oss 150 kroner!
I del 1 viste jeg til en kronikk i Dagens Næringsliv skrevet av legespesialist Johan Ræder og at vi i Lov og Helse har vært i kontakt med ham angående det. Vi har blant annet sendt Ræder noen spørsmål tilknyttet noe av det han skrev i sin kronikk. Ræder har tatt seg bryet med å svare på disse spørsmålene, noe vi takker for, og her kommer spørsmålene samt hans svar suksessivt:
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
13. desember 2024
TEMA 1:
I det innlegget i DN den 10. desember skrev du blant annet:
“Vi lever i et samfunn med mange goder, rettigheter og noen plikter. Dette må til for at samfunnet skal fungere til alles beste. Vi kaller det ofte en samfunnskontrakt. Vi må betale skatt og følge lovregler, selv om det ikke alltid passer med vår egen mening.“
Spørsmål 1a: Mener du at det å ta medisiner (i dette tilfellet en hasteutviklet genterapi som ikke var skikkelig testet) kan eller bør defineres inn under en samfunnskontrakt på samme måte som skatt o.l?
Ræder, svarer:
Jeg mener ikke – og har heller ikke skrevet – at det å skulle bli tvunget til å ta medisin eller vaksine skal være et ledd i en samfunnskontrakt. Man skal heller aldri nektes behandling av sykdom eller skade fordi man ikke har fulgt gode råd. Det jeg sier er imidlertid at hvis man velger å ikke følge et godt og velfundert råd som beviselig er viktig for at ens eget samfunn skal bli tryggere og/eller bedre, så må man akseptere at det kan komme individrettede risikoreduserende restriksjoner på andre områder.Nevnte bevisbyrde er det – i siste instans – opptil våre folkevalgte myndigheter å vurdere og håndtere på lovlig måte, innenfor de lover og regler som gjelder. Hvis man ved sitt legitime valg kan representere en større risiko enn andre, må man være forberedt på at man kan få alternative risikoreduserende tiltak pålagt.
Spørsmål 1b: Skal ikke medisinering være et individuelt anliggende?
Svar: Jo, og det er det. Men igjen må man akseptere mulige følger av sine valg rundt medisinering når det gjelder ikke-vitale rettigheter på andre fronter. Eksempelvis får ikke en epileptiker lov å kjøre bil hvis man ikke vil ta medisin som sikrer anfallsfrihet over en viss periode. Diabetikere kan miste førerkortet hvis de ikke har god kontroll på sin medisinering osv.
TEMA 2: Smittebølge nr 1 og nr 2.
I epost-dialogen med oss nevnte du at man var redd for en smittebølge nr 2 i desember 2021, og at smittebølge 1 hadde fått mildere forløp og konsekvenser fordi svært mange var vaksinert viste det seg.
Svar/rettelse: Jeg har i det jeg har skrevet offentlig brukt uttrykkene «ny smittebølge» og «forrige smittebølge» og har ikke skrevet at dette var bølge nr. 2 eller 1 (se under)
Spørsmål 2a: hadde vi egentlig en smittebølge nr. 1 og når var den i så fall?
Svar: Dette er data som FHI sitter på og som ikke jeg har spesielle forutsetninger for å si noe om. I følge Store Norske Leksikon (SNL, som er en redaktør styrt kilde til fagkunnskap) var første bølge senvinteren 2020 i Norge, med svært inngripende tiltak satt i verk 12.mars 2020. Andre smittebølge angis for høsten 2020, tredje bølge våren 2021 og fjerde bølge høsten 2021.
Spørsmål 2b: hvordan begrunnes, eller hvordan kunne man se, at vaksinen hadde noe positiv innvirkning på en eventuell smittebølge nr. 1?
Svar: Vaksineringen kom i gang fra årsskiftet 2020/21. Utover sommeren 21 så man effekt av at storparten av befolkningen var vaksinert, man hadde kraftig synkende tall både for smitte og alvorlig sykdom, og kunne lette på smitteverntiltak. Likevel fikk man en fjerde smittebølge høsten 2021, mest fordi det oppsto en ny virus-mutant – Omicron. Man gjeninførte en del smitteverntiltak, men så samtidig at de som var vaksinert var noe mindre utsatt for den nye varianten, og – viktigere – de som var vaksinert hadde mye mindre sjanse for å bli alvorlig syke. Dette var foranledningen til mitt innlegg om saken.
Spørsmål 2c: kom det omsider en bølge nr. 2 rundt nyttår 2021 eller inntraff den aldri?
Svar: Jmf oppstillingen ovenfor, henter fra SNL
Jeg vil igjen takke Ræder for å ha tatt seg tiden med å svare oss. I del 3 vil jeg kommentere noe av det som kommer frem her.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
