oss 100 kroner!
Er USA på randen av en potensiell ny finanskrise? Dette er et spørsmål som finansanalytikere stiller etter at det var et markedskrakk 5. august. Det blir sammenlignet med det berømte «Black Monday»-krakket på aksjemarkedet i 1987. Begge skjedde også på en mandag. Så er dette nok en svart mandag? Dette var det største markedsfallet siden begynnelsen av pandemien i 2020, da mange investorer solgte ut sine beholdninger i frykt for at det kom til å bli en stor resesjon.
Magasinet Fortune omtalte dette som et «aksjeblodbad«. Verdens 10 rikeste milliardærer tapte 45 milliarder dollar i formue på en dag. Og dette var spesielt konsentrert blant Big Tech-oligarkene, folk som Jeff Bezos, Elon Musk, Mark Zuckerberg, Bill Gates, Larry Ellison.
Står vi overfor en resesjon?
Ben Norton har intervjuet økonomen Michael Hudson.
As stock market crashes, is US facing new financial crisis? Economist Michael Hudson explains
MICHAEL HUDSON: Det er ikke så mye at vi er i en resesjon; hele økonomien har virkelig krympet siden 2008. Ideen om en resesjon er en fantasi skapt av National Bureau of Economic Research. Og hele prinsippet som ligger til grunn for alle modellene er at økonomien fungerer i en sinuskurve: det går opp og ned og det er automatiske korreksjonsfaktorer. Når den går opp, er det interne korreksjonsfaktorer som flytter den ned, men den reddes alltid, for når en økonomi beveger seg ned, blir arbeidskraften billigere, det er arbeidsledighet, det ansettes igjen, og arbeidsgivere kan tjene mer, og det er en bedring.
Det er ikke slik økonomier har fungert de siste 5000 årene. Hva utelater National Bureau? At hver gjenvinning fra en resesjon har startet fra et høyere og høyere gjeldsnivå.
Nå har økonomien nådd toppen av sin gjeldsbærende kapasitet, og det er ingen måte at den kan komme seg. Hver gjenvinning har vært svakere, og svakere og svakere, fordi med gjelden har det vært som å kjøre bil og tråkke på bremsen.
Gjelden som har gitt næring til finanssektoren er en kostnad. Den betales av økonomien for øvrig, av de 90% av økonomien som er gjeldsatt. Ikke bare lønnstakere, men selskaper, byer og stater og den føderale regjeringen.
Mottakerne av all denne gevinsten er kreditorklassen, i utgangspunktet 10%, eller til og med 1%, og spesielt 0,1%.
Så spørsmålet er ikke om økonomien er i en resesjon som automatisk kommer til å komme seg. Det er ingen tegn på at den kommer til å komme seg i det hele tatt.
Den kunstige gevinsten i aksjemarkedskurser og finanssektoren siden krakket i 2008 har nesten utelukkende tilfalt de øverste 5% eller 1% av befolkningen. Økonomien for øvrig for de 90% har faktisk krympet.
Mye av den såkalte veksten i nasjonalinntekten har vært økonomisk avkastning. Rentebetalinger regnes som en del av BNP. Straffegebyrer er en del av BNP. Stigende boligpriser regnes som en del av BNP. Og likevel er det vanskeligere og vanskeligere for folk å kjøpe bolig, og de må betale mer og mer pantegjeld for å kjøpe den dyrere boligen.
Alt dette kalles boom, og det er ikke en boom i det hele tatt. Det utarmer realøkonomien for produksjon og forbruk. Men det har vært å tjene penger på finansøkonomien, som er virkelig utvinnende.
Alle disse gevinstene bør virkelig sees på som et fradrag fra BNP, ikke som en del av BNP. Det er egentlig ikke et produkt. Finanssektoren produserer ikke noe produkt. Eiendoms- og husleieutvinningssektorene, monopolistene, produserer ikke et produkt; de tar bare mer betalt. Og det er en overføringsbetaling fra økonomien til boligkaiene – mottakerne av husleie, monopolistene, eiendomsspekulantene, men mest av alt finanssektoren.
Så hvis du ser på finanssektoren som drivkraften til økonomien, er økonomien du snakker om økonomien til de 10% som tjener pengene sine ved å utarme de 90%, og derfor utarme økonomien for øvrig.
Så vi har ikke vært i bedring siden 2008. Vi har vært i en jevn økonomisk klemme, en jevn nedgang. Det kalles nyliberal vekst.
Les resten av intervjuet her.
