikler/beiting-gir-mindre-metanutslipp

Men det er jo ikke bare i Valdres det skjer, en kan spørre seg hvor langt omtanken for natur strekker seg.

Jeg skreiv en artikkel om ulike tiltak fra rapporten som Miljødirektoratet overleverte til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i januar.

Her var myra nevnt og vi veit hvor viktig myr er for fugler, planter og insekter. Myra demper flom, renser vann og lagrer karbon. Så det er viktig å la myra være i fred.

Men i Gausdal skal det bygges ny veg mellom Skeikampen og Austlid som skal gå gjennom et myrområde.

Behovet for vei er et felles ønske fra utbyggerne og kommunen. Utbyggere har sjølsagt et behov for at folk skal komme fram til et planlagt nytt hytteområde. Og nye hytter vil kommunen ha. Da får det så være med bevaring av myr eller andre viktige naturområder.

Her var det Naturvernforbundet som kom på banen.

https://www.gd.no/klimaprotest-mot-ny-veg-pa-skeikampen-bygger-ned-myr/s/5-18-2209117

Kampen om landbruksjord, beiteområder og natur pågår hele tida. Skal vi skjøtte naturen på en bærekraftig måte og øke sjølforsyninga må vi prioritere. Man da må flere komme på banen, dette er ikke bare en kamp for bønder eller naturvernere.

Forrige artikkelUSA oppretter brannmur for å beskytte Ukraina-avtalen med Russland
Neste artikkelEr mer angrep virkelig det beste forsvar?