oss 150 kroner!
Dette er 161. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
4. februar
Det viser seg, som forventet, at det først er nå, etter at Al Qaeda stjal makta i Syria, at regjeringen og Stortinget vil avslutte sanksjonene mot Syria. Det er en indirekte innrømmelse av at sanksjonene var skadelige (det er i virkeligheten et svært mildt ord, da sanksjonene har drept syrere siden 2011 og drevet millioner av dem på flukt) mens regjeringens terrorister fortsetter å drepe syrere som før i Syria. Og valg kan vi se langt etter. Det kan ta opp til fem år, sier terroristene iflg NRK. Hva de vil si om fem år, hvis de klarer å holde på makta så lenge, kan vi allerede ane.
Seinere samme dag:
Foregår det et opprør mot Zelensky inne i Ukraina?
«Endelig slår ukrainere tilbake, for det er ikke gitt at ukrainsk territoriell integritet er like viktig for vanlige ukrainske borgere som å unngå å dø for Zelenskis illegitime regime», sier ’Anna’ på Twitter, og viser til at en vernepliktssoffiser har blitt skutt og drept og at det blir rapportert om «eksplosjoner ved to vernepliktskontorer».
Reuters om samme sak: «Ukrainas militære oppfordrer til tøff respons etter angrep på offiserer».
Seinere samme dag:
Jens Stoltenberg burde ha sittet i fengsel i mange år allerede. Men nå har Jonas Gahr Støre utnevnt kameraten til finansminister.
Det er i det minste en jobb Jens er bedre kvalifisert til. Men hvordan skal han få tid til det samtidig med at han skal være leder både for Sikkerhetskonferansen i München og for bilderbergerne? Hva vil han prioritere?
Robert Mood kaller ham «Norges fremste politiske illusjonsmaker» i en kommentar på X:
5. februar
Nå gråter VG blod. For Tulsi Gabbard, som de nylig presterte å kalle «svak», har blitt godkjent i senatskomitéen. NTB og Nettavisen er naturligvis ikke noe bedre, der de fortsetter med løgner om at hun støtter Russland og mobber henne fordi hun har skiftet parti, som dog ikke betyr at hun har skiftet politikk.
Vi kan ikke forvente noe bedre av andre norske medier, som er NATO-medier, med noen få unntak. De trakasserer politikere med mot og integritet, mens de smisker for opportunister, karrierister og krigshissere som Jens Stoltenberg.
Senatskomiteen er riktignok bare det første hinderet Gabbard må forsere. Jeg har forstått det sånn at Kennedy har passert samme hinder. Han blir også trakassert av NATO-mediene, fordi han, som Tulsi, forteller sannheten om NATOs krig mot Russland.
Seinere samme dag:
Russland aksepterte gjenforeningen av Tyskland under forutsetningen at NATO ikke skulle ekspandere østover. Gjenforeningen førte til at Tyskland igjen ble en stormakt i Europa. Tyskland takker ved å føre krig mot Russland.
Sarah Wagenknecht sier det som det er, og ryster det politiske etablissementet i Tyskland, ifølge FIRST NEWS.
Seinere samme dag:
Endelig har USA fått politikere som innrømmer at USA sto bak kuppet mot den folkevalgte Janukovitsj, og slik startet krigen i Ukraina. Men den norske regjeringen, Stortinget og mediene deres vil sannsynligvis fortsette å juge om det. I alle fall en stund til.
