Barnevernets alvorlige overgrep mot en familie

Rendalen kommune har med vold og tvang tatt to barn fra foreldrene uten lovlig grunn – og mot barnas vilje! Den norske stat og kommune begår utallige og alvorlige brudd på menneskerettighetene mot foreldre og barn. Har kjernefamilien og mennesker i Norge noen rettssikkerhet i dag?

Av Tone Hegghammer, pensjonert naturviter og yrkeshygieniker.

Det er på dagen i dag 1 år siden Monica Drexel og Petter Gunnerud ble fratatt med tvang sine to barn av Barnevernet i Nord-Østerdal – uten varsel og uten lovlig grunn. Moren fortalte om sine forferdelige opplevelser i et innlegg her den 2.juli 2024, 4 måneder etter en brutal aksjon fra Barnevern og Politi hjemme hos den fredelige familien. De braset inn med biler, 8 personer hvorav 4 bevepnede politimenn, som trengte seg inn, skremte livet av alle, og dro barna på 4 og 8 år fra under sofa og inn i bil til sterk og alvorlig følelsesmessig reaksjon fra mor, far og barn som ble kjørt til helt ukjent sted og mennesker. Dagen etter godkjente kommuneleder/leder for Barneverns- og helse-nemda i kommunen, Sjur Skjævesland barnevernets vedtak om akutt – det vil si umiddlebar! omsorgovertakelse – med følgende begrunnelse: at «det eldste barnet er holdt unna sin rett og plikt til skolegang, opplysninger om foreldrenes psykiske helse, og at foreldrene over tid har undratt seg oppfølging fra barnevernstjenesten»!! Alt dette er rene løgner og alvorlige beskyldninger.

«Barnevernet» ødelegger barn i rekordfart

I denne artikkelen vil jeg bidra til å opplyse om saken, både ut fra at de foreldre og barn det gjelder er fratatt sin frihet og menneskerettigheter, og av hensyn til og støtte for både foreldene og barna i dene forferdelige saken som må savne sidestykke i norsk forvaltning. Og ikke minst ut fra en oppfatning dannet ut fra min erfaring i løpet av de siste 4 år om at våre rettigheter og frihet som mennesker i Norge – og til og med retten til våre egne barn – nå er truet og at det må gjøres kjent i samfunnet hvilke alvorlige myndighetsovergrep som foregår mot barn, enkeltmennesker og familier som ser ut til å stå fullstendig uten rettsvern når det gjelder omsorgen for barna og barnebarna våre.

Myndighetenes omsorgsovertakelse i denne saken er de verste overgrep mot barn og foreldre i 10 år med alvorlige brudd på menneskerettighetene – og begrunnelsene for disse et hån mot alle foreldre.

Grunnlaget for min involvering i saken er min 40 årige erfaring med arbeid som fagansatt i statlig etat med offentlig forvaltning av regelverk innen helse, miljø og sikkerhet. Jeg har fra foreldrene fått tilgang på saksdokumenter og rapporter til og fra involverte myndighets- og fagpersoner i denne barnevernsaken, og har vurdert disse i forhold til min kunnskap og erfaring og opp mot kravene på området innen internasjonalt lovverk (Menneskerettskonvensjonen og Barnekonvensjonen) og nasjonalt lovverk (Grunnloven og Barnevernloven, med eventuell henvisning til annet lovverk innen helse og sikkerhet som gjelder i Norge). Og finner alvorlige brudd på menneskerettighetene, myndighetsforvaltning og lovanvendelse, og vedtak fattet på vurderingsgrunnlag som knapt kan kalles faglige.

Men hovedgrunnen er likevel sjokket over grunnlaget for, innholdet i – og forvaltningen, utfallet og  konsekvensene av – en så alvorlig, omfattende sak med så enorme dimensjoner og antall involverte instanser, ekstreme ressursbruk, prosesser og metoder og alvorlige konsekvenser. Etter i årevis ha vært særdeles bevisst på viktigheten av egen rolle i utøvelse av oppgaver, myndighet og faglighet overfor samfunnet, er det med skrekk og forferdelse jeg har gjennomgått og vurdert dokumenter og behandling i denne saken, hvor dette totalt mangler i alle ledd.

Saken minner mer om en ren Kafkaprosess, der myndigheters vern av barn, foreldre, og deres øvige familie i tråd med norske lover, og enhver menneskerettighet, er fullstendig tilsidesatt og erstattet med ren jakt på familien for å få de under full myndighetskontroll til enhver tid. Foreldrenes protester, anker, brev og innvendinger, beviser om myndighetsovergrep, falske fremstillinger og feil i dokumenter og behandlingen, vurderinger og beslutninger og forfølgelse fra Barnevernet i flere år, gis overhodet ingen! vekt når Barnevern- og Helsenemda i Innlandet enstemmig fatter sitt endelige vedtak om fratakelse av barna og splitting av familien den 13.2.25. Da har de vel oppnådd det de ønsket med sin 10 årige jakt på og ødeleggelse av 4 mennesker?

Det er i saken verken gitt rom for forsvar, tvil, menneskelig hensyn, tilbakevising av framsatte løgner og falske påstander, eller rettferdig behandling fra noen parter i det offentlige systemet som i 10 år til nå har bestått av overgrep fra et helt nettverk av over 35 instanser – Stat og Kommuner (bl.a undervisningsetat), Politi, Helsestasjon, Helseforetak (sakkyndige, ambulanse), Barnehager, Bufetat, Barneverntjenesten, Fylkesmannen, Beredskapshjem, Barneverns- og helsenemnda Innlandet, Søndre Østfold tingrett, Redningstjeneste, sakkyndige og medspillere. Disse har sine  kommunikasjons- og melde-, og etteretningssystemer, interne samarbeidsmøter og bekymringsmeldinger som sendes til barnevernet for å opprette nye saker, gang etter gang, år etter år, som så samlet brukes systematisk mot dem, med fryktelige følger for familien, foreldre og barn.

Politi og grove midler brukes ved tilsynsbesøk, innbrudd i boliger på jakt etter familien, aksjon på grunnlag av meldinger, og grov behandling når barn skal fjernes med tvang fra foreldre. Særlig brutalt opplevde foreldrene reaksjonene etter hendelse hvor barna i sin fortvilelse flyktet fra beredskapshjemmet til far som hadde lokalisert hvor de var plassert, to måneder etter at de var tatt av Barnevernet. Barna ble da hentet av Politiet og Redningstjeneste fra deres båt, og foreldrene satt i varetekt i 2 uker, noe som var ren tortur for dem.

Det er mulig det anses av staten og allmennheten at en grov forbrytelse å hente sine egne barn fra «Tiltaket» (som Barnevernet omtaler personen i Beredskapshjemmet i dokumenter som), mens fjerning av barn med tvang av politi fra hjemmet for alltid, uten at foreldene noen gang har gjort noen forbrytelser – og aksjoner mot foreldene gjennom 10 år – er det ingen som reagerer på. Det er faktisk en rett og plikt å forsvare sine barn og det man selv har skapt mot de som vil fra frata en dem, eller de man anser vil påføre dem skade.

Det er også sannsynlig at det kan være over 100 personer aktive i arbeidet bare i denne saken, for alle disse enhetene som jobber for barnevernet som jeg heretter vil kalle «apparatet» som opererer i et rigget system sammen med barnevernet som driver overvåking og kontroll med familier for å få foreldre og deres barn inn i sine registre i skole og barnehage, helsestasjon, politi, og rettsystem. Dette system i Norge er med på å redusere alle nordmenns frihet til å velge hvor de vil jobbe og bo, hvor de vil reise og oppholde seg, hva de vil gjøre med sine liv. Helseoppfølging og kontroll på offentlige helsestasjon, barnehage eller skole ikke er pliktig ved lov.

Det er plikt til grunnskoleopplæring i Norge ihht Opplæringsloven § 2-2 som kan gjennomføres på offentlig skole, privat grunnskole eller godkjent hjemmeundervisning. Og helseoppfølging av egne barn kan velges hvor og av hvem som familier selv ønsker og velger.  Der er en menneskerett å kunne velge hvor og hvem man virkelig får undervisning og helsehjelp hjelp hos. Og hvilke foreldre vil ikke at deres barn skal få kunnskap, god helse og sikkerhet i livet sitt? Hvem påstår disse foreldrene har ønsket noe annet enn dette for sine barn og seg selv? De har ikke begått en enste forbrytelse mot sine barn eller andre, kun forsvart sine menneskerettigheter, seg selv og sine barn!

Likevel er en det er nettopp disse instansene som sender bekymringsmeldinger til Barnevernet som medfører nye saker opprettes, etter lukking av foregående saker. De overvåkes kontinuerlig i 10 år inntil de klarer å få tatt fra dem barna med hjelp av sitt apparat og sine metoder, tvang, vedtak pålegg om tiltak, ressurser og behandling av barn og foreldre. Akuttvedtaket og omsorgsovertakelse av barna med groveste tvang og vepnet politi i hjemmet i fjor på samme tid var derfor både grov og feil – da denne familien har godkjent hjemmeundervisning og gjennomfører helse kontroll hos lege ved behov. Reaksjonerne står overhodet ikke i forhold verken alvorlighetsgrad eller begrunnelser.

Første bekymringsmelding til barnevernet som startet den 10 år lange faktiske forfølgelsen av familien for å ta fra dem barna nå i 2025 – kom i 2015 fra ambulansepersonell som kritiserte forholdene i hjemmet under deres hjemmefødsel av første barn. Da med henvisning til «hygieniske forhold i hjemmet» og «fars fremtoning». Etter dette har det kontinuerlig kommet nye meldinger fra nye instanser som ikke aksepterer klager og kritikk fra foreldrene av deres personell eller handlinger – og bare resulterer i nye anklager og meldinger til barnevernet som så foreldrene konfronteres med.

I de første 4 år med nytt barn i huset, hvor de fleste par kan streve med konflikter i sin private sfære, og små barn alltid vil være utfordrende i et forhold, så får denne familien i sin mest sårbare situasjon de mest intime personlige problemer blottlagt, problematisert og sykeliggjort i alle apparatets rapporter og systemer, for så å utpekes som grunnlag for forfølging og intervenering av offentlig myndighet som skal lære dem hverdagsrutiner, barneoppdragelse, ekteskapsløsninger, samtidig som de trues med akuttvedtak om å fratas barna, eller straffes med pålegg og akseptere bestemte tiltak om krisehjelp i institusjoner. For å kunne ha et familieliv i fred, sa de fra våren 2019 at de måtte flytte, men da starter også den virkelig koordinerte jakten på familien så de måtte leve i det skjulte.

De fleste familier er nå stort sett innelåst når den såkalte pandemien iverksettes av Erna Solberg, så fra 2020 fram til 2022 er det ikke lenger de vanlige bekymringmeldinger. Men så fra høsten 2022 starter de å komme fra de «gode naboer», og fram til 5.3.24 fortsatte jakten på familien inntil de ble observert i Rendalen og tyveriet av barna kunne gjennomføres i deres hjem som beskrevet. I hele 10 år har familien på 4 vært utsatt for uvarslede tilsyn og granskinger, og måtte finne seg i invadering av hjemmet, møter, personer rapporter, bekymringsmeldinger og dokumenter som de har måttet bruke alt av ressurser på bestride, klage på, anke og motsi for å i det hele tatt kunne forsvare sine egne rettigheter. Foreldrene har hatt forbud mot å treffe barna i 7 måneder og forbudet er utvidet til 4.4.25, mens det i siste vedtak er bestemt visse møtepunkter etter Barnevernets omsorgsovertakelse.

Men forbrytelsene er allerede begått. Byråkratene, psykologene og advokatene har tatt barna fra foreldrene og hjelper barnevernet med å ødelegge mennesker. De er lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet mot uskyldige mennesker. Foreldrene kjemper for sine barn mot et umenneskelig  maktapparat. Foreldrene mister mulighet til å beskytte sine egne barn og gi dem gode liv, mens apparatet har fått mandat til å vaksinere deres barn med biovåpen som i verste kan drepe dem. Om barna blir syke og dør av dette og annen behandling i fremtiden, er apparatet og hver enkelt ansvarlig. Måtte de som begår disse alvorlige lovbruddene engang bli straffet og like lenge! For foreldrene medfører denne saken livsvarig avstraffelse for noe de aldri har begått!

Barnevernet er en offentlig forvaltning i Norge som disponerer 60 milliarder i året hvor alle innenfor systemet lever av at antall barnevernsaker og fratakelser av barna fra foreldrene holdes høyt. Det er også for en stor del unntatt regnskapsplikt. Barn som stemples med diagnoser og spesielle utfordringer gir større økonomisk støtte til utplasseringsstedet. Det er også hjem hvor det kan forekomme pedofili og mishandling uten at noen kan kontrollere dette. Internasjonalt er dette stor kriminell industri hvor barn stjeles, selges, mishandles og drepes. Over 350.000 barn bare i USA er savnet, og daglig kidnappes tusener i et internasjonal nettverk der det også er avslørt at myndighetene selv er innkoplet i kriminaliteten gjennom ulike organisasjoner.

Man kan lure hvorfor dommere og advokater fradømmer foreldre omsorgsrett i 85% av sakene i Norge. Men når jeg ser på saksbehandlingen i denne saken er det ikke vanskelig å forstå hvordan, men det store spørsmålet er hvorfor? Det er vel ingen av de som dømmer som kjenner menneskene de ofrer eller innholdet i den faktiske saksbehandlingen. Ambea AB, som er et svensk selskap med virksomhet innen privat omsorg med over 14000 ansatte, eier velferdsbedriften Stendi som er brukt av barneverntjenesten, sammen med Vilde senter for foreldre og barn. Tre tidligere direktører i denne har vært tiltalt for grov korrupsjon og velferdstjenester for flere milliarder.

Alle 4 i familien Gunnerud blir fratatt det kjæreste og mest verdifulle de har, og de sterkeste biologiske og følelsesmessige bånd kuttes for alltid av et pill råttent system! OG DET FINNES IKKE –  ETT – ENESTE LEVENDE MENNESKE I DETTE APPARATET som har støttet noen av barna, foreldrene eller deres sak og legitime rett til sine egne barn, med unntak av deres forvarsadvokat og 3 personer i saksutredningen som har støttet foreldrene. Mens utredninger fra den anklagede part ikke har blitt hensyntatt av apparatet i det hele tatt i denne saken. 

Menneskerettslovgivingen i Norge er gitt i Europeisk Kommisjon for Menneskeretter (EMK), Grunnloven (GL), FNs Konvensjon om Barnets Rettigheter (FNs Barnekonvensjon, BVK) og norsk Lov om barnevern (Barnevernloven, BL). Det vil si det er hele 4 lover som gjelder i Norge som angir menneskerettene til alle menn, kvinner og barn i dette landet. I tillegg er det brudd på lovverk om helse og sikkerhet, rettsvern, og straffelovens bestemmelser. Bruddene gjelder særlig følgende menneskerettigheter, her gjengitt med meget korte begrunnelser av hensyn til plass i denne artikkelen:

1. Grunnlovens §92 om at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene, og EMK Artikkel 17 om forbud mot misbruk av rettigheter. Myndighetene ignorerer disse.
2. Den Europeiske menneskerettskonvensjonenr (EMK) Artikkel 3 om forbud mot tortur. Foreldrene og barna har blitt utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling og psykisk tortur gjennom å påføre forleldre og barn psykiske belastninger, tvang og straffetiltak uten grunn over ekstremt lang tid, med uberettigede anklager, forfølgelse, frihetberøvelse som har medført frykt og angst.
3. EMK Artikkel 5, og Barnevernkonensjonen (BVK) Artikkel 9 nr1 om retten til personlig frihet og sikkerhet. Foreldre og barn er fratatt sin frihet til å velge. Barna blir skilt fra sine foreldre mot sin vilje. Barnevernloven § 1-5 om barnas rett til familieliv og omsorg, beskyttelse, og fortrinnsvis i egen familie. Hele familien har vært fratatt sin frihet og sikkerhet, og vært minst sikre i egne hjem pga aksjoner med kjøretøy, bortføring av barna, innbrudd, forfølgelse, tyveri, og angiveri fra myndigheter, politi og enkeltpersoner i 10 år!
4. Grunnlovens § 102 1.ledd om om enhvers rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon, Husransakelse ikke må finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller, Grunnlovens § 102 2.ledd om at statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet. Familien har vært fratatt alle disse rettighetene i 10 år! Selv en giganterstatning kan ikke reparere de skadene denne familien har vært påført i alle disse årene.
5. Grunnlovens § 106 om foreldrenes rett til å fritt bevege seg innenfor rikets grenser og kunne velge sitt bosted. Det er særlig brudd på denne bestemmelsen i denne saken. Foreldre anklages av uberettiget av apparatet for å være en trussel om de flytter, og hindres i dette med påstand om at det skader barna (samtidig forlanger myndighetene i Norge at folk skal flytte etter jobbene). Det helt normalt å flytte i Norge, men i dette tilfellet er det ren flukt.
6. Grunnlovens § 100-3  og EMK Artikkel 9 om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og Barnevernskonvensjonen artikkel 12 om å tillegge barnets synspunkter behørig vekt. Både foreldre og barn er angrepet for sitt tankesett, sine uttrykk, meninger og livsyn, og det brukes som grunn til å frata dem omsorgen for barna hvis meninger ikke tillegges noen vekt.
7. EMK Art 10 – 1 og  Grunnloven §100 1.ledd, og Barnekonvensjonen Artikkel 13 om ytringsfrihet. Det barn og foreldre ytrer seg om til apparatet gis ingen vekt, brukes mot dem og får konsekvenser i form av straffetiltak og fratakelse egne barn.
8. Grunnlovens § 112 om foreldre og barns rett til et miljø som sikrer helsen, og retten til kunne bo og leve i, og disponere naturen og dens ressurser. Familien har måttet flykte og holde seg i dekning å bevare helsen fordi de har vært forfulgt i årevis av myndighetene. med ekstrem inngripen i privatliv og familieliv.
9. Det er et gjennomgående brudd på BVL 1- 5 om at Barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig. Barnevernloven § 1-7 har krav om forsvarlighet i forvaltningen av regelverket. Apparatet tar ingen hensyn til barna med alle observasjoner, undersøkelser og granskinger av masse personer, omplasseringer de har vært tvunget til, med splittelse fra hele framilien, sårbare små mennesker overlatt helt alene til fullstendig fremmede «tiltak».

Dette er hva Norges offentlige sektor har utviklet seg til. Dette tvinges alle å betale for. I apparatet er alle med som angivere og hjelpere (barnevern, barnehage, kommuneansatte, og anonyme, ansatte og ledere på alle nivå, advokater og såkalte psykologspesialister). Og alle er medskyldige i å frata mor og far sine barn, rive sund hele familien, splitte begge søsken og behandle de sårbare barn med tvang og de verst tenkelige myndighetsovergrep og brudd på menneskerettighetene. Om noen tror de hindrer skader med dette apparatet, så tar de feil. Myndigheter er ikke til for mennesker mer. De er der for å opprettholde systemet og de som profiterer på det. Og kjære Monica og Petter, dette gjør jeg for dere og mine etterkommeres del. Vi fortsetter kampen for menneskerettighetene, og håper andre gjør det samme, for dette kan ikke Norge være bekjent av.

Narvik 5.3.25

Tone Hegghammer

Pensjonert naturviter og yrkeshygieniker