oss 150 kroner!
Fire Statkraft-tradere i Tyskland fikk 266 millioner i lønn i 2023. Regnskapet til et tysk datterselskap avslører ytterligere detaljer om gigantbonusene som ble opparbeidet i det statlige norske kraftselskapet i 2022.
Det er så man nesten ikke kan tro det. Men den norske staten har skapt et system der såkalte tradere kan håve inn enorme personlige fortjenester på å utføre en «tjeneste» som det norske folket fint kunne klart seg uten. Det meningsløse norske kraftsystemet har skapt en nisje for en type snyltere av en helt spesiell type.
Vi har omtalt dette tidligere:
Men nå er altså nye detaljer kommet fram som viser at den fulle sannheten er enda grellere.
Ifølge det tyske datterselskapet til Statkraft Markets, Statkraft Tradings, årsrapport kommer det fram at fire direktører fikk utbetalt til sammen 23,3 millioner euro i 2023, skriver Dagens Næringsliv.
Med valutakursen for 2023 tilsvarer dette et beløp på 266 millioner norske kroner. Hver person får da 66,5 millioner kroner.
Året før ble det til sammenligning utbetalt 3,4 millioner euro i bonus.
Det er direktørene Carsten Poppinga, Stefan-Jörg Göbel, Malte Schwoon og Charbel Abi Daher som har fått denne utbetalingen.
Statkraft holder igjen informasjon
Statkraft har holdt tilbake mye informasjon om de ekstreme bonusene som traderne tjente i 2022.
De tyske traderne holder til i Düsseldorf, men også norske Statkraft-tradere tjente godt i 2023.
Ifølge skattelistene for 2023 tjente noen av de norske 170 millioner kroner til sammen.
- Einar Hoffart: 48,6 millioner kroner
- Arne Bård Kolbeinstveit Wist: 44 millioner kroner
- Sascha Schröder: 35,5 millioner kroner
- Lars Jørgen Lie: 24,1 millioner kroner
- Ola Kvennås: 17,5 millioner kroner
Statkraft beskriver tradernes situasjon slik:
Fornybare kraftkilder som sol og vind har gjort energimarkedet mer værdrevet og dermed mer flyktig, fordi endringer i været påvirker kraftproduksjonen. Det gjør det vanskeligere å forutsi hvor mye strøm som til enhver tid må produseres av fleksible teknologier som vannkraft, gasskraft eller batterier for å sikre en jevn kraftforsyning.
– Klokka 12 en dag kan vi ha solgt kraft for ulike tidsperioder den neste dagen – for eksempel ut fra forventet vindproduksjon. Men på grunn av at det oppstår avvik mellom produksjon og forbruk i løpet av dagen, må dette koordineres i sanntid mellom leverandører og forbrukere, forklarer dr. Konstantin Wiegandt, leder for algoritmehandel og analyse ved Statkrafts kontor i Düsseldorf i Tyskland.
Statkraft startet de første algoritmiske applikasjonene i 2013 og har utviklet en omfattende portefølje av handelsalgoritmer.
Gjennom virtuelle kraftverk i Tyskland og Storbritannia kan den svingende produksjonen av fornybar kraft fra en rekke mindre produsenter samles og styres.
– Jo nærmere vi kommer til levering, jo bedre kan vi forutsi hva slags type kraftkilde som kan levere strøm når, og vi kan handle med kraften inntil få minutter før den skal brukes. Siden tidshorisonten er så stram, trenger vi støtte fra våre matematiske algoritmer for å ta riktige avgjørelser, sier han.
Det er altså skapt et kasino der de såkalte «fornybare» energikildene har gjort alt mer ustabilt og usikkert. Dette gleder spekulantene, og glem ikke at disse fantasilønningene betales av oss forbrukere.
Systemet har skylda
Det er all grunn til å bli forbannet på slike snyltere. Men vreden bør i enda høyere grad rettes mot de politikerne som har skapt dette systemet. I siste instans er politikere som Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ansvarlige, for det er de som har skapt systemet. Og de kunne ha avskaffet det over natta, hvis de ville.
