
Dette er 154. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt om relaterte forhold.

6. januar
Som kjent ble valget i Romania annullert fordi en fredskandidat, Georgescu, lå an til å vinne. Siden da har det daglig vært store demonstrasjoner for å fullføre valget.
Daily Romania rapporterer om «total silence in the Romanian mainstream media». På samme måte i Norge. Her har mediene bred og positiv dekning av demonstrasjoner hvis de er til fordel for krig (les NATO), mens demonstrasjoner for fred forties.
Derfor blir norske medier kalt NATO-medier.
Seinere samme dag:
National Endowment for Democracy (NED) ble dannet i USA under Ronald Reagan for å kunne gjøre i åpenhet det CIA tidligere gjorde i hemmelighet, nemlig å styrte regjeringer/begå statskupp i land som fører en politikk USA misliker. Som i Ukraina i 2004 og 2014 og som i Georgia i 2003, samt også de siste månedene, noe som har mislyktes (så langt).
Hvorfor mislyktes det, samt andre tilfeller de siste årene, som Hviterussland, Hong Kong, Venezuela og Ungarn? Og Russland? Fordi det rundt om i verden har blitt en større bevissthet om hva NED holder på med når de finansierer mange tusen organisasjoner/NGOer som Norwegian Helsinki Committee og medier som Meduza.
Dessuten: det at NED er i aksjon med kampanjer for ‘demokrati’, krav om nyvalg osv betyr ikke at CIA ikke er involvert, da de sannsynligvis opererer som hånd i hanske med hverandre.
Hva betyr dette for Norge? Det betyr at det hadde oppstått slike demonstrasjoner her også, hvis Norge mot all formodning skulle ha fått en regjering som ønsker å ta Norge ut av NATO, forlanger at USA trekker seg ut fra sine 12 militære baser her i landet eller annet som USA misliker.
7. januar
Rikingene, oligarkene har alltid hatt stor innflytelse på politikken, også i Norge. Ta for eksempel innflytelsen norske skipsredere har hatt på Norges skattelovgivning og annet.
Men utenlandske oligarker som Bill Gates og George Soros har også hatt mye innflytelse, og på langt flere land enn Norge. Og en del av innflytelsen skyldes at de har betalt journalister for å skrive pent om dem og at norske regjeringer og storting har pøst milliarder av kroner over dem eller deres politiske prosjekter.
Hvorfor skal våre skattepenger brukes på å støtte noen av verdens rikeste? Dette er det sjølsagt mange i Norge som har kritisert. ‘Takken’ for det har vært at vi har blitt kalt konspirasjonsteoretikere, jødehatere, vaksinemotstandere osv.
Nå er norske medier, og politikere som Jonas Gahr Støre og Gaute Børstad Skjervø rasende fordi oligarken Elon Musk kommer med politiske utspill. Han kaster de ikke penger etter. Men det hadde de gjort hvis han hadde fremmet politikk de liker, som å støtte krigen mot Russland.
Seinere samme dag:
Endelig et bevis på at «også vi i mediebransjen kan innrømme egne feil», sier ‘journalist’ Tormod Malvin Sæther. Dette fordi Sigurd Falkenberg Mikkelsen, som er NRKs utenrikssjef, har beklaget at NRK ved et tilfelle var for positiv overfor Russland.
I dette tilfellet skal NRK ha overdrevet Russlands framgang på slagmarken i Ukraina i fjor, hevder kritikere som Jørn A. Sund-Henriksen og Bjørn Johan Berger. Og nå har altså NRK beklaget det.
Men Russland hadde faktisk framgang på slagmarken da og har det fortsatt. Om det kan regnes i prosenter eller promiller kommer an på hvilke forutsetninger man legger til grunn.
Dette er uansett nok en bekreftelse på en tendens jeg har sett over lang tid: norske medier kan beklage når de får kritikk for å være positive overfor Russland. Men de beklager IKKE når de er negative, uansett hvor negative de er.
Det hører også med til historien at det er svært sjelden norske medier sier noe positivt om Russland. Og sånn har det vært i over 75 år. Derfor er det også sjelden mediene får kritikk for det og sjelden grunn til å beklage slikt.
Jeg nevner et eksempel fra julaften 2021, nøyaktig to måneder før Russlands invasjon av Ukraina, da Dagsrevyen sendte en reportasje om opprørerne i Øst-Ukraina, der opprørerne for første gang på flere år (meg bekjent) fikk fortelle fra sitt perspektiv. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/sesong/202112/episode/NNFA19122421
Da tok Bjørn Olav Berger, Aage Borchgrevink og andre i denne kretsen, til orde for å organisere en ‘klagestorm’ til Kringkastingsrådet. Ukrainas ambassadør til Norge meldte saken til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og fikk medhold, ved at PFU felte Dagsrevyen «for brudd på god presseskikk». Dette altså fordi NRK gjorde noe de i virkeligheten bør gjøre langt oftere av hensyn til den balansen NRK hevder at de tilstreber.
«Man undres over hvor lett det er å få NRK til å beklage i visse saker
og hvor umulig det er i andre saker. Hvem bestemmer egentlig over NRK når NRK ’legger seg flat’ for å gjøre noe de tvert imot bør gjøre oftere», skrev jeg da som kommentar til dette.
8. januar
‘Faktasjekkeren’ Faktisk.no brukte de første årene mye ressurser på å skremme folk til ikke å bruke steigan.no. Det hadde knapt noen virkning. Så de ga opp det.
En positiv virkning av Facebooks nye politikk er derfor at Faktisk etter alt å dømme mister en del av finansieringen sin, da Facebook har vært med på å finansiere Faktisk og andre ’faktasjekkere’. Og vil det ikke da se litt rart ut hvis NRK, TV 2 og andre norske mediebedrifter fortsetter å finansiere Faktisk?
Seinere samme dag:
Trump truer med militærmakt for å ta Grønland. Jeg tviler på at han kommer til å gjøre det. Men det kan tenkes at han vil bruke økonomiske maktmidler/hybridkrig for å oppnå det, noe som kan være alvorlig nok.
Hvordan vil europeiske ledere i så fall forholde seg til det, like servilt som da Biden sprengte Nord Stream?
På den andre siden er det stadig sterkere splid både innad i NATO/EU og i de enkelte landene. Så vi kan komme til å se nye allianser i åra som kommer/land som bryter ut av NATO og EU.
Truslene mot Canada og Panama er av lignende type, men berører ikke Europa på samme måte. Skjønt Canada er med i NATO.
Seinere samme dag:
«Kan Trump avslutte krigen i Ukraina»?
Det var tittelen på NRKs URIX i kveld. Men sendingen var snarere preget av redsel for at det skal bli fred, da den ble misbrukt til mer propaganda for krig, særlig fra Stian Jensen som var Jens Stoltenbergs stabssjef.
Jensen fikk lov til å fortelle typiske løgner som at NATO gjorde det de kunne for å unngå krig. Slike løgner får passere fordi NATO-kringkasteren NRK nok en gang hadde samlet et ekkokammer til ‘debatt’, der ingen kan/tør å heve røsten mot løgnene NATO og NATO-mediene ble enige om. For faktum er at NATO ikke en gang gjorde det aller enkleste for å unngå krig, nemlig å garantere at Ukraina ikke skal bli med i NATO.
Ukraina må få sikkerhetsgarantier, ble det sagt flere ganger. Men Russland trenger også sikkerhetsgarantier, noe NATO lovte Russland i 1990, men gikk bort fra få år etterpå. Løftet står på NATOs hjemmeside den dag i dag https://www.nato.int/docu/speech/1990/s900517a_e.htm og det viser at NATO lovte å ikke ekspandere østover AV HENSYN TIL RUSSLANDS SIKKERHET. Det løftet har NATO nå brudt 17 ganger og de akter å bryte det enda flere ganger.
Men spørsmålet er om NATO klarer å lure med seg flere land, da ’forsvarsalliansen’ ikke lenger er så attraktiv som de vil ha oss til å tro.
Seinere samme dag:
Statsselskapet Equinor, tidligere Statoil, lot være å hjelpe til da Nord Stream ble sprengt. Dette fordi det var i strid med EUs sanksjoner, hevder Equinor, som nå er saksøkt av selskapet bak Nord Stream, som krever erstatning for manglende hjelp. https://sol.no/nyheter/equinor-saksokt-etter-nord-stream-sabotasjen/82483251?
9. januar
Kissinger sa noe sånt som dette: Det å være USAs fiende er farlig, det å være USAs alliert er fatalt.
Mange har erfart det, som Panamas Manuel Noriega og Iraks Saddam Hussein. Det afghanske regimet som i mange år var avhengig av USA/NATOs støtte opplevde at USA/NATO plutselig trakk seg ut av landet. Det var bra for afghanerne, men dårlig for USA/NATOs rykte. Flere og flere ukrainere føler seg også sviktet, av NATO såvel som av egne ledere.
Nå har omsider Dagsavisen og Iver B. Neumann skjønt det.

oss 150 kroner!


