oss 100 kroner!
Regjeringa har åpnet for at norsk forsvarsteknologi kan overføres til Ukraina, og Norge bidrar med finansiering for å få dette til. Artillerigranater utviklet av Nammo kan dermed produseres i Ukraina. Norge trekkes dermed enda djupere inn i krigen mot Russland.
– Ukraina har et stort behov for artilleriammunisjon for å kunne stå imot den russiske angrepskrigen. Denne regjeringen har tatt flere grep for å øke produksjonen av artilleriammunisjon i Norge. Samtidig ser vi at det er viktig å styrke ukrainernes evne til å produsere moderne artilleriammunisjon i Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Nammo har inngått en avtale som legger til rette for å etablere lisensproduksjon av 155mm artillerigranater i Ukraina av en ukrainsk forsvarsbedrift. Ukrainske styrker skal bruke artilleriammunisjonen.
– Norge bidrar i dag med å donere ammunisjon fra egne lagre og direkte fra industrien. Nå vil Nammo dele oppskriften sin med Ukraina. Det betyr at ukrainske styrker kan få raskere forsyninger, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Nammo har investert tid og penger i teknologi og kompetanse som nå kan overføres til Ukraina, sier konsernsjef i Nammo, Morten Brandtzæg.
Regjeringen støtter samarbeidet, og har besluttet å bidra med midler for at Nammo skal kunne overføre teknologi og kompetanse til en ukrainsk samarbeidspartner. Tiltaket finansieres gjennom Nansen-programmet.
Dermed blir det norske skattebetalere som nok en gang skal plyndres for å drive mer krig.
Nammo er eid av staten og finske Patria Industries Oy som et finsk-norsk samarbeid. Begge de to selskapene er tett integrert med amerikansk militærindustri gjennom store leverandørkontrakter.
Nansen brukes til krig
Grunnen til at navnet Fritjof Nansen blir brukt i forbindelse med Ukraina er at han engasjerte seg i arbeidet for å hjelpe mennesker fra hungersnød i Russland. Røde Kors henvendte seg i 1921 til Nansen og bad ham organisere det enorme hjelpearbeidet som måtte til. Nansen ble utnevnt til høykommissær for Den internasjonale komité for hjelp til Russland (CISR), som snart fikk navnet Nansenmisjonen.
Så det var Nansens humanitære arbeid som nå brukes til å fremme krig.
Men nå sant skal sies så var jo Nansen også en entusiast for å bygge opp forsvaret. Store norske leksikon skriver:
Da første verdenskrig brøt løs, la Nansen forskningsarbeidet til side og brukte mye av sin tid til å arbeide for en styrking av det norske forsvaret. Han påtok seg å holde en rekke foredrag om forsvarssaken, der meningene i folket var sterkt delte. For første gang ble Nansen enkelte steder møtt med pipekonsert – ja han fikk til og med oppleve at noen kastet stein på ham da han kom ut fra foredragssalen. Engasjementet førte til at Nansen 1915 ble valgt til president i Norges Forsvarsforening og var det like til sin død.
Mediekjøret har gjort krigshysteriet mulig
Norge er i dag et av de landene i Europa der opinionen er mest hissig på å støtte krigen mot Russland. I en meningsmåling i fjor svarte nesten ni av ti at de støtter at Norge skal gi mer militært utstyr til Ukraina.
Dette er skyhøyt over de fleste land i Europa. Det er bare i Polen det er et flertall for økte forsvarsbevilgninger på grunn av krigen i Ukraina, mens Italia i den andre enden er markant anti-militaristisk. Bare 9% vil ha økte militærbevilgninger, mens hele 63% er imot.
Så når regjeringa nå vil bruke mer penger på våpen og krig i stedet for velferd og fred, så får norske velgere i grunnen det de har bedt om. Men er det det de ønsker hvis valget står mellom lokalsjukehuset og milliarder til artillerigranater? Et betydelig ansvar for at norsk opinion er så krigslysten ligger på den tidligere venstresida som har kastet alle sine antikrigs- og fredstradisjoner over bord og nå konkurrerer med FRP om hvem som er våpenkåtest i landet.
