oss 150 kroner!
Jeffrey Sachs, amerikansk økonom og professor ved Columbia University, hevder at USA sitter fast i et system med permanent krigføring, opprettholdt av det militærindustrielle komplekset og etterretningsorganene. Voksende motstand i befolkningen, politisk endring og framveksten av en multipolar verden gir imidlertid en mulighet til å forlate amerikansk hegemoni til fordel for diplomati.
Amerikanerne stemmer mot krig, men krigene fortsetter
Amerikansk utenrikspolitikk har blitt påfallende løsrevet fra demokratisk ansvarlighet. Krigene i Vietnam, Irak og Afghanistan fortsatte lenge etter at støtten i befolkningen hadde kollapset. Ukraina-krigen, som begynte med det USA-støttede kuppet i 2014, følger samme mønster.
President Dwight Eisenhower advarte i 1961 om at det militærindustrielle komplekset truet det amerikanske demokratiet. Sekstifem år senere opererer fortsatt militære og etterretningsmessige institusjoner med betydelig uavhengighet fra de folkevalgte regjeringene.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDonald Trump lovet å avslutte Amerikas endeløse kriger, men videreførte i stedet konfrontasjonen med Russland og startet en katastrofal amerikansk-israelsk krig mot Iran.
Konsekvensene har vært ødeleggende, blant annet stigende priser på bensin, strøm og mat. Trumps knusende nederlag i mellomvalget er en forkastelse av militære eventyr som vanlige amerikanere verken ønsker eller har råd til.
Demokratene har en mulighet til å bli fredspartiet
Demokratene står overfor et grunnleggende valg. Det etablerte partiapparatet er fortsatt forpliktet til konfrontasjon med Russland, men nyvalgte politikere representerer et alternativ.
Mange av de nye kongressmedlemmene har intet ansvar for Ukraina-krigen og er ikke økonomisk forpliktet overfor det militærindustrielle komplekset. De kunne gjøre Demokratene om til et parti som går inn for diplomati, kutt i militærutgiftene og investeringer i bolig, helsevesen og utdanning.
Washington må også avslutte sin ubetingede støtte til Israel. Yngre amerikanere tar i økende grad avstand fra Israels opptreden, særlig folkemordet i Gaza, og er imot at USA blir ytterligere involvert i israelskledede kriger.
Iran-krigen viser hvor farlig dette forholdet er. Amerikanske og israelske styrker angrep iranske ledere mens forhandlingene pågikk, og gjorde dermed diplomatiet til et påskudd for militær aggresjon.
Demokratene bør avvise ytterligere opptrapping og hindre at militært samarbeid med Israel blir en institusjonell forpliktelse.
Ukraina kan løses gjennom nøytralitet
Krigen i Ukraina har en enkel diplomatisk løsning.
Russland har gjentatte ganger forklart at NATOs utvidelse til Ukraina truer landets sikkerhet. Washington drev likevel fram ukrainsk integrasjon i det vestlige militærsystemet, til tross for at konsekvensene var kjent.
Fred krever at Ukraina blir et nøytralt land, uten NATO-medlemskap, vestlige tropper eller amerikanske rakettsystemer.
Ukraina kan bevare sin uavhengighet og søke europeisk integrasjon samtidig som landet forblir militært alliansefritt. Territorielle ordninger vil måtte forhandles fram langs en avtalt våpenhvilelinje.
Alternativet er fortsatt ødeleggelse og potensielt et fullstendig militært nederlag for Ukraina.
Amerikansk hegemoni har blitt umulig
Siden 1945 har amerikansk strategisk tenkning sikret seg global dominans. Sovjetunionens kollaps i 1991 forsterket denne ambisjonen og fikk Washington til å utvide NATO, forlate våpenkontrollavtaler og gripe inn militært over hele verden.
Etter hverandre fulgte administrasjonene denne strategien til tross for gjentatte fiaskoer.
Den grunnleggende forskjellen i dag er at amerikansk dominans ikke lenger er bærekraftig.
Kina har gått forbi USA økonomisk målt etter viktige kriterier, og har avgjørende fortrinn i kritiske forsyningskjeder, blant annet innen magneter av sjeldne jordarter.
Washingtons konfrontasjon med Beijing viste hvor raskt amerikansk industri blir sårbar når Kina begrenser tilgangen på livsviktige leveranser.
USA kan heller ikke gå ut fra seier i en konvensjonell konflikt med Kina om Taiwan.
Den framvoksende multipolare verdenen gjør strategien om global hegemoni stadig mer urealistisk.
CIA og problemet med ansvarlighet
CIA er fortsatt sentralt i Amerikas permanente krigssystem.
Byråets institusjonelle autonomi gjør at skjulte operasjoner kan fortsette uten reell demokratisk kontroll, noen ganger støttet av finansiering utenfor den vanlige amerikanske budsjettkontrollen.
Den siste omfattende granskingen av byrået fant sted under senator Frank Church i 1975, og avdekket ulovlig overvåking, attentatplaner og omfattende overgrep.
Uten fornyet tilsyn kan etterretningsinstitusjonene fortsette å forfølge sine mål uavhengig av valgresultater.
En historisk mulighet til å endre kurs
Amerikanske kriger tar etter hvert slutt, ofte når nye regjeringer nekter å ta ansvar for forgjengernes fiaskoer.
Dagens mulighet er større fordi den politiske motstanden faller sammen med en grunnleggende omfordeling av global makt.
Nye lovgivere, endrede holdninger mellom generasjonene og utbredt motstand mot utenlandske kriger gir åpning for en annen utenrikspolitikk.
Kongressen bør hindre nye angrep på Iran, kreve en diplomatisk løsning i Ukraina og avvise flere israelskledede militære eventyr.
USA kan ikke lenger styre verden gjennom militær overlegenhet. Landets framtid avhenger av at man erkjenner dette og erstatter permanent krigføring med diplomati.
(Dette sammendraget er gjort ved hjelp av KI på basis av transkripsjonen av dette intervjuet.)
