oss 150 kroner!
Om kort tid vil NATOs økte krav til dansk forsvar utløse en gigantisk ekstraregning. Regjeringa forbereder seg på at det nye lovforslaget kan bli så gigantisk at den må ta både vanskelige og upopulære valg for i det hele tatt å kunne betale. En skatteøkning som er øremerket forsvaret – en egentlig krigsskatt – spøker igjen i korridorene, skriver Jyllands-Posten. (Les artikkelen her.)
«Ulike avtaler har satt av nesten 200 milliarder danske kroner ekstra til forsvar det neste tiåret. I tillegg kommer mer enn 60 milliarder danske kroner i direkte støtte til Ukraina i Ukraina-fondet. Men om ikke lenge går Ukraina-fondet tom for penger. Og samtidig vil Danmark neste år bli rammet av nye krav fra NATO.
Regjeringen opererer med mulighet for at totalbeløpet kan stige til ikke mindre enn et tresifret milliardbeløp i perioden fram mot 2033, når dagens forsvarsforlik utløper. Selvfølgelig, på toppen av de ekstra 200 milliardene som allerede er tildelt.
Det er rett og slett ikke nok penger i statskassa til slike ekstrautgifter. Den mest sannsynlige løsningen vil være å heve skatten – kanskje i form av en spesiell øremerket skatt til forsvaret», sies det i korridoorene på Borgen. (Christiansborg slott er sete for det danske Folketinget.)
Statsbudsjettet: NATO-skatten din blir på 25.000 kroner neste år
I Norge betaler vi i virkeligheten allerede krigsskatt, sjøl om den ikke er definert som det. Tidsskriftet Revolusjon har regnet på dette.
Forslaget til forsvarsbudsjett for 2025 utgjør 110 milliarder kroner, en økning på hele 19,2 milliarder fra det salderte budsjettet for 2024.
Det betyr at hver eneste nordmann og -kvinne over 20 år i gjennomsnitt skal betale ca. 25 000 kroner i krigsskatt neste år, over 4000 kroner mer enn i år. Mot dette framstår forslaget om ei «skattelette» på kr 200 for arbeidsfolk med vanlige inntekter (300–500 000 kroner) som en hån.
Skatten skal finansiere Norges bidrag til den offensive globale strategien til USA og NATO, også langt utenfor det nordatlantiske området. Den har fint lite med forsvar av Norge å gjøre. Derfor kaller vi det for en NATO-skatt. Langtidsplanen for opprustning handler om å skreddersy norske våpensystemer, materiell og infrastruktur til den amerikanske, europeiske og norske imperialismens krigsforberedelser i og utenfor Europa.
Med dette har Norge overoppfylt NATO-kravet om å bruke minst to prosent av BNP på opprustning. I realiteten er beløpet enda større, ettersom vi også må betale ekstra skatt på andre budsjettområder som har militær funksjon. Samferdselsdepartementets budsjett avsetter f.eks. millioner til opprustning av fylkesveier for å klargjøre dem for tung militærtransport, såkalt militær mobilitet (Kap. 1320, post 67). Også dette er et NATO-krav, støtta av EU.
Resultat av Forsvarsforliket
4. juni 2024 ble samtlige partier på Stortinget, inkludert de tidligere fredspartiene Rødt og SV enige om Forsvarsfoliket.
Stortingets utenriks- og forsvarskomite leverte tirsdag sin innstilling til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Enigheten betyr at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene.
– Forsvarsforliket vil gi et solid løft for Norges forsvarsevne og større forutsigbarhet til forsvarssektoren. Jeg vil takke alle for godt samarbeid i prosessen, og særlig rette en takk til komitéleder Ine Eriksen Søreide. Dialogen og det gode samarbeidet har vært viktig for å komme frem til en retning på utviklingen av forsvar, sikkerhet og beredskap som et samlet politisk flertall kan stille seg bak, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
De krigskåte stortingspartiene sørge for å fylle ordrebøkene til krigsindustrien og sender regninga til vanlige folk.
Det norske språket har mange malende og saftige ord for det disse representantene har gjort.
