Hjem Internasjonalt

Grønland forbyr utenlandske politiske donasjoner

0
Figur av den mytiske Kaassassuk, den foreldreløse som fikk stor styrke, av den grønlandske kunstneren Simon Kristoffersen, utenfor Inatsisartut, Grønlands hjemmestyreparlament, i Nuuk. (David Stanley Flickr, CC BY 2.0)

Etter Trumps trusler om overtakelse vedtok det danske territoriets parlament denne uken et tiltak for å beskytte «Grønlands politiske integritet» i forkant av valget i mars.

Av Jessica Corbett

Common Dreams, 6. februar 2025

Etter gjentatte trusler fra USAs president Donald Trump, som ønsker å ta over det ressursrike Grønland, vedtok det danske territoriets parlament tirsdag et forbud mot utenlandske politiske donasjoner, i forkant av valget 11. mars.

Det nye tiltaket – som også hindrer politiske partier i det selvstyrte territoriet fra å akseptere innenlandske donasjoner over 200 000 danske kroner (ca. 27 700 dollar), eller 20 000 kroner (ca. 2 770 dollar) fra en enkelt bidragsyter – er ment å beskytte «Grønlands politiske integritet»rapporterte Associated Press, med henvisning til et parlamentarisk dokument oversatt fra dansk.

Dokumentet sier at lovgivningen «må sees i lys av de geopolitiske interessene på Grønland og dagens situasjon der representanter for en alliert stormakt har uttrykt interesse for å overta og kontrollere Grønland».

Ifølge AP:

«En høytstående juridisk embetsmann ved Grønlands parlament, Kent Fridberg, sa til Associated Press at han ikke visste om noen utenlandske givere hadde bidratt til Grønlands politiske partier, og ideen til lovforslaget var ‘i utgangspunktet et forebyggende tiltak’.

Fridberg bemerket at noen russiske politikere hadde uttrykt en lignende interesse – og at politiske partier på Grønland generelt er finansiert av offentlige midler».

Allerede før han returnerte til Det hvite hus i forrige måned, gjenopplivet Trump sin interesse fra første periode – å gjøre Grønland til en del av USA. I begynnelsen av januar nektet han til og med å utelukke å bruke militærmakt for å ta både den autonome øynasjonen og Panamakanalen.

Trump og Michael Waltz, nå hans nasjonale sikkerhetsrådgiver, i mai 2020. (Representant Michael Waltz, Wikipedia Commons, Public domain)

Danske og grønlandske ledere har presset kraftig tilbake mot Trumps kommentarer, og meningsmålinger publisert i forrige uke av et par aviser – Danmarks Berlingske og Grønlands Sermitsiaq – viser at 85 prosent av grønlenderne er imot å bli med i USA.

Meningsmålingene på Grønland i 2018 har også fått ny oppmerksomhet den siste tiden, blant annet fra Trump selv. Gustav Agneman, førsteamanuensis i økonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU, var en del av teamet som gjennomførte de eldre undersøkelsene, som han diskuterte i en tirsdagsartikkel for The Conversation.

«To tredjedeler av deltakerne mente at ‘Grønland bør bli et selvstendig land på et tidspunkt i fremtiden’, bemerket han. «Meningene var mer divergerende angående tidspunktet for uavhengighet. På spørsmål om hvordan de ville stemme i en folkeavstemning om uavhengighet hvis den ble holdt i dag, ble respondentene som oppga en preferanse jevnt fordelt mellom ‘ja’ og ‘nei’ til uavhengighet».

Et bilde som inneholder klær, person, Menneskeansikt, innendørs

Automatisk generert beskrivelse
Grønlands statsminister Múte Bourup Egede møtte i juni 2022 med USAID-administrator Samantha Power, for å diskutere byråets utviklingsstøtte. (USAID, Flickr, CC BY-NC 2.0)

Som Agneman beskrev:

«Danmark sender hvert år et blokktilskudd som dekker omtrent halvparten av Grønlands budsjett. Dette støtter et velferdssystem som er mer omfattende enn det som er tilgjengelig for de fleste amerikanere. I tillegg administrerer Danmark mange kostbare offentlige tjenester, inkludert nasjonalt forsvar.

Dette bakteppet utgjør et dilemma for mange grønlendere som ønsker uavhengighet, når de veier velferdshensyn opp mot politisk suverenitet. Dette kom også tydelig frem i studien min, som avslørte at økonomiske hensyn påvirker uavhengighetspreferanser.

For mange grønlendere utgjør øynasjonens rike naturressurser en mulig bro mellom økonomisk selvforsyning og full suverenitet. Utenlandske investeringer og tilhørende skatteinntekter fra ressursutvinning blir sett på som nøkkelen til å redusere den økonomiske avhengigheten av Danmark. Antagelig bidrar disse naturressursene, som inkluderer sjeldne jordarter og andre strategiske mineraler, også til å forklare Trumps interesse for Grønland».

Under en opptreden på Fox News i januar gjorde Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, Mike Waltz, det klart hvorfor republikaneren har fornyet interessen for overtakelsen av det nærliggende territoriet, og sa: «Det er olje og gass. Det er vår nasjonale sikkerhet. Det er kritiske mineraler».

En av de mest frittalende kritikerne av Trumps plan er den venstreorienterte grønlandske statsministeren Múte Egede, som støtter uavhengighet og har sagt: «Grønland er vårt. Vi er ikke til salgs og vil aldri være til salgs. Vi må ikke tape vår lange kamp for frihet».

Egede kunngjorde valget til Grønlands parlament, Inatsisartut, og sa på Facebook tirsdag, at «vi står overfor en enestående og utfordrende tid», og understreket behovet «for samarbeid og enhet» blant øyas rundt 60.000 innbyggere.


Denne artikkelen er fra Common Dreams.

Denne artikkelen ble først publisert av Common Dreams, gjengitt av Consortium News:

Greenland Bans Foreign Political Donations

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Jessica Corbett er seniorredaktør og skribent for Common Dreams.


Forrige artikkelHva har den falske sultkatastrofen i Niger eller USAID med sumpen å gjøre?
Neste artikkelTrump-utsending avviser Zelenskys krav om atomvåpen
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.