oss 150 kroner!
Derfor har Arbeiderpartiet 14 prosent på målingene. Diskusjonen om å kaste partileder Jonas Gahr Støre minner om å bytte ut pianisten på Titanic. Det hjelper ingenting.
Arbeiderpartiet sliter fordi partiet både har dårlige politiske svar og mangler styringsevne. Det beste eksempelet er fullstendig tafatthet overfor en kraftpriskrise som rammer arbeidsplasser brutalt, skriver Gunnar Stavrum i Nettavisen.
Han viser til bedriften Glencore i Kristiansand.
Nikkelverket Glencore er Kristiansands største private industriarbeidsplass. Den eneste grunnen til at verket ligger i Kristiansand er tilgang til billig energi. Det er viktig for en arbeidsplass som bruker 530 gigawattimer strøm i året, eller enklere – 530 millioner kilowattimer.
Regnestykket er enkelt: Dersom strømprisen øker med en krone, koster det Glencore over en halv milliard kroner på bunnlinjen.
– Nok er nok, sier Bjørn Linjord, innehaver av jernvareforretningen Trend Vennesla. Lørdag morgen satte han ei dokke som forestiller statsminister Jonas Gahr Støre i en gapestokk utenfor butikken sin i Vennesla i Agder.
Arbeiderpartiet virker paralysert som en hjortekalv i fjernlyset til en bil.
Rekordhøye strømpriser i Sør-Norge har fått full fyr på strømdebatten igjen. – Vi kan bruke statens ekstra inntekter fra høye strømpriser til å senke folks regninger, sier Sofie Marhaug (R).
Fredag behandlet Stortinget strømstøtteordningen, som gir vanlige folk penger tilbake når prisene er høye.
Samtlige partier på Stortinget støttet Rødts forslag: Regjeringen må finne ekstra tiltak for å hjelpe folk i Sørvest-Norge.
– Vi kan bruke statens ekstra inntekter fra høye strømpriser til å senke folks regninger, sier Marhaug.
Plaster på et blødende sår
Strømstøtteordninga er ingen løsning på noe som helst. Det er bare et system for å lappe på et system som er uhelbredelig, et lite plaster på en blødende pulsåre.
Etter total passivitet i årevis har politikerne på Stortinget funnet ut at de må gjøre et eller annet for å ikke miste all troverdighet.
Men sjøl de mest kritiske av dem klarer ikke å få seg til å si at det er hele systemet som er feil
De høye og uforutsigbare strømprisene som gir søkkrike kraftdirektører og tradere og gjør vanlige folk fattige er ikke en feil ved systemet. De er formålet med systemet.
Som Bjarne Berg Wig skriver i en annen artikkel i dag:
Formålet med et system er hva det faktisk gjør.
Hvis vi har ting som er feil, hjelper det ikke å gjøre dem riktig. Det blir bare mer og mer feil jo mer riktig vi gjør det. Det er dette som skjer med strømsystemet. Ettersom det ikke tjener folk og husholdninger godt, men som Finn Lied beskrev; «forsvinner i lederlønninger og underhold av en stor sal japper i kraftomsetningen» blir det bare mer feil jo mer riktig man gjør.
Å lappe på strømstøtteordninger eller lage nye kompensasjonsordninger vil bare forlenge lidelsene under et system som er totalt feil.
Dette er ikke noe hokuspokus. Man behøver ikke finne opp hjulet på nytt. Norge hadde i mange tiår et velfungerende energisystem som ga nordmenn fordelen av å leve i et vannkraftland med stabile strømpriser og la grunnlaget for vår suksessrike kraftkrevende industri.
Det er bare å krote det EU-styrte børssystemet og gjeninnføre det enkle sosialdemokratiske systemet som Finn Lied forsvarte.
Men det vil ikke dagens politikere gjøre. De er totalt hektet opp i det umulige «grønne skiftet» og sin lojalitet overfor EU og finanskapitalen til å gjøre noe sånt.
Derfor kommer de i stedet med ulike plasterlapper som skal få et feilslått system til å hangle videre en stund til.
