Er den offentlige samtalen om vaksiner for tung til å tas?

21. november 2024

solberg borgerplikt — Skjermdump fra NRK. Statsminister Solberg hevdet at det var en borgerplikt å la seg vaksinere.

Noen foreldre opplever fortvilelse over hvor vanskelig det er å vurdere informasjon om vaksiner. Det kommer frem i en studie om medias påvirkning på avgjørelser om vaksinering. Forfatterne av studien, Maja Nordtug og Line Nybro Pedersen, stilte spørsmålet «Hvorfor er det så vanskelig å ta beslutninger om vaksiner?», i Aftenposten, torsdag 15. august. (1)

I studien dreier det seg om HPV-vaksinen, som har vært spesielt omdiskutert i Danmark. Danske foreldre mottar spørsmål om hvordan de stiller seg til vaksinen og valget om å la barna motta den eller ikke. (2)

Det kan være vanskelig å ta beslutninger knyttet til sine barns helse, og det finnes mye materiale å sette seg inn i. Foreldrene føler et ansvar og en plikt for å innhente informasjon om både HPV og HPV-vaksinen. Men informasjonen på nettet er så omfattende at noen ikke kan huske hvor de har fått den fra, mye av den er motstridende, og som en mor sa: «En kan bli mer forvirret enn opplyst».

Forfatterne av studien advarer helseautoriteter om å nærme seg dem som er skeptiske til vaksiner og tenke at de er det fordi mangler kunnskap og er ignorante. Medielandskapet er komplisert å navigere seg gjennom. «Et digitalt, nettverksbasert medielandskap øker potensialet for å spre misforståelser, motsatte synspunkter, eller vitenskapelige resultater, siden helseinformasjon spres av en rekke aktører…».

Nivået på utdannelsen til foreldrene som deltok i studien er spredt.

Det er fint at de som viser skepsis til vaksiner ikke skal bli sett på som ignorante, og at deres syn ikke bør bli sett på som noe må «fikses». Allikevel får vi inntrykk av at det å velge å ikke vaksinere barnet sitt er «feil» valg.

Hvorfor er HPV-vaksinen omstridt?

På begynnelsen av 2000-tallet ble HPV-vaksinen Gardasil testet i Danmark på unge jenter. Alle jenter i alderen 18 til 23 år fikk mulighet til å delta. I brosjyrene om studien sto det at vaksinens sikkerhet hadde blitt testet allerede og at det skulle foretas en placebo-kontrollert studie, men det stemte ikke. Det skriver Trond Skaftnesmo i sin bok Vaksinetvang – i skyggen av koronakrisen. (3)

I 2015 kom dokumentaren «De vaccinerede piger – syge og svigtede» ut, med historier fra 47 kvinner som har fått alvorlige bivirkninger i etterkant av vaksinering mot HPV. Kvinnene sliter blant annet med hodepine, svimmelhet, kløe, pustebesvær og lammelse. Felles for dem er at de ikke feilte noe før vaksinasjonen. Etter at dokumentaren kom ut, falt oppslutningen rundt vaksinen. (4)

Skaftnesmo refererer til Robert F. Kennedy jr., som leder Children’s Health Defence, og tall fra Australia. Der viser regjeringens tall en 16 prosents økning av livmorhalskreft blant 25-åringer og 28 prosent økning hos 30-åringer. Samtidig har dødeligheten av livmorhalskreft falt blant eldre, uvaksinerte kvinner.

Det viser seg også at vaksinerte mot HPV har 8 ganger høyere risiko for å få astma enn uvaksinerte.

Mellom linjene

Når man leser mellom linjene i studien får man inntrykk av at det er en overveldende mengde informasjon å forholde seg til, og at dette leder til frustrasjon for foreldre. Vi får inntrykk av at det å velge å ikke vaksinere er «feil» valg. Samtidig foreslås det at myndighetene kan trykke opp brosjyrer med enkel informasjon. Jeg antar da at mange vil anse dette som den «riktige» informasjonen. Problemet er at mange faktorer da ikke blir tatt med i vurderingen foreldre må gjøre. Studien tar ikke opp at bivirkningene av vaksiner kan være alvorlige, og det er grunn til å vurdere om det lønner seg å ta visse vaksiner. Eller at legemiddelprodusenter tjener penger på vaksiner og har en interesse av å presentere sine egne produkter i best mulig lys. De største legemiddelselskapene har blitt dømt til å betale milliardbeløp i bøter for å reklamere for produktene sine med falsk og villedende informasjon. Allikevel anses de for å være pålitelige. En av grunnene til at det finnes mye og motstridende informasjon om vaksiner kan være at selskaper bruker mye ressurser på å begrave og diskreditere forskning som ikke er i deres interesse.

La oss huske Covid. Om en brosjyre om koronavaksinene skulle bli laget av myndighetene i begynnelsen av 2021, ville leserne blitt informert om at spike-proteinet var en ufarlig del av viruset, som ville holde seg i overarmen og ikke transporteres til resten av kroppen. Vaksinene ville hindre smitte, og AstraZeneca ville vært trygg og effektiv, uten at du trengte å bekymre deg for dødelig blodpropp.

I Norge, som i mange andre land, har det vært vanskelig å få samtalen om vaksiner, deres nytte og risiko, opp i offentligheten. Kritiske røster blir forsøkt latterliggjort, og skepsis blir sidestilt med konspirasjonsteorier. Men hvis vi ikke orker å ta debatten, risikerer vi å betale for det med vår egen helse. Å ta en vaksine du egentlig ikke trenger, og få bivirkninger som varer livet ut, er meningsløst og tragisk.

En høy pris for et enkelt valg?

Hvis enkel informasjon om legemiddelprodukter skal gis ut på helsestasjoner og på nett, vil det være mye informasjon som blir utelatt, og det vil fortsatt være en risiko for at informasjonen ikke er helt korrekt. Folk risikerer å stå uten informasjonen som er nødvendig for å ta et godt helsevalg, hvis det kun er én kanal å forholde seg til. Av den grunn er de kritiske stemmene viktige, for å skape en motvekt og åpne for debatt.

Kanskje er mylderet av meninger og synspunkter en pris vi må betale for å ha et åpent og demokratisk samfunn. Kanskje er det bedre å måtte gå gjennom en mengde med studier og fakta for å ta det beste valget for seg selv og sine barn, kjenne på hva som er riktig for en selv, enn å få informasjon servert, tilpasset og ferdig tygget, uten at den blir møtt med noe motstand fra noen som har eventuelle kritiske bemerkninger.

En ting er sikkert: hvis informasjon om vaksiner skal komprimeres ned for å få plass i brosjyrer som skal ligge tilgjengelig på helsestasjoner, er det mye man risikerer å utelate. Den offentlige debatten er viktig for å hjelpe folk med å ta informerte valg. Det blir sikkert lettere å ta et valg med enkel og ensidig informasjon, men er det det riktige valget? Og er prisen for å ha det enkelt virkelig verdt å betale, hvis barnet ditt får en alvorlig bivirkning?