oss 100 kroner!
Jeg sa til meg sjøl at jeg må planlegge neste reise langt grundigere. Hvor går turen, hvordan kommer jeg dit og så videre.
Men det å planlegge står i motsetning til mer romantiske ideer om å reise på lykke og fromme, eller etter innfall man får, hvem og hva man treffer på veien osv. Ut på eventyr. For når alt kommer til alt er det jo sånn at det beste i livet ofte skjer som følge av tilfeldigheter, når man ikke har noen forventninger til hva som skal skje. Det er i alle fall min erfaring. «Life is what happens when you’re busy making other plans».
Min opprinnelig plan var likevel ganske konkret, da den gikk ut på å dra til Caracas, Venezuela, for å være der et par uker før, under og etter valget 28. juli. Men jeg ‘feiget ut’ fra den planen og dro med vagere planer i sørøstlig retning, kanskje til Romania, Moldova og Transnistria?
Så langt kom jeg ikke. Når jeg ser tilbake på hvor jeg faktisk reiste burde jeg ha lagt opp reisen helt annerledes. Da burde jeg ha begynt med å ta fly til Ungarns hovedstad Budapest, buss eller tog derfra de knapt 30 milene til Poprad i Slovakia, det samme fra Poprad til Bratislava i Slovakia (33 mil) og derfra til Gyor i Ungarn (ca 8 mil).
Da ville jeg også ha spart mye penger og mange timer på buss/tog. Ikke minst ville jeg ha unngått å bruke mange timer som underveis gikk med på å finne passende reisemidler og hoteller. Og i så fall ville jeg antagelig ha valgt en annen vei hjemover, ikke ha tatt buss fra Poprad over Tatrafjellene gjennom Polen til København, der jeg tok fly til Gardermoen.
Det jeg faktisk gjorde var å ta fly fra Gardermoen til München kl 0630 fredag 26. juli, med tanker om å ta buss derfra til Bratislava. Flyet brukte vel to timer til München og jeg trodde jeg hadde god tid der, men det var fordi jeg glemte å spise frokost før jeg dro hjemmefra og heller ikke tok med matpakke. Så noe måtte jeg spise før den 7 timer lange bussturen, nesten 50 mil.
Dessuten må jeg ha blingset på busstabellen. For da jeg hadde bestilt et høyst nødvendig måltid utendørs i sola på en ‘bierstube’ i nærheten av bussterminalen, fant jeg ut at bussen skulle gå om 15 minutter. Og ølet der, som gikk under navnet Edelstoff, er noe av det beste jeg har smakt. En stolt servitør forklarte at ‘edelheten’ skyldes at ølet tappes rett fra tønner av tre og at det kun er 12 steder i München som serverer det. Så hva skulle jeg gjøre, løpe fra bestillingen for å rekke bussen?
Jeg hadde nettopp lagt ut på reisen, så det var ikke aktuelt å stresse sånn. Glad, mett og fornøyd etter en solid frokost og tre halvlitere med det edle stoffet, og uten å tenke meg særlig mer om, ble det til at jeg tok buss hele den mer enn ti timer lange veien (65 mil) fra München via Wien til Budapest.
På bussen ble jeg sittende sammen med en franskmann i 20-årene. Han røyka håndrullede sigaretter. De var også av edelt slag, «ren tobakk uten tilsetningstoffer». Felix, som han het, var på vei til Wien, der bussen var innom på veien til Budapest. Der skulle han møte sin kjæreste som turnerer fra land til land som tatoveringskunstner, fortalte han.
Jeg fortalte ham om mine ambisjoner om å reise til Nord-Korea, Syria, Iran, Russland og Venezuela og han svarte: «Det er jo bare ustabile land, så da må du komme til Frankrike også».
Jeg ankom Budapest først kl 23. Utslitt hadde jeg da ikke krefter til annet enn å ta inn på det nærmeste hotellet, Hotell IBIS Budapest Stadion. Det viste seg å være et greit valg, sjøl om det ligger et stykke fra det som er verdt å se i Budapest.
Til gjengjeld viste det seg å være gratis lokal kollektivtransport der, som Thomas Vermes fortalte før jeg reiste. Det vil si gratis for EU/EØS-borgere som er under 16 år, studenter inntil 26 år og alle over 65 år.
Jeg fyller ikke 65 år før i oktober, men det virket som jeg ble tatt for å være 65 eller mer. For sjåførene signaliserte at jeg bare kunne sette meg. Det hjalp sikkert også at jeg spilte ‘dum turist’.
Jeg har forresten en følelse av at gratis lokal kollektivtransport er en trend som brer seg i Europa (grunnet den teknologiske utviklingen, uten at jeg her vil forklare nærmere hvorfor jeg tror det). For det synes som om det samme gjelder i Slovakia. Jeg vet dessuten at Luxembourg innførte det for en stund siden. Når får vi gratis kollektivtransport i Norge?
Det ble varme dager i Ungarn, særlig de første dagene, som jeg tilbragte i Budapest, med 35 grader på det meste. Slike hadde det vært i tre uker, ble jeg fortalt. Temperaturen i vannet i Donau tydet også på det.
Da jeg søkte værutsiktene framover fant jeg at det skulle fortsette sånn, eventuelt bli enda varmere, 96 grader, fikk jeg oppgitt i fahrenheit (som er 35,55556 grader celcius), og da kom jeg til å tenke på en reggae-låt av Third World som heter nettopp det, «96 degrees in the shade».1
Dagene i Budapest ble for det meste tilbragt med byvandring, samt på busser og trikker på kryss og tvers i byen, inkludert til en av de store turistattraksjonene, Margaret Island, som ligger midt i Donau der den flyter gjennom byen. Der var det også noe svalere.
(Det var der Viktor Orbán samlet sin massive demonstrasjon for fred.)
Språkproblemer vanskeliggjør grundige samtaler i Ungarn, som i Hviterussland og de baltiske statene, der jeg reiste tidligere i år. Men på vei fra Margaret Island tok jeg Bolt-drosje, med en hyggelig sjåfør som snakket godt engelsk. Så praten gikk sammenhengende og uanstrengt under den ca 20 minutter lange turen.
Jeg prøver å prate politikk med folk når jeg er ute og reiser, da det er en del av motivasjonen for å reise til land som Ungarn. Bolt-sjåføren syntes å bli overrasket da jeg sa at jeg sympatiserer med landets statsminister, Viktor Orban. Men da jeg sa at det skyldes hans fredsdiplomati, var han straks med.
Det viste seg at også Bolt-sjåføren har ukrainsk kone og dermed svigerfamilie. Dette var noe som gikk igjen også da jeg var i de baltiske statene. De jeg fikk i tale der var nesten uten unntak enten gift med en ukrainer eller russer, eller hadde ukrainske eller russiske foreldre.
Det mest overraskende skjedde da jeg spurte om sjåføren kjørte på heltid eller i tillegg til annen jobb eller studier. Han var en svært oppvakt, hyggelig og sosial kar, rundt 30 år. Så jeg tenkte at han nok har mange muligheter i livet, alt etter hva han går inn for. Men han svarte at han kjørte drosje på heltid fordi han liker å kjøre, treffe mennesker osv. Det som virkelig overrasket var imidlertid at han sa at han også tjener bra på det. For drosjeyrket har lenge vært svært lavtlønnet i Norge, mens det altså synes å gi en relativt god inntekt i Ungarn.
Budapest ble egentlig for stor for meg, med over 1,6 millioner innbygere. Jeg burde eventuelt ha hatt en uke der i stedet for 2-3 dager. Men planen var uansett å dra videre til Györ, vest i Ungarn, nær Østerrike og Slovakia. Så det ble å ta tog dit, en adskillig mindre og mer oversiktlig by, mandag 29. juli, der jeg ble i to dager, uten egentlig å oppleve noe som er verdt å fortelle om.
I neste reisebrev krysser jeg grensen fra Gyor til Slovakia.
________________________________________
1. https://www.youtube.com/watch?v=hwE5gfZlMZY
2. Venner av meg har brukt Bolt-drosjer i Oslo i flere år, som brukes ved hjelp av en app på telefonen. Men jeg har vært skeptisk, ut fra tanken om at de ødelegger det tradisjonelle drosjeyrket. Så jeg har aldri brukt dem. Ikke før jeg kom til Vilnius i slutten av juni, da jeg gikk meg vill i gatene, og trengte hjelp til å finne tilbake til hotellet.
Mer skulle det ikke til før jeg ble overbevist om tjenestens fortreffelighet, sjøl om Bolt-drosjene ikke kan kapres på gata eller på holdeplasser, som tradisjonelle drosjer. Men de tradisjonelle drosjene finnes jo fortsatt, i tilfeller der det ikke er ledige Bolt-drosjer.
Bolt ble opprettet i Estland i 2013 og finnes nå i over 500 byer i mer enn 45 land i Europe, Afrika, Vest Asia og Latin Amerika, ifølge Wikipedia. Men merkelig nok ikke i Danmark, oppdaget jeg da jeg trengte drosje til flyplassen i København 7. august.
