oss 150 kroner!
Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Vi har hørt om dem før, et godt eksempel er beskrevet i sketsjen med Wesenlund og Heide Steen fra 1969.
Den gang var det humor og nå er det bullshit-jobber overalt. For å rettferdiggjøre disse bullshit-jobbene må det sjølsagt regler og lover til, gjerne pålagt oss fra EU eller andre overnasjonale organer. Det følger sjølsagt en hel masse nyord med som vi også må forholde oss til for å tilpasse oss denne nye virkeligheten vi blir tvunget inn i.
Daglig ser jeg reklame for bedrifter som tilbyr sine tjenester til bedriften din om å utarbeide såkalte klimaregnskap, her er det ansatt folk med titler som «Seniorrådgiver bærekraft» og liknende. Jeg blei også tilbudt et webinar her om dagen med tittel sirkulærøkonomi og lønnsomhet av et firma som spesialiserer seg på å effektivisere virksomheter og gjøre dem mer konkurransedyktige, gjennom å outsource diverse tjenester.
Antropologen David Graeber, professor ved London School of Economics og leder av den tidlige Occupy Wall Street-bevegelsen, skreiv ei bok kalt Bullshit Jobs: A Theory i 2019.
Gi meg noen eksempler på tullejobber, skriver Sean Illing i et intervju på Vox i 2019 da boka kom ut.
David Graeber svarer:
Bedriftsadvokater. De fleste bedriftsadvokater tror i all hemmelighet at hvis det ikke lenger fantes noen bedriftsadvokater, ville verden trolig vært et bedre sted. Det samme gjelder PR-konsulenter, telefonselgere, merkevaresjefer og utallige administrative spesialister som får betalt for å sitte rundt, svare på telefoner og late som de er nyttige.
Mange tulljobber er bare produserte mellomlederstillinger uten noen reell nytte i verden, men de eksisterer uansett for å rettferdiggjøre karrierene til de som utfører dem. Men hvis de reiste i morgen, ville det ikke gjøre noen forskjell i det hele tatt.
Og det er slik du vet at en jobb er tull: Hvis vi plutselig eliminerte lærere eller søppelsamlere eller bygningsarbeidere eller de som håndhever loven, ville det virkelig betydd noe. Vi vil merke fraværet. Men hvis tulljobber forsvinner, har vi det ikke verre.
«Folk våknet virkelig og innså at de ønsket å gjøre noe nyttig, ønsket å hjelpe andre. De innså at noe er galt, at hvis du går inn i et yrke som utdanning eller sosiale tjenester, behandler de deg dårlig og betaler deg lite».
https://www.vox.com/2018/5/8/17308744/bullshit-jobs-book-david-graeber-occupy-wall-street-karl-marx
I Dabatten 31.10 på NRK presenterte programleder disse orda på en ordsky.
https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202410/episode/NNFA51103124
I programmet sier Hele Uri, språkviter og professor, at språket er et virkemiddelapparat.
Og regjeringa er opptatt av å ha et virkemiddelapparat overfor næringslivet, det er så opptatt av det at de har utarbeidet noe de kaller Et enklere, grønnere og mer helhetlig virkemiddelapparat for næringslivet.
EU innførte et CSRD-direktiv om vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser og dette har ført til at flere norske virksomheter må utarbeide et klimaregnskap.
(EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) pålegger selskapene å utarbeide sine bærekraftsrapporter med samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering.)
Krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg ble innført 1. juli 2022.
For de fleste bedrifter er det ikke lovpålagt å lage et klimaregnskap. Likevel opplever mange at de må lage klimaregnskap for å få kunder, finansiering eller styrke merkevaren. Det er spesielt i forbindelse med offentlige anskaffelser at kravene til klimaregnskap er strenge.
Den mest kjente standarden for klimaregnskap heter Greenhouse Gas Protocol (ofte omtalt som GHG-protokollen).
GHG-protokollen gir en slags mal for å identifisere utslippskilder og rapportere klimafotavtrykk i et sammenlignbart format.
Conta, et firma som tilbyr tjenester innafor klimaregnskap skriver dette:
GHG-protokollen sier at man skal rapportere utslipp i tre nivåer:
Scope 1 – Produksjon: I den første delen skal du inkludere alle utslippskilder knyttet til driftsmidler som bedriften har kontroll over. Det inkluderer utslipp fra kjøretøy i antall km eller liter (som du f. eks. kan få oversikt fra hos drivstoffleverandør, kjørebøker eller leasingpartner), utslipp fra forbrenning av drivstoff fra maskiner oppgitt i liter, utslipp fra bygg som bruker olje, gass eller biobrensel.
Scope 2 – Energiforbruk: Den andre delen omfatter utslipp fra innkjøpt energi, fordelt etter kategoriene elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og damp. Klimapåvirkningen skal beregnes ut fra lokasjonsbasert og markedsbasert metode. I lokasjonsbasert metode ganger man virksomhetens forbruk i kWt og ganger med utslippsfaktoren i området (strøm i Norge med 17 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime er f.eks. renere enn i Kina). Den andre metoden tar utgangspunkt i at vi har et felles europeisk strømmarkedet og at strømmen vi bruker ikke nødvendigvis kommer fra vannkraft. Det kan kun sikres med opprinnelsesgarantier. Gjennom å kjøpe dette kan man sette markedsbaserte utslipp til 0. Hvis man ikke bruker dette må man ta utgangspunkt på 396 gram CO2 for hver kWh bedriften bruker.
Scope 3 – Indirekte utslipp: I den siste delen, som er frivillig, skal man regne ut bedriftens andre indirekte utslipp. Dette er utslipp som ikke kommer fra ditt eget utstyr, men som fortsatt kan tilegnes din bedrift. For eksempel skal du inkludere utslipp fra flyreiser, innkjøpte transporttjenester, avfall, bruk av produkter og innkjøp. Dette er ofte en stor del av klimaregnskapet, men mange sliter med å finne tilstrekkelig data. Derfor bruker bedrifter ofte egne dataprogrammer som tar utgangspunkt i bedriftens kostnadsdata til å estimere de indirekte utslippene, basert på store eksterne datasett.
Klimaregnskap: Hva det er og hvordan lage det (2023)
Det er sjølsagt statlige midler å søke på dersom man ønsker å være fremoverlent og i førersetet på denne utviklingen. Dette blir tatt opp i programmet Debatten som jeg lenka til tidlig i denne artikkelen. Flere jeg kjenner til som arbeider innafor områder som er aktive søkere på statlige midler forteller at utstrakt bruk av disse «nyordene» er nødvendig for å nå fram i prosessene for ulike tilskudd.
Her er det penger å hente, det opprettes utrolig mange bullshit-jobber i forbindelse med det såkalte grønne skiftet. Når vi veit hvor mange hender som mangler i norsk arbeidsliv er dette helt ufattelig.
Noen ganger lurer jeg på om kunnskapen om verdiskaping har gått helt i glemmeboka!
