oss 150 kroner!
For Brussel er «rettsstaten» et praktisk påskudd for å målrette mot uenige regjeringer som motsetter seg å innrette seg etter EUs ekspanderende overnasjonale autoritet og bredere politiske agenda.
Ungarn står i fare for å tape mer enn 1 milliard euro i EUs samholdsfond på grunn av en pågående konflikt med Brussel om landets påståtte brudd på rettsstatens prinsipper. Fristen for Ungarn for å oppfylle EU-kravene og implementere korrigerende tiltak gikk ut 31. desember, og markerte et sentralt øyeblikk i forholdet til EU.
Dette vil være første gang et EU-medlemsland permanent og ugjenkallelig mister finansiering i henhold til rettsstatskonditionalitetsforordningen, en mekanisme introdusert i 2020 som angivelig har som mål å styrke medlemslandenes etterlevelse av «EU-verdier» ved å la EU-kommisjonen holde tilbake midler til regjeringer som er funnet å bryte med rettsstaten – slik den er definert av Brussel, selvfølgelig.
Etter innføringen av den nye forordningen fortsatte EU å fryse 6,3 milliarder euro i EUs samholdsfond til Ungarn, samt ca. 6 milliarder euro i tilskudd fra Covid-19 NGEU-gjenopprettingsfondet, med henvisning til bekymring over uregelmessigheter i offentlige anskaffelser, ineffektivitet i påtale og korrupsjon. I mellomtiden, mens de reiste lignende bekymringer, frøs kommisjonen også rundt 140 milliarder euro i EU-midler til Polen – da styrt av det konservative partiet Lov og rettferdighet (PiS).
Anna-Kaisa Itkonen, en talsperson for EU-kommisjonen, bekreftet at €1 milliard som står på spill representerer den første delen av suspenderte samholdsfond. «Dette tapet er ugjenkallelig, og Budapest har ingen rett til å anke», sa hun i en uttalelse til det polske nyhetsbyrået PAP. Midlene er knyttet til forpliktelser gitt i 2022, noe som betyr at Ungarn ikke vil bli refundert for prosjekter som ble utført under EUs samholdspolitikk det året. Unnlatelse av å følge EUs anbefalinger kan føre til at Ungarn taper ytterligere 1,1 milliarder euro innen utgangen av 2025. Ytterligere straffer kan følge gjennom avslutningen av inneværende finansperiode i 2026 med mindre betydelige reformer implementeres.
Avgjørelsen, hvis den blir bekreftet, markerer en betydelig eskalering i EUs krig mot Orbán — og prinsippene om nasjonal suverenitet og demokratisk selvbestemmelse mer generelt. Det er viktig å forstå at kondisjonalitetsmekanismen er mer enn bare en måte for EU å påtvinge medlemslandene sine «verdier» ved å ty til økonomisk utpressing, noe som ville være bekymringsfullt nok, spesielt der slike «verdier» er er i strid med nasjonal sensitivitet og demokratisk godkjent politikk, i spørsmål som spenner fra immigrasjon til LGBT-emner, slik det helt klart er tilfellet med Ungarn.
Realiteten er at rettsstaten, mer enn noe annet, er et praktisk påskudd for å målrette politiske angrep mot uenige regjeringer som motsetter seg å innrette seg etter EUs ekspanderende overnasjonale autoritet og bredere politiske agenda – inkludert i saker som stort sett ikke er relatert til rettsstaten, slik som økonomisk politikk og utenrikspolitikk. Dette er grunnen til at EU mer enn gjerne lukker et øye for brudd på rettsstaten når det gjelder pro-EU-regjeringer, så lenge de overholder EUs politikk på spørsmål som virkelig betyr noe, som Ukraina.
Polen er et lærebokeksempel: I løpet av et år etter at den venstreliberale pro-EU-koalisjonen ledet av Donald Tusk tok makten, har landet opplevd et angrep på rettsstaten uten sidestykke. Den nye regjeringen har satt i gang et autoritært maktgrep mot media, rettsvesenet og dets politiske motstandere. Likevel har alt dette blitt møtt med taushet i Brussel – og til og med heiet på. EU-kommisjonens reaksjon har faktisk vært å fjerne blokkeringen av opptil 137 milliarder euro i EU-midler frosset i årevis under den konservative PiS-regjeringen. Dette fremhever hykleriet i hele rettsstatsdebatten – og EUs vilje til å lukke øynene for brudd på rettsstaten når det gjelder «vennlige» regjeringer.
Når det gjelder Ungarn, utgjør ikke den milliarden euro som står på spill et stort problem fra et økonomisk synspunkt, siden den utgjør rundt 0,5 % av BNP. Det siste trekket signaliserer imidlertid EUs økende aggressivitet mot regjeringer som nekter å stå på linja. Dens vilje til å tråkke over grunnleggende demokratiske prinsipper ble vist for fullt i Romania nylig, hvor EU støttet forfatningsdomstolens beslutning om å annullere resultatene av presidentvalget, der den uavhengige populistkandidaten Călin Georgescu gikk best ut, på grunn av angivelig — men ubevist — «fremmed innblanding».
Dette stiller Ungarn overfor et dilemma: så langt har landet klart å opprettholde en høy grad av politisk autonomi selv i sammenheng med EU-tvangstrøyen; men ettersom sistnevnte fortsetter å stramme skruene på gjenstridige regjeringer, kan ledere som Orbán finne seg i å ikke ha noe reelt alternativ enn å velge mellom nasjonal autonomi og EU-medlemskap.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Thomas Fazi:
