oss 100 kroner!
Denne helgens regionale valg i Sachsen og Thüringen har avslørt betydelige endringer i det tyske politiske landskapet, noe som gjenspeiler et land som sliter med flere kriser. Selv om dette bare var regionale valg, har resultatene deres nasjonale implikasjoner, spesielt gitt deltakelsen av nesten tre fjerdedeler av de fem millioner velgerne.
Det politiske mainstream har kollapset
Berlins tre regjeringspartier fikk til sammen rundt 10-13% av stemmene. I mellomtiden sikret Alternative für Deutschland (AfD) over 30% av stemmene i begge delstater, og ble det største partiet i Thüringen. Til tross for dette sterke resultatet forblir partiet isolert, siden ingen andre partier er villige til å danne en koalisjon med det. Dette etterlater AfD i en paradoksal posisjon: populært, men ute av stand til å omsette sin suksess til politisk makt.
Det viktigste opposisjonspartiet, sentrum-høyrepartiet Den kristeligdemokratiske union (CDU), opprettholdt sitt grep om Sachsen med en liten margin. Men partiet står nå overfor et valg: endre seg eller fortsette å tape stemmer til AfD. CDUs engasjement i sentristiske koalisjoner, drevet av behovet for å holde AfD utenfor har utvannet dets politiske identitet. Paradoksalt nok har fremveksten av AfD blitt drevet nettopp av migrasjonspolitikken til tidligere CDU-kansler Angela Merkel.
CDU befinner seg nå svekket, ute av stand til å danne koalisjoner uten å kompromittere sine tradisjonelle standpunkter eller slående allianser som ville vært utenkelig for noen år siden. En slik mulig allianse er med den nyopprettede venstrepopulistiske Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) – et alternativ som for tiden utforskes av begge parter. Utrolig nok er BSW nå det tredje største partiet i begge stater: en imponerende bragd for et parti som ble lansert for bare noen måneder siden.
For et dypdykk inn i Sahra Wagenknecht-alliansen, og hvordan hennes blanding av gammeldags venstreorientert økonomi, freds- og anti-NATO utenrikspolitikk, og konservative kultursyn redefinerer populisme – og tysk politikk – se denne siste artikkelen min.
Søndagens avstemning har bekreftet at migrasjon fortsatt er «moren til alle innenrikspolitiske problemer», og at manglende evne til å håndtere migrasjon effektivt har svekket offentlig tillit til tradisjonelle partier. AfDs suksess kan i stor grad tilskrives deres harde holdning til innvandring, en posisjon som har fått gjennomslag selv blant tidligere Linke-velgere som nå støtter Sahra Wagenknechts parti.
Hovedtemaene: migrasjon og krig
Denne utviklingen antyder at migrasjon vil dominere det kommende føderale valget, og gjøre dette til en de facto folkeavstemning om Tysklands immigrasjonspolitikk. Men motstand mot regjeringens krigerske tilnærming til Ukraina-krigen spilte tydeligvis også en rolle, spesielt blant unge mennesker. Spesielt Wagenknecht har sentrert sin plattform rundt motstand mot Nato, mot utplassering av amerikanske langdistanseraketter på tysk territorium og for avspenning med Russland.
Et nytt venstre-høyre populistisk spektrum
Det mest interessante resultatet av valget er sannsynligvis fremveksten av et nytt – og unikt i det europeiske panoramaet – venstre-høyre-populistisk spekter, i form av AfD og BSW som til sammen utgjør nesten 50% av stemmene. Dette understreker at misnøye med de etablerte partiene er enda viktigere enn det høyrepopulistiske partier alene er i stand til å fange opp – en lærdom også for andre land.
Foreløpig har BSW utelukket å danne regionale koalisjonsregjeringer med AfD, noe som er forståelig fra et taktisk ståsted: mange misfornøyde velgere fra sentrum og venstresiden henvender seg til BSW nettopp fordi det ikke er AfD. Men i fremtiden kan stemningen skifte. Hvis etablissementet nekter å svare på folkelige bekymringer, kan kravet om en venstre-høyre-populistisk front vokse. I mellomtiden antyder det faktum at begge ender av det politiske spekteret konvergerer om lignende migrasjonspolitikk, at problemet kan tilnærmes mer pragmatisk, snarere enn gjennom moralens linse.
Regionsvalgetne vil garantert tjene som en vekker for Tyskland. De fremhever det presserende behovet for politisk omstilling og farene ved å ignorere bekymringene til betydelige deler av velgerne. Implikasjonene strekker seg utover Tyskland, og påvirker dets rolle i EU og det bredere geopolitiske landskapet.
Les også: Has German Reunification Failed?
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Thomas Fazi.
