oss 100 kroner!
Reisebrev 2024 – del 7b, Kasakhstan.
Kasakhstan lå under min ‘radar’ og var derfor ikke blant mine reisemål før jeg ble invitert av Tore Nærland/Bike for peace, som omtalt i det første av disse ‘brevene’.
Les: Med sykkel for fred i Kasakhstan
Nå vet jeg at Kasakhstan ga opp sine atomvåpen unilateralt, det vil si etter eget initiativ på 1990-tallet og uten å kreve noe tilbake. Kasakhstan fører også en nøytral og uavhengig utenrikspolitikk. Så mens USAs president Franklin D Roosevelt sa «look to Norway» kan Norge og allierte land i dag med fordel si «look to Kasakhstan».
Kasakhstan kaller denne politikken for multivektorpolitikk. Den ble forklart for oss, men her siterer jeg fra en av Pål Steigans sju artikler da han var i Kasakhstan i 2021 som valgobservatør. Som det arbeidsjernet han er var han ikke bare valgobservatør. Han gjorde også, sammen med sin reisekamerat, tolk og fotograf Knut Erik Aagaard, en solid innsats for å forstå/analysere og deretter forklare landet:
«Multivektorpolitikken fungerer som et mottrekk mot det store spillet til de imperialistiske maktene. Kasakhstan nekter å la seg sette i bås med den ene eller andre stormakta, men insisterer på at de vil samhandle med alle. Dette har også en betydning for hvordan landet skal utvikle sin politikk overfor silkeveibeltet. Vår første vurdering av dette er at det virker som en forståelig Realpolitik fra Kasakhstans side».1
Les: Artikkelserien om Kasakhstan
Sympatien USA fikk over hele verden etter 9/11 i 2001 førte til at USA fikk mer innpass i Kasakhstan, som i de andre sentralasiastiske landene. Dette under USA/NATOs angrep på Afghanistan i oktober 2001 og etterpå under okkupasjonen, noe som inkluderte en avtale om strategisk partnerskap. Og det tok ikke slutt etter at USA/NATO trakk seg ut av Afghanistan i 2021.
Hvordan ser kasakhstanerne på dette i dag, som en belastning eller til nytte? Kan det være noe de angrer på, nå som de vet hvordan USA har misbrukt tilliten?
Det synes som om myndighetene, grunnet multivektorpolitikken eller den offisielle nøytraliteten, holder kortene tett til brystet om slike følsomme ting. I alle fall foreløpig. For verdensordenen er under endring. Mali har nylig kastet ut både Frankrike og USA. Irak har i en årrekke krevd det samme av USA, uten resultater så langt. Det er sikkert noen som tenker sånn i Kasakhstan også. Men hvor mye innflytelse har de?
En talsmann for Kasakhstans utenriksdepartement ble under vårt opphold spurt om hvilket land Kasakhstan har best forbindelser til, Kina eller Russland. Han svarte, litt nølende: «I think Russia».
Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayev var ikke så forsiktig da han uttalte seg til tyske Olaf Scholz 16. september:
«Russland er uovervinnelig (…) Ytterligere eskalering av krigen vil føre til irreversible konsekvenser for hele menneskeheten, og først og fremst for alle landene som er direkte involvert i den russisk-ukrainske konflikten (…) Etter vår mening fortjener fredsplanen [presentert av] Kina og Brasil å få støtte».2
Dette la USA sikkert merke til. Og USAs anseelse i verden er ikke hva den en gang var. Nå søker land etter land seg til ‘det globale sør’, eller til BRICS, som kan sies å ha samme tiltrekningskraft som USA hadde etter andre verdenskrig. Kasakhstan er antagelig også på vei dit.3
Heller ikke Kasakhstan er noe idealsamfunn. Men landet har lenge hatt en positiv utvikling. Det råder optimisme i landet, fikk jeg et bestemt inntrykk av. Og de vi traff i styre og stell, helt opp på regjeringsnivå (utenriks og energidepartementene) ga et sympatisk inntrykk. De var relativt unge og lavmælte, nærmest ydmyke. Og lærevillige når det gjelder alt som kan hjelpe landet videre.
Det siste sier også tidligere utenriksminister Mukthar Tileuberdi i forordet til boka Kazakhstan – land of the great steppes.
«Som regjering er det vår overbevisning at vi kan lære, ikke bare av vårt eget folk (…), men også av verdenssamfunnet. Vi verdsetter integrasjon med våre internasjonale naboer, og Kazakhstan har avholdt mange runder med fredssamtaler (i Astana knyttet til Syria, min bemerkning), et OSSE-toppmøte og Kongressen av ledere for verdensreligioner og tradisjonelle religioner.
Våre stadig dypere bånd til verden har kommet i stand takket være diplomatisk og økonomisk åpenhet».
Kasakhstan er opprinnelig et klan og nomadesamfunn. Hvordan utvikler man et moderne demokrati med det som utgangspunkt? Det lar seg sjølsagt ikke gjøre over natta. Man kan saktens også diskutere hvor demokratiske og liberale vestlige demokratier egentlig er, og om de lenger er noe særlig til forbilder for andre. Men det er ikke tema her.
Steigans analyse fra januar 2021 ser fornuftig ut:
«Da Sovjetunionen brøt sammen og Kasakhstan noe motvillig måtte vedta sin sjølstendighet, var det gamle kadre fra Sovjetunionen som tok bukta og begge endene, og ikke minst gjaldt det Nursultan Nasarbajev. Det er opplagt at han og hans klan har sikret seg store rikdommer og at de har hendene på det meste som bestemmes i landet.
German Kim sa rett ut at privatiseringa hadde ført til at Nasarbajev og hans familie var blitt veldig rike og at de har, og har hatt ansvaret for mye korrupsjon.
‘Men kan du si sånt uten å risikere noe?’ spurte vi.
‘Ja, naturligvis,’ sa Kim. ‘Jeg sier det, jeg skriver det, jeg foreleser om det og jeg skriver bøker om det. Dette er velkjent for enhver i Kasakhstan, så naturligvis må vi snakke om det.’ (…)
Når vi spør representanter fra myndighetene om demokrati så sier de at landet har mangler som skyldes at de kommer fra en totalitær fortid og at det tar tid å skape demokratiske institusjoner og at det må gjøres skritt for skritt. Og nå har altså staten investert i opposisjonen for å hjelpe dem med å komme inn i nasjonalforsamlinga og majliss. Da kunne opposisjonen godt ha kvittert med å være mer opposisjonelle. Ingen av disse partiene klarte å gi noen gode svar på hvorfor folk skal stemme på dem (…)
Nå er det et uttrykt ønske fra Nasarbajevs side at landet skal bli demokratisk, og han la til rette for noen skritt i den retninga da han gikk av som president og Kassym-Jomart Tokajev tok over. Tokajev har også lansert en del politiske reformer som har til hensikt å gjøre landet til et mer normalt demokrati. Men det er en lang vei å gå. Det blir også innrømt i Nur-Sultan. Verken folk, medier eller ledere har noe særlig erfaring med demokrati, så sjøl om valget skulle ha vært uten overtramp, er det fortsatt langt igjen. Vårt inntrykk er at myndighetene ble litt skuffet over at ikke flere partier klarte å komme over sperregrensa. Det kunne de lett ha løst på forhånd ved å senke grensa fra de 7 prosentene den lå på ved dette valget (…)
Da Nazarbajev tok noe nær fullstendig kontroll over Kasakhstan var han på sett og vis en moderne khan, og for diskusjonens skyld kan det godt hevdes at det var en khan landet trengte akkurat da.Vi gjør oppmerksom på dette forholdet. Det betyr ikke at vi har studert det eller kan avdekke hva det faktisk betyr for dagens politikk og økonomi i Kasakhstan, men at det har stor betydning, er hevet over tvil (…)
Kasakhstan har ingen demokratiske tradisjoner i vår betydning av ordet. Klansforsamlingene kan ha hatt systemer der hver mann hadde en stemme, slik som på norrønne ting, men ingen utenfor klanen hadde noen stemme. Å bygge en moderne stat krever at man utvikler arenaer der ætter og klaner blir sekundært og der mennesker har like rettigheter, muligheter og plikter på tvers av klaner og ætter.Hvor lang tid tar det? Det finnes det ikke noe entydig svar på. Italia ble samlet, (eller Sør-Italia ble okkupert av piemonteserne, som man ville si der) i 1860. Fortsatt betyr klaner og familier mye. Skatteoversikter viser at navnene på de rikeste familiene i Firenze er de samme i dag som de var i 1427, så det kan nok ta litt tid, ja. Og det vil nok alltid være en fordel i Kasakhstan å kunne føre mannslinja tilbake til Dsjengis Khan.
Men president Tokajev sier at han ønsker å utvikle Kasakhstan til et demokrati og skape demokratiske institusjoner og gi rom for en virkelig opposisjon. La oss gå ut fra at han mener det. Han har i det minste tatt viktige skritt i den retninga i den korte tida han har vært president.
Landet står fortsatt overfor både problemer og vanskelige veivalg, men landet har rike ressurser og det det har i dagens situasjon med mange maktsentra et spillerom som man ikke hadde da USA var det dominerende imperiet, eller for den del i Sovjetunionens tid. Kasakhstan er veikrysset, og er interessert i god trafikkflyt. Og interesserte parter (Kina, Russland, Tyrkia, Iran, India, nabostatene) er interessert i et anstendig gjensidig samarbeid, med unntak av USA, som utelukkende er interessert i å plage Russland og Kina, og i å drive inn en blei mellom dem. USA har ingen nasjonale interesser i Kasakhstan, bare globale».4
Kvinner var godt representert i statsapparatet, lokale myndigheter, nasjonalforsamlingen osv, så vidt jeg kunne se. Og det lot til å råde harmoni mellom det muslimske flertallet og det kristne mindretallet.
Kasakhstan kan nå være på vei videre opp fra en stilling omtrent midt på treet i verden når det gjelder utvikling. Dette mens det diskuteres hvorvidt landet skal bruke mer av sine naturressurser på egen industri, og slik få en økonomi som er mindre basert på direkte eksport av råvarer. Jeg siterer igjen fra Steigan i 2021:
«Ikke bare har (lan)det enorme mengder olje, gass og kull, men det har også mye fosfat, noe som er forutsetning for jordbruket over hele verden. Kasakhstan er nest størst i verden når det gjelder utvinning av uran. Landet har krom, bly og sink i store mengder. Det har verdens femte største kopperreserver og er på topp-ti lista når det gjelder kull, jern og gull. De eksporterer diamanter, og er også kjent for sin store produksjon av landbruksvarer. Som energiland har det altså aksjer i kullets epoke, i oljeepoken, i atomkraft og vannkraft.
Kasakhstan har i dag et BNP som ligger over Argentina, Mexico og Tyrkia.
Nominell BNP per capita er rundt 9000 dollar pr. innbygger, det er de på vei inn i mellomsjiktet blant FNs medlemsland».5
I neste og tredje del ser jeg mer på sosiale forhold i Kasakhstan.
___________________________________________
1. https://steigan.no/2021/01/hva-er-multivektorpolitikken/
2. https://www.rt.com/russia/604135-kazakhstan-tokayev-russia-invincible/?
3. https://dknews.kz/en/articles-in-english/329783-how-kazakhstan-sees-future-cooperation-with-brics
4. https://steigan.no/2021/02/er-kasakhstan-pa-rett-vei/
5. https://steigan.no/2021/01/i-osterled-dag-1/
Les:
