oss 150 kroner!
Senter for fredsstudier (1) ved universitetet i Tromsø, under ledelse av professor Gunhild Hoogensen Gjørv, både samarbeider med og får finansiell støtte fra NATO. Gjennom prosjektet “Grey Zone” (2) vil de, i partnerskap med den amerikanske statens utadrettede NGO-kompleks og i tett koordinasjon med den stats/-og forsvarsindustri-finansierte NGO-en “Utsyn – senter for sikkerhet og totalforsvar” (3) børste støvet av totalforsvaret. Spørsmålet er om de, i stedet for å bygge et moderne totalforsvar, legger grunnlaget for et totalitært samfunn preget av skremselspropaganda, indoktrinering og en orwellisk redefinering av betydningen på ordene “krig” og “fred”?
Av Karl A. Skogholt.
Da sjefen for den norske E-tjenesten i forrige uke la fram årets trusselvurdering (4), repeterte han et budskap som den svenske statsministeren også nylig kom med: “Forskjellen mellom krig og fred utviskes”. (5) Ifølge dette budskapet – som har sitt opphav fra NATOs Center of Exellence (CEO) for hybrid-krig i Helsinki (6) – er det ikke lenger noen forskjell mellom krig og fred. Det vi tidligere kalte krig, der man utveksler tungmetall og eksplosiver i høy hastighet på en slagmark, er nå, ifølge CEO Helsinki, bare et kinetisk uttrykk for en krig som føres til en enhver tid på alle nivå. I tråd med det som først var kjent som “Gerasimov-doktrinen” (7) og nå “hybridkrig”, pågår det under overflaten en konstant krig på det økonomiske, politiske, ideologiske, kulturelle og kognitive planet.
Gjennom hybrid-aksjoner som sabotasje og kognitiv krigføring – såkalt mis-, des- og mal-informasjon – prøver fienden, ifølge professor Hoogensen Gjørv (8), å destabilisere vestlige samfunn for å underminere både forsvarsevnen og viljen vår. I årets trusselvurdering advarte for eksempel sjefen for E-tjenesten om at russerne ville leie inn kriminelle for å begå sabotasjeaksjoner mot Norge. I mediene er det en konstant strøm av saker hvor det advares om pågående eller potensielle aksjoner. Sist ute var den russiske “skygge-flåten” (9) og de påståtte kabelbruddene i Østersjøen, men som vanlig viste disse anklagene seg å være grunnløse. (10)
Effekten av disse gjentatte truslene er likevel godt synlig i befolkningen, hvor kravet om sterkere virkemiddel mot Russland stadig fremmes i den offentlige debatten (11). Dette fører til både paranoide overreaksjoner og komiske utslag. Et eksempel er Jørn Sund-Henriksen fra norsk-ukrainske venneforening og iherdig skribent i Nettavisen, som mente en folkeaksjon på X mot metanhemmere i melken var et tydelig eksempel på en russisk destabiliseringsaksjon (12).
Hybridkrig-trussel eller psykologisk operasjon mot egen befolkning?
Skremselspropaganda brukes til få oss til å akseptere unntakstilstand og økt makt til myndighetene ved å presentere overdreven og/eller falske trusler fra en ekstern fiende. Klarer man – slik senator Joeseph McCarthy gjorde i etterkrigstiden med sin “red scare”-taktikk – å knytte den ytre fienden til den indre, slår man to fluer i en smekk.
Mer nylig så vi den samme taktikken bli brukt mot president Trump og russerne i Russiagate-konspirasjonsteorien. Her skapte et årelangt mediahysteri rundt Trumps påståtte bindinger til Russland og den angivelige russiske innblanding i valget, noe som minnet om en saktegående fargerevolusjon vendt innover (13). Det hele kulminerte i skandalene rundt tildekkingen av avsløringene om Hunter Biden i 2020 og et regimeskifte i favør Joe Biden (14).
Det er ingen tvil om at både FBI, CIA (15) og en rekke andre trebokstavbyråer fra den amerikanske sikkerhetsstaten var involvert i en ulovlig innblanding i det amerikanske presidentvalget i både 2016 og 2020, og at dette hadde en langt større effekt enn den påståtte russiske innblandingen. Situasjonen ble ikke bedre av at disse anklagene også ble brukt som unnskyldning for å skape et globalt sensurkompleks (16), som sensurerte både venstre- og høyrepopulister under dekke av å stoppe utenlandsk påvirkning.Tankesmien Hamilton 68 (17) var et godt eksempel på hvordan innenlandske stemmer ble sensurert under rubrikken “russisk innflytelse”. Den demonstrerte også hvordan statsfinansierte NGO-er ble brukt som tedfortreder for statlig sensur.
Etter at Mueller-rapportens frikjente Trump i 2019, skiftet grunnlaget for sensuren til å fokusere på den innenlandsk “trusselen mot demokratiet”, spesielt i form av høyrepopulister. Det er selvsagt ironisk at russerne neppe kunne ha gjort noe som ville ha destabilisert og skadet demokratiet USA like mye som den amerikanske sikkerhetsstaten gjorde ved å gå etter Trump og MAGA-bevegelsen.
Men det var ikke bare høyrepopulistene som ble koblet til Russland og “trusselen mot demokratiet”. Også venstrepopulister, som for eksempel Wikileaks og Assange (18), ble uten bevis plassert i samme bås. Det er også nærliggende å anta at hvis ikke Hillary Clinton og sentralstyret i Demokratene stjålet primærvalget (19) fra Bernie Sanders i 2016, ville vi sett de samme angrepene mot Sanders og hans bevegelse som mot Trump og MAGA-bevegelsen. I 2020 ble også Sanders (20) og den nyutnevnte øverste sjefen for det amerikanske etteretningskomplekset , Tulsi Gabbard (21), beskyldt for å ha mottatt hjelp av Russland. Dette viser hvor lett det er for et sikkerhets-etablissement å misbruke sin makt i noe som ikke kan kalles noe annet enn regelrett McCarthyisme.
Whole-of-society: “elitens” konsensus
I liberale demokrati, som deriblant Norge ynder å kalle seg, tar det seg ikke ut at staten sensurer og propaganderer ovenfor befolkningen. Det er derfor viktig å skape en “surround sound” i form av et konsensus som virker organisk og “nedenfra-og-opp”. Denne måten å gi inntrykk av konsensus stammer som det meste annet innen konsensusfabrikkasjon, fra USA, og den var en del av den amerikanske statens taktikk da de skapte sensur-industrien i 2016/17.
Det er en såkalt “whole of society”-taktikk (22), som har som mål å inkorporere de demokratiske institusjonene, media, sivilsamfunn, næringsliv og stat til en enhet som fremstår som en samlet front ovenfor befolkningen. På mange måter er dette en redefinering av demokrati – fra å bety “folkevilje” til å bety “konsensus blant styringsklassen”.
Anton Lif, som tidligere jobbet ved det svenske forsvarets enhet for psykologiske operasjoner og nå som konsulent i det “uavhengige” selskapet Combitech innenfor forsvars/-og sikkerhetskonsernet Saab, prøvde i en artikkel i Utsyn å omdøpe “whole-of-society” til “quadruple helix” (23), men foreløpig virker det ikke som han har fått gjennomslag for dette.
Når man leser i hovedstrømspressen at resultatene i demokratiske valg utgjør en trussel mot demokratiet så kommer det fra denne “whole-of-society”-tenkningen. Det er en forståelse av demokrati som gjør det legitimt å kansellere valg i Romania, forby Afd i Tyskland og å motarbeide den folkevalgte regjeringen i Georgia. Når etablissementet i vesten og NATO definerer sin “whole-of-society”-konsensus som “demokrati”, gjør det det mulig for dem å redefinere grove brudd mot demokratiske prinsipper til å bli et forsvar av demokratiet – mot populister (folkelig misnøye), demagoger(representanter for folkelig misnøye) og Russland (NATO/-og Ukrainakrig-kritikk).
Motstandsdyktighet og indoktrinering
I et bestillingsverk fra NATOs Center of Exellence (24) I Riga for “strategisk kommunikasjon” om russiske innflytelses-operasjoner (25) i Norden og Baltikum, skrev professor Gjørv: «The priming phase, therefore, targets fundamental tools of democracy – freedom of expression, debate, contestation and protest against vulnerabilities in market economies (budget cuts, reduced investment in critical infrastructure, etc.) – which in turn identify existing political cleavages and/or insecurities”.
Denne “priming”-fasen beskriver Gjørv som en slags gjedda-i-sivet-fase der russerne ligger i skjul og analyserer svakheter i det norske samfunnet, der “Svakhet” defineres som folkelig misnøye med myndighetene. Dette er, ifølge Gjørv og Utsyn, farlig fordi da kan russerne slå til med en desinformasjonskampanje som på en eller annen udefinert måte kan få det norske samfunnet til å implodere. Begrepene “populisme” og “polarisering” brukes for definere folkelig uenighet og misnøye med det eliteskapte konsensus innenfor “whole-of-society”. Derfor er det viktig å skape det som på nytale og sensur-terminologi heter “motstandsdyktighet” i befolkningen – mot skadelige populistiske og russiske narrativ.
Problemet er, sett i lys av en “gammeldags” forståelse av demokrati som “folkevilje”, at denne farlige “polariseringen” som oftest ikke er et resultat av ondsinnede narrativ, men en genuin folkelig motstand til “whole-of-society”-konsensusen. I stedet for at folkelig motstand til masseinnvandring, det grønne skiftet, Ukraina-krigen, det nasjonsløse markedet og kjønnsideologi blir sett på som det det faktiske er – legitim demokratisk opposisjon – blir den demonisert og klassifisert av “whole-of-society”-konsensusen som demokratiske svakheter, demagogisk populisme og potensiell russisk propaganda.
Fredsforskningssenteret i Tromsø er ikke bare et propagandasenter for NATOs hybridkrig-konsept , men også et senter for å bygge “motstandsdyktighet” ved å bekjempe populisme og desinformasjon på vegne av samfunnshelheten. Som de fleste etterhvert er smertelig klar over, er desinformasjon stort sett sensur-tale for “informasjon vi ikke liker”. Det er også påfallende i hvor stor grad disse selvutnevnte sannhetsdepartementene selv sprer ensidig og tvilsom informasjon – som f.eks “research fellow” Arsalan Bilal fra fredsforskningssenteret ved UiT.
I en artikkel i The NATO-review (26) om den russiske hybridkrigen, spekket med ensidige og spekulative kilder, videreformidlet Bilal historien om de russiske skuddpremiene på amerikanske soldater i Afghanistan(27). Denne nyheten skapte internasjonal oppstandelse og ble spredt fra talerstolene i den amerikanske kongressen og de europeiske parlamentene. Men da det viste seg denne taktiske lekkasjen fra amerikansk etterretning ikke hadde hold i virkeligheten(28), ble dementiene – som vanlig – gjemt bort i små notiser. Det forhindret likevel ikke Arsalan Bilal å fortsette spredningen av en nyhet som var en åpenbar psy-op rettet mot egen befolkning, fire år etter at den hadde blitt avkreftet.
I denne artikkelen fra Deutsche Welle(29) som Arsalan bruker som kilde for sine påstander i The NATO review, kommer det tydelig frem et slepphendt forhold til fakta og kildekritikk blant de såkalte desinformasjonsekspertene . Artikkelen forteller oss hvor “effektive” de russisk propaganda-narrativene er, og hvordan de feilaktig hevder at NATO på noen som helst måte er en trussel mot Russland. Som ekspert og fagautoritet bruker Deutsche Welle Roman Osadchuk fra the Atlantic Council som er kjent som NATOs tankesmie og er hovedsaklig finansiert av de transatlantiske sikkerhetsstatene. Med andre ord bruker journalisten en “ekspert” som representerer NATO for å avkrefte at NATO truer Russland. Hvis dette representerer den akademiske kulturen ved Universitetet i Tromsø tegner det ikke et tillitsvekkende bilde av UiTs Fredsforskningssenter .
UTSYN-nettverket
Utsyn – senter for sikkerhet og totalforsvar titulerer seg selv som en uavhengig, ideell organisasjon (NGO). Men Utsyn er som USAID-avsløringene eksemplifiserte ikke en NGO (Non-Governmental Organization), men en GONGO (Governmental Operated Non-Governmental Organisation). Ideelle organisasjoner, i likhet med akademia, fagforeninger og frivillige ikke-kommersielle foreninger utgjør “sivilsamfunnet” – som tradisjonelt skal være en motvekt til statlig makt. Men gjennom statsstøttede NGO-er og industrifinansierte tankesmier og forskningssentre blir sivilsamfunnet og forskningsmiljøene økende grad omdannet til propagandister og lobbyister.
I Norge skapes “whole-of-society”-konsensus gjennom et nettverk av “uavhengige” statsfinansierte NGO-er, Fredsforskningsenteret ved Universitet i Tromsø, det semi-statlige private næringsliv (mediene og forsvarsindustrien) og statlige institusjoner og departementer. Det stats- og forsvarsindustristøttede nettverket knyttes sammen av Utsyn-senter for sikkerhet og totalforsvar, og viser hvordan det norske sikkerhetspolitiske konsensus skapes og finansieres i partnerskap med NATO og det amerikanske NGO-komplekset.
Gjennom en kontaktflate av fagprofiler (30) og partenere (31) knytter Utsyn sammen alle opinionsdannere og interessenter i det norske sikkerhetspolitiske etablissementet. Dette skaper en “surround sound” som manifisterer seg i den norske, unisone enigheten om Ukraina og NATO: FFI, Nansen Instituttet, LO, NHO, Kongsberggruppen, Forsvarsdepartementet, UD, Saab-gruppen, osv. NATO er representert med finansiell støtte via “The NATO science for Peace and Security Programme» og gjennom sine CEO-senter i Riga og Helsinki.
Alliance for warmaking
Det amerikanske bidraget i den norske sikkerhetspolitiske “whole-of-society”-konsensus kommer via den pensjonerte oberst Christoffer Holshek (32). Holshek har bakgrunn fra det amerikanske forsvarets samhandling med sivilbefolkningen, og samarbeidet med Utsyn og Fredsforskningssenteret i Tromsø i det nå avsluttede prosjektet “Recilient Civilians in Hybrid and population-centric warfare” Han står nå oppført som ekstern konsulent for deres pågående prosjekt “FAKENEWS: Disinformation and People – impacts of societal Trust and Resilience”.
Holshek er co-director i Alliance for Peacebuilding (33), som er en del av det samme utenriksrettede, statsstøttede NGO-komplekset som USAID(34), NED og CIA bruker for å kapasitetsbygge lokale innflytelsesnettverk rundt om i verden. Alliance for Peacebuilding, skal ifølge seg selv, fremme politikk, endre lover og stå for finansiering av “fredsskapende initiativ”. De skal også forme narrativ som skal “utvikle og forsterke fredsskaping”. Man kan selvsagt undre seg over hva som menes med å forme narrativ som skal “utvikle og forsterke fredsskaping” og “forandre lover og stå for finansiering av fredsskapende initiativ” når man selv blir finansiert av den største og mest aggressive krigsmaskinen i verden?
Holshek er også involvert i to andre organisasjoner som er partnere med UiT og Utsyn: det private selskapet Narrativ Strategies (35)og The Civil Affairs association. Narrative Strategies omtaler seg som en forsamling av høytstående politiske rådgivere, militær og etterretningsfolk, samt internasjonalt anerkjente narrativ og identitets-forskere. Deres spesialitet er “Narrative Warfare – from undermining weaponized narratives launched by adversaries, to designing comprehensive strategies to achieve dominance in the human domain”. Med andre ord er deres spesialitet å drive propaganda og utføre psykologisk operasjoner for å oppnå dominans over måten vi tenker.
Ifølge Mike Benz, grunnleggeren av Foundation For Freedom online(36) og den verdenskjente anti-sensur-granskeren får man et mer korrekt bilde av hva det amerikanske utenriksrettede NGO-komplekset egentlig driver på med hvis man forandrer betydningen på titlene deres til det motsatte. Det vil ifølge Benz derfor gi mer mening å kalle Holsheks Alliance for Peacebuilding for Alliance for Warmaking. Likeledes gir det også mer mening å kalle det såkalte fredsforsknings-senteret ved universitetet i Tromsø for forskningssenter for NATOs evige og totale hybridkrig, og deres desinformasjons-arbeid for anti-populistisk propaganda.
Krig er fred, og er veien til fred er våpen
I Orwells 1984 er “krig er fred” en av partiets tre aksiomer og henviser til den evige krigstilstanden mellom verdens tre supermakter. Det er- som blant annet. sjefen for E-tjenesten og den svenske statsministeren nylig sa – ingen forskjell på krig og fred, for under overflaten foregår det en evig og total krig. NATOs hybridkrig-konsept er, med andre ord, det samme konseptet som Storebror og Partiet i 1984 skapte for å oppnå den samme effekten i befolkningen: vi skal gi fra oss makt og frihet til sikkerhetsstaten, som til gjengjeld skal beskytte oss fra kognitiv smitte, sabotasje-aksjoner og evigvarende russiske hybridangrep. Og gjennom mediene skal vi konstant bli minnet på at fienden ligger klar til hugg.
NATOs Centers of Exellence for hybridkrig i Helsinki har skapt en farlig aksept for en tilstand av evig og total krig, der all kontakt med Russland og russere – den evige fienden- være seg personlig, politisk, kulturelt, økonomisk, blir sett på som et kontaktpunkt med en fiendtlig livsverden som må møtes med mistenksomhet, frykt og hat. Hvis man godtar NATOs hybridkonsept om evig og total krig, skaper man en aksept for en totalitarisme der hele samfunnet blir militarisert, og hvor skremselspropaganda og brudd mot demokratiske og rettslige prinsipper blir normalisert og bagatellisert.
I en total og evig krig finnes det ikke fred, diplomati og kompromiss: fred blir en illusjon, diplomati blir appeasement, kompromiss blir landsforræderi og dissens blir en farlig trussel mot krigsinnsatsen som kan skape defaitisme og svekket kampmoral. Uenighet blir farlig “polarisering”, populisme blir “russisk destabilisering” og våpen blir, som Stoltenberg sa, den eneste veien til fred. Men tar man Stoltenberg og NATO på ordet vil en stoltenbergsk fred være det samme som en hitlersk endlösnung siden total og evig krig krever en total utryddelse av fienden.
Jeg tviler ikkje på at både Utsyn og Uit har de beste intensjoner, og jeg tviler heller ikke på at russerne og kineserne bedriver desinformasjonskampanjer – om enn ikke like omfattende og sofistikert som det vi gjør. Men i stedet for å skape et totalforsvar der lydighet, frykt og unison deltagelse i en ovenfra-og-ned-styrt “samfunns-totalitet” blir påført befolkningen gjennom psykologiske operasjoner og en propagandistisk presse, vil det være uendelig mye bedre å bruke de rettighetene og frihetene som vi tross alt påstår vi forsvarer: ytringsfrihet, åpen debatt, en fri og uavhengig presse og , ikke minst, universiteter som på en objektiv og ærlig måte søker sannhet og visdom – ikke som Gjørv og hennes såkalte Fredsforskningssenter – søke konsensus, totalitet og kontroll gjennom skremselspropaganda og trussel om evig og total krig.
2. https://uit.no/research/thegreyzone
3. https://www.prosjektutsyn.no/
4. https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus/fokus2025_innhold
5. https://www.dagbladet.no/nyheter/ikke-lenger-fred-i-sverige/82503249
9. https://www.dagsavisen.no/nyheter/2024/12/26/nye-kabelbrudd-skipet-er-del-av-russlands-skyggeflate/
10. https://www.washingtonpost.com/world/2025/01/19/russia-baltic-undersea-cables-accidents-sabotage/
11.https://www.nordnorskdebatt.no/det-er-pa-tide-med-en-mer-offensiv-holdning/o/5-124-342430
12. https://x.com/LBirkelund/status/1864739062264811747
14. https://www.congress.gov/118/meeting/house/116258/documents/HHRG-118-FD00-20230720-SD011.pdf
16. https://www.thefp.com/p/matt-taibbi-on-the-global-censorship-af7
19.https://edition.cnn.com/2017/11/04/politics/bernie-sanders-2016-election-donna-brazile/index.html
20.https://edition.cnn.com/2020/02/21/politics/bernie-sanders-russia-election-interference/index.html
21. https://edition.cnn.com/2019/10/18/politics/hillary-clinton-tulsi-gabbard/index.html
22. https://foundationforfreedomonline.com/whole-of-society-white-house-information-integrity/
23.https://www.prosjektutsyn.no/sverige-under-press/
26. https://www.nato.int/docu/review/articles/2024/04/26/russias-hybrid-war-against-the-west/index.html
27. https://www.vg.no/nyheter/i/b5Rejd/russisk-skuddpremie-kongressen-krever-svar
29. https://www.dw.com/en/fact-check-russias-disinformation-campaign-targets-nato/a-64675398
30. https://www.prosjektutsyn.no/fagprofiler/
31. https://www.prosjektutsyn.no/samarbeidspartnere/
32. https://site.uit.no/hybrid/research-team/
33. https://www.allianceforpeacebuilding.org/
34. https://www.public.news/p/usaids-history-of-regime-change-destabilization
