oss 150 kroner!
Påskuddet er å i fellesskap begrense russisk og iransk innflytelse i den bredere regionen, midt i deres nylige tilbakeslag i Levanten.
Substack, 20. desember 2024
Bloomberg publiserte onsdag en detaljert artikkel om hvordan «russiske våpen, iranske droner gir næring til Sudans brutale borgerkrig». Innholdet er selvforklarende og presenterer de sudanske væpnede styrkenes (SAF) endring i krigslykken, i den nesten to år lange borgerkrigen, som et resultat av disse to landenes støtte. Russland leverer drivstoff, våpen og jetkomponenter mens Iran leverer våpen og droner i bytte mot privilegert tilgang til Sudans mineralrikdom (spesielt gull) og løftet om marinebaser i Rødehavet.
Den russiske fremgangsmåten bygger på modellen som ble forklart her tidlig i 2023, der Moskva gir militær støtte til sine partnere i det globale sør, for å forsvare dem mot eksternt tilknyttede trusler mot deres nasjonale modeller for demokrati, i bytte mot ressurser og andre rettigheter. Irans tilnærming er lik, men mer ideologisk drevet, gitt SAFs nærhet til politisk islam, siden tidligere leder Omar al-Bashirs maktovertakelse i 1989. Begge ønsker å gjøre opp for nylige tilbakeslag i Levanten*.
*(«Området tilsvarer grovt sett dagens statsdannelser Libanon, Syria, Palestina, Israel og Jordan, samt deler av Egypt og Hellas». For mer om Levanten: Levanten – Store norske leksikon O. a.)
Russland risikerer å miste sine baser i Syria etter det felles amerikansk-tyrkiske regimeskiftet der, mens Irans regionale partnere i motstandsaksen har fått juling i hendene på Israel. Egypt og Tyrkia støtter angivelig også SAF, mens De forente arabiske emirater og dets libyske allierte Haftar, er anklaget for å støtte deres rivaler fra Rapid Support Forces (RSF). Likevel er emiratiske mineralselskaper fortsatt aktive i den SAF-kontrollerte Port Sudan, som fungerer som landets midlertidige hovedstad, og understreker dermed kompleksiteten i denne konflikten.
Leserne bør også minnes om at «Russlands veto mot FNs sikkerhetsråds resolusjon om Sudan, reddet landet fra et nykolonialistisk komplott» i forrige måned, etter at Storbritannia prøvde å gjøre det til en vestlig vasall, ved uten hell å forsøke å skape det juridiske påskuddet for en utenlandsk militær intervensjon der, for det formålet. En slik trussel gjenstår imidlertid fortsatt, som antydet av Bloombergs siste artikkel, som åpenbart er rettet mot å produsere samtykke for mer vestlig innblanding der, på grunnlag av felles oppdemming av Russland og Iran.
Trump 2.0 forventes å være tøff mot Iran, og selv om han selv ønsker å forbedre båndene til Russland, kan han bli presset av de haukete kreftene rundt ham til å trappe opp USAs engasjement i Sudan, for å slå to fluer i ett smekk, ved å svekke deres innflytelse i den bredere regionen. Begge er på bakfoten som tidligere forklart, så fristelsen til å gjøre det kan være for stor. Dette kan ta form av flere sanksjoner, hemmelige våpenforsendelser til RSF og etterretningsstøtte til den gruppen.
Noe mer betydningsfullt forventes ikke, siden den fortsatte houthi-trusselen gjør en marineblokade foreløpig ugjennomførbar, mens en flyforbudssone ville kreve en vedvarende luftkampanje som ingen av USAs regionale partnere, først og fremst blant dem Egypt, støtter. Kairo kan også komplisere hva Washington ønsker å gjøre, siden de har en landegrense mot Sudan og anser SAF som «for store til å mislykkes», på grunn av deres felles interesser vis-à-vis Etiopia, som de begge har feider med om Grand Renaissance-demningen.
Uansett er Bloombergs artikkel ment å legge til rette for hvilken som helst type kraftigere politikk Trump 2.0 kan kunngjøre overfor Sudan, selv om det selvfølgelig også er mulig at han ikke vil tillate at USA blir dratt dypere inn i det som kan bli den neste «evige krigen». Fra perspektivet til USAs store strategiske interesser, slik hans MAGA-verdensbilde tolker dem, er det best for USA å holde seg utenfor dette kompliserte rotet og i stedet legge vekt på å megle fred i Ukraina, for deretter å «svinge (tilbake) til Asia» for å demme opp mot Kina.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Andrew Korybko:
Bloomberg Is Manufacturing Consent For More Western Meddling In Sudan
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Tillegg:
Norge og parteringa av Sudan
Det kanskje ikke alle er klar over er at Norge har spilt en svært aktiv rolle i å partere den opprinnelige staten Suden og opprette den ikke-fungerende staten Sør-Sudan.
Sammen med USA, Storbritannia og Israel har Norge brukt enorme summer på finansiere oppdelinga av Sudan og bringe ved til bålet til den ødeleggende borgerkrigen i Sør-Sudan.
Norske regjeringer har brukt minst 13 milliarder av skattebetalernes penger på dette forsøket på å lage en stat som kunne tjene Vestens og Israels interesser.
Vil Norge også være med på USAs nye Sudan-prosjekt?
Det er all grunn til å være på vakt.
