oss 100 kroner!
Dersom vi trodde vindkraftutbyggerne hadde tatt pause på grunn av stor motstand og elendige resultater får vi bare tro om igjen. Grunneier Lars Morsberg Midbøe reagerer på måten Hafslund (Eidsvia Hafslund Vind) har gått fram på for å få med seg grunneiere på ei utredning om vindkraftutbygging i deler av Vegårdshei og Åmli.
Tvedestrandposten skriver den 8.september om grunneier Lars Mosberg Midbøe som nå sier klart – Nei.
De «fisket» fram et ja blant grunneierne til å være med på en utredning. Det å gå rett på grunneiere og forespeile pengebeløp som en ikke har råd til å si nei til, blir i mine øyne helt feil, sier Midbøe.
Det er flere store vindkraftutbyggere som er interessert i å bygge ut i Vegårdshei og de har tidligere invitert grunneierne i dette området med på møter.
I etterkant av slike møter blir grunneiere kontaktet av utbyggere og fristet med store beløp, sjøl har Lars Mosberg Midbøe blitt kontaktet av Hafslund (Eidsvia Hafslund Vind).
Dette selskapet var interessert i et område i Midbøes skog på Åmli-siden av kommunegrensen, og dette området henger sammen med en mulig vindkraftutbygging i vestre deler av Vegårshei.
Han var med på møtene tidligere i år som Hafslund hadde for grunneiere på Vegårshei, og Tvedestrandposten skriver dette:
Jeg var åpen for å lytte. Jeg mener det er feil å ikke være villig til å lytte, sier Midbøe.
Den unge skogeieren sa heller ikke tvert nei med en gang til at selskapet kunne sette i gang en utredning av et mulig vindkraftverk.
Det er også en vurdering av risiko ved å få ulempene tett inntil seg uten fordelene, ved å gå imot.
Vi har skrevet om taktikken til de store vindkraftutbyggerne i flere artikler her på steigan.no 28. januar skreiv vi dette:
Det vi ser gang på gang er at vindkraftverk initieres ved at utbyggere tar kontakt med grunneiere og inngår hemmelige avtaler, oftest i strid med kommunens arealplan. Det lokkes med inntekter, mens ulempene bagatelliseres. Utbyggere slipper inn på kommunestyremøter, men det gjør oftest ikke naturverninteresser. Dette er ikke demokratisk, resultatet er at store naturverdier, allmenning og eiendomsverdier går tapt.
Tvedestrandposten skriver videre dette:
Lars er en ivrig friluftsmann og jeger, og har gjerne med seg den sorte elghunden Binna. Han mener et kraftverk med høye vindturbiner vil ødelegge naturopplevelsen som også er en viktig del av jakta.
Men nå er han altså ikke i tvil. Han vil ikke ha kjempehøye vindturbiner plassert rundt i skogene på Vegårshei og inn i Åmli.
Kommer det slike vindturbiner her vil en kunne se dem fra Fyresdalsheiene og helt ut på sjøen, sier han.
Han har sett på Hafslunds nettsider at turbinene har en høyde fra 180 til 230 meter. De høyeste er da nesten like høye som masta på Hovdefjell, og Midbøe vet at den masta kan sees fra flere mils avstand.
Lars Mosberg Midbøe støtter altså ikke at noen av disse selskapene skal starte en utredning om vindkraftverk, og mener kommunestyret burde sagt nei da saken var oppe tirsdag denne uka.
I Drangedal stemte flertallet i kommunestyret nei til videre utredning av planer om å bygge vindturbiner på Lundeheia.
Fred. Olsen Renewables AS, Drangedal kraft og Telemark energi hadde planer om å bygge 57 vindturbiner på et område som er like stort som halve Horten kommune.
Ordfører i Drangedal, Stina Sætre (Sp), uttrykker skuffelse over avgjørelsen og mener det vil ha store økonomiske konsekvenser for kommunen. Det har vært stor motstand mot vindkraftprosjektet i bygda, med noen innbyggere som truet med å flytte hvis prosjektet ble godkjent. Arbeiderpartiet lokalt har vært tydelige på at de ikke ønsker store vindkraftprosjekter i fremtiden, til tross for at ledelsen i samme parti sentralt ønsker det stikk motsatte.
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/tommel-ned-for-vindkraftprosjektet-i-drangedal-1.17032161
På Østlandet er det Zephyr som eies av Østfold Energi AS – 50% og Vardar AS – 50%. Vardar er et energikonsern eid av 19 kommuner i tidligere Buskerud fylkeskommune, som har vært svært på i vindkraftutbygginga.
I tillegg til å forespeile både grunneiere og kommuner gode inntektsmuligheter har de også lokket med det de kaller positive ringvirkninger for friluftsliv for lokalbefolkningen ved en vindkraftutbygging. Vi skreiv om dette i en artikkel 14.april.
Zephyr som er en av de pågående utbyggerne her på Østlandet, vi har skrevet om dem i flere artikler her på steigan.no. De skriver på sine hjemmesider om hva utbygging kan betyr for lokalsamfunnet:
I tillegg ønsker vi å legge til rette for friluftsaktiviteter i vindkraftområdene da dette ofte er områder med en del aktivitet fra før, eller hvor det blir økt aktivitet på grunn av bedre tilgjengelighet. Vi samarbeider med grunneierne, lokale organisasjoner og kommunen om å finne gode tiltak som kan komme lokalbefolkningen til gode.
Et godt eksempel på dette er tiltak på Guleslettene vindkraftverk hvor Guleslettene Vindkraft AS har bidratt med følgende:
(Zephyr solgte Guleslettene vindpark til verdens største kapitalforvalter og ledende investor i fornybar energi, BlackRock, min kommentar.)
Så ikke bare lokker de privatpersoner og kommuner med penger for slike naturødeleggelser, de presenterer det som en gavepakke til lokalsamfunnet også.
Tvedestrandposten skriver videre:
Han (Lars Mosberg Midbøe ) mener det ikke er så greit å skulle stikke kjepper i hjulene for naboer som er med i prosjektet.
Og selv om han nå har meldt seg ut, ønsker han slett ikke å gå ut mot andre grunneiere som er positive til at det kan gjennomføres en utredning. Han forstår godt at noen er opptatt av hvilke inntektsmuligheter det kan gi eiendommene.
Vindmøller ville vel gitt en god inntekt for eiendommen din?
Ja, men jeg mener det ikke er verdt det. Jeg forvalter bare eiendommen. Jeg skal bare ha den en stund, og kan ikke vite hva neste generasjon vil. Det er stor sjanse for at neste generasjoner ikke vil ha vindmøller her.
Har du fått noen antydninger om hvor mye et vindkraftverk kunne gi i årlige inntekter for din eiendom?
Det er konfidensielt, selv om jeg mener det burde være offentlig. Jeg kan si at jeg sitter på andre tall enn det jeg leste i avisa her om dagen, svarer han.
Vegårshei kommune er forespeilet årlige inntekter på 20-30 millioner kroner i form av produksjonsavgift og eiendomsskatt med et vindkraftverk.
For kommunen vil jo disse inntektene også være veldig viktige?
Men det er om 10-12 år. Det kan være at Vegårshei er blitt tvunget til en kommunesammenslåing før det, tror Midbøe.
–
Midbøe frykter at etablering av noe så kontroversielt som et vindkraftverk i naturen på Vegårshei vil føre til splittelser blant folk i bygda.
–
Lars har stående et kamuflasjetelt på en av heiene i skogen, og her hender det at han overnatter i forbindelse med jakt.
Han mener vindmøller, eller vindturbiner som det mer korrekt heter, vil ødelegge naturopplevelsen for mange.
Han trekker også fram at det medfører støy, og at de vil kunne være til fare for dyr og mennesker.
Ved slike vindturbiner er det en iskastsone, det vil si en sone hvor en ikke kan oppholde seg i vinterstid på grunn av fare for å bli truffet av isflak fra vindturbiner.
Midbøe mener det burde vært gjennomført en mye bredere og åpen prosess på Vegårshei, før selskapene eventuelt kunne fått klarsignal til å utrede vindkraftverk.
I det minste burde man begynt med å arrangere folkemøter og invitert aktører for og imot, før det ble pekt på områder og tatt kontakt med grunneiere, mener han.
En må ha befolkningen med seg. Jeg tror ingen har lyst på vindmøller utenom dem som sitter med inntektstallene, sier Lars Mosberg Midbøe.
Vindkraftutbygging lønner seg jo ikke, det må vel alle vite nå og vi har skrevet om dette seines her i august:
Norske vindkraftverk har i snitt levert skuffende årsresultater for 2023. Eviny sitt nyoppkjøpte vindkraftverk på Tellenes følger trenden. Dette skriver Europower.
Tidligere denne måneden omtalte Europower vindkraftselskapenes årsresulater for 2023. 49 av 52 norske «vindparker» var med i analysen.
Ett av de viktigste selskapene som manglet i oversikten, var Tellenes Vindpark, som i 2024 ble kjøpt opp av Eviny sammen med Guleslettene Vindpark.
Til tross høye kraftpriser i Sør-Norge gikk de norske «vindparkene» med nesten en halv milliard kroner i underskudd i fjor. Bransjen selv er vag om årsakene, skriver Europower i en annen artikkel.
