Dette er 121. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
27. mai
Estland gjør stadig mer for å få Russland til å invadere. Nå lover landets president å «tvinge Russland i kne», melder RT. https://www.rt.com/russia/598266-eu-states-president-pledges-to/
Seinere samme dag:
NATO og Jens Stoltenberg forandrer reglene etter behov, inkludert deres egen ‘regelbaserte verdensorden’. Først var det bare lette våpen de leverte til Kiev, så stadig tyngre våpen, men forutsatt at de ikke skulle brukes inne i Russland (Ukrainas rett til å bruke dem inne i Russland er ikke tema her).
Nå sier Jens at det er opp til Kiev hvordan de bruker NATO-leverte våpen og at de har rett til å slå til mot mål utenfor Ukraina, «også Russland», som kan tolkes som om han mener at Ukraina også har rett til å angripe flere land enn Russland.
Jens har også sagt at NATO har levert 99% av Kievs våpen. Men NATO er likevel ikke part i krigen, sier han!
Ganske nylig ble et av Russlands varslingsanlegg mot atomangrep angrepet av Kiev, antagelig med hjelp av NATO. Og F16 kan utstyres med atomvåpen. Dette kan tolkes som om NATO forbereder et atomangrep på Russland. I alle fall er det sikkert at russerne tenker den tanken. Er Jens i stand til det?
Det var en ulykke for Norge at Jens ble NATOs ‘sjef’, som han kalles. For det har ført til at serviliteten overfor USA/NATO har blitt større enn den ellers ville ha vært. Nå er han en av verdens farligste.
28. mai
Russland har angrepet en base i Khmelnytskyi Oblast i Ukraina, som var ment å ta i mot krigsfly fra Norge og andre NATO-land. Bildet nedenfor viser hvor langt vest Khmelnytskyi Oblast ligger.
Dette betyr, etter hva jeg kan skjønne, at NATOs krigsfly kun er mulig å bruke mot Russland hvis de tar av fra baser i NATO-land, sikkert også med piloter fra NATO-land i en del av flyene. Og hva skjer da? Har du tenkt så langt, Jens Stoltenberg? Jonas Gahr Støre? Erna Solberg? Guri Melby? Peter Frølich?
Sistnevnte var på Dagsnytt 18 i dag, der han ble taklet bra av Joakim Moellersen, fra vel 40 minutter her: https://tv.nrk.no/…/dagsn…/202405/NNFA56052724/avspiller
Frølich skjøv som vanlig ukrainerne foran seg som kanonføde. Men han har rett i at Ukraina er et offer, skjønt ikke bare et offer for Russlands krigføring. Ukrainerne er også offer for NATOs ekspansjon for enhver pris, og for korrupte, russofobe og kyniske ledere, som USA/NATO/EU har lyktes med å dyrke fram og som de har brukt som marionetter i Ukraina etter kuppet i 2014.
Dette utgjør en stor del av årsaken til at så mange ukrainere har flyktet fra landet, i stedet for å risikere livet for politikere som meler sin egen kake, og for USA/NATO/EU, som bruker UKraina i sitt kyniske spill mot Russland. Jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg sier at ukrainerne vil hate USA/NATO/EU og sine egne ledere like mye som Russland når denne krigen en gang tar slutt.
Seinere samme dag:
Slovakias statsminister Robert Fico overlevde så vidt et attentat etter at han hadde avsluttet Slovakias våpenstøtte til NATOs marionetter i Kiev.
Men det er stadig flere europeiske ledere som lever farlig, fordi de er kritiske til NATOs galskap, som ungarske Viktor Orban og hans utenriksminister Peter Szijjarto. Og Stoltenberg må enten trekke tilbake og beklage sin oppfordring om å angripe mål inne i Russland eller trekke seg som generalsekretær, sa Italias visestatsminister Matteo Salvini, mens statsminister Giorgia Meloni sa at hun ikke kunne skjønne hvorfor Stoltenberg sa sånt og at man nå bør være «veldig forsiktig».
Også i Georgia er det politikere som risikerer livet fordi de innfører en lov som svekker USA, NATO og EU innflytelse på Georgia og dermed deres mulighet til å få med seg Georgia på krigen mot Russland.
Seinere samme dag:
Nå har Georgias lovforslag blitt endelig, med 84 mot 4 stemmer.
USA/NATO/EU har prøvd å hindre Georgia i å vedta denne loven, fordi den vil svekke deres innflytelse over Georgia. De sier naturligvis ikke at det er årsaken. Men det er fordi det er for flaut å innrømme det. Så da blir det å finne på løgner, som at loven er ‘russisk’.
Dette er meg bekjent den tredje avstemningen. Alle ga et klart flertall for. Men tre avstemninger ble nødvendig fordi den NATO og EU-lojale franske presidenten i Georgia la ned veto to ganger.
Journalisten Kit Klarenberg sa at det ble større flertall for hver gang, fordi flere og flere av representantene så fordelene med loven og farene ved ikke å vedta den. Til slutt ble det altså knapt 5 prosent av stemmegiverne som stemte mot loven. Så nå gråter både Norwegian Helsinki Committee og vestlige ledere, og det gjenstår at de prøver å styrte regjeringen. Så ‘demokratiske’ er de.
Seinere samme dag:
«USA vil fortsatt ikke la Ukraina bruke amerikanske våpen i Russland» – NRK.
Hvis vi skal tolke dette bokstavelig har USA nå blitt den moderate når det gjelder krigen i Ukraina, med Jens Stoltenberg, som pleide å følge USA som en slave, nå er en av de mest ekstreme.
«Ledelsen i Nato og EU er enige: Ukraina bør få bruke vestlige våpen mot mål inne i Russland. Russiske myndigheter raser og hevder at en storkrig nærmer seg», skriver Jan Espen Kruse for NRK i en annen artikkel.
Men det er ikke bare Russland som «raser», det gjør også NATO-land som Slovakia, Ungarn og Italia, samt mer eller mindre alle land utenfor NATO. Det sier ikke Kruse noe om. Heller ikke TV 2 Nyheter, da de omtalte saken kl 1830, mens Dagsrevyen gledet seg over at Kiev skal få flere våpen.
Jens Stoltenberg er nå en av verdens farligste og han har en annen fanatiker med seg, USAs neokonservative utenriksminister Anthony Blinken. «Men nå kan det se ut til at utenriksminister Blinken og Nato-sjef Stoltenberg står sammen om å gi ukrainerne muligheten til å føre krig på en helt annen måte», sier Kruse, som fortsetter:
«Svenske myndigheter støtter utspillet fra Stoltenberg. Det samme har Estland, Nederland og Litauen». https://www.nrk.no/urix/urix-forklarer-om-opptrapping-av-krigen-i-ukraina-1.16900431
29. mai
Fra tidslinje på Wikipedia om utviklingen av andre verdenskrig i 1940:
«5. februar: de allierte vedtok å okkupere deler av Norge, i starten kamuflert som en hjelp til Finland
14. februar: Altmark-saken
13. mars: slutt på vinterkrigen satte strek for allierte angrepsplaner
1. april: Hitler ga klarsignal for angrepet på Norge». https://no.wikipedia.org/wiki/Tidslinjer_i_andre_verdenskrig?
I virkeligheten hadde britene fortsatt angrepsplaner, men Hitler kom før dem.
Hva valgte norske politikere å gjøre etter andre verdenskrig? De allierte seg med de landene som enten okkuperte Norge eller som planla å gjøre det, ikke med det landet som frigjorde deler av Norge og halve Europa.
Hvor frie landene bak jernteppet ble, er en annen diskusjon. Men Sovjet sørget i det minste for at de ble kvitt Hitler. Og hvor frie ble NATO-landene, hvor frie er de?
30. mai
«Analytikere sier Kina bruker Gaza til å få fotfeste i Midtøsten» (NRK).
I så fall har Kinas sterkeste rival, USA, gitt kineserne en lissepassning, i og med at USA er landet som mer enn noen andre, i tillegg til Israel, hindrer fred i Midtøsten.
Seinere samme dag:
«Det begynte med fire. Nå kommer USA til å få (uhindret) tilgang til 47 militære baser og områder i Norden» (Aftenposten).
Nordiske politikere ønsker åpenbart at Norden skal bli Russlands bombemål, hvis USA starter krig mot Russland fra en av disse basene. For USA har den fordelen at de kan føre kriger i visshet om at de ikke går ut over USAs fastland. Det er årsaken til at de kriger så mye, og fordi kriger er lønnsomt for de som faktisk styrer USA: våpenindustrien.
Det å starte krig mot Russland er likevel noe annet. Men allikevel; det er noe alvorlig feil med de nordiske politikerne som tillater dette. Det må skyldes en blanding av av bestikkelser og trusler og eventuelt at de har blitt lurt av krigspropagandaen om at Russland ønsker å ta over hele Europa.
Seinere samme dag:
Glenn Diesen:
«Dette er ikke lenger en proxy-krig:
– Russisk territorium vil bli angrepet av NATO-våpen som er styrt av NATO-overvåking og NATO-mål, med det offisielle uttalte målet om å slå ut en amerikansk rival (Russland).
– Putin vil trolig snart tillate angrep på NATOs logistikksentre for våpen».
New York Times melder at Biden presses til å eskalere. Bidens utenriksminister og Jens Stoltenberg er blant dem som presser.
Hvis Vesten hadde tatt hensyn til Russland, slik Russland tok hensyn til USA under Cuba-krisen i 1962, hadde intet av dette skjedd. Under den kalde krigen hadde også Vesten ansvarlige ledere. Ikke nå.
Seinere samme dag:
Ukrainske regimekritikere finnes, men de slipper ikke til i norske medier. 12. juni kommer noen av dem til Oslo til dette arrangementet. https://www.facebook.com/events/304600919379313/?ref=newsfeed
Kjenner jeg norske medier rett vil de tie om dette, til tross for at de får en gylden anledning til å snakke med regimekritikere.
1. juni
Georgias statsminister, Irakli Kobakhidze, sier at forholdet til USA har blitt ødelagt grunnet flere forsøk på ‘revolusjoner’ eller statskupp (der formålet sjølsagt er å få med Georgia på krigen mot Russland).
«Dette inkluderer amerikansk-finansierte frivillige organisasjoner som sto på den revolusjonære scenen og ba om regjeringens avgang, og dannelsen av en regjering med deres deltakelse. Derfor må georgisk-amerikanske forhold revurderes».
https://www.rt.com/russia/598606-georgia-color-revolutions-us/?
Seinere samme dag:
Kansellering, som er en form for sensur, går i mange tilfeller ut på å utestenge de som kan mest om en sak. Eller for mye, som Glenn Diesen.
Samfunnsviterne er en fagorganisasjon. 5. juni skal de avholde et arrangement i Stavanger med tittelen, «Den spente politiske situasjonen i verden». Inviterte foredragsholdere er Cecilie Hellestveit og Glenn Diesen. https://www.samfunnsviterne.no/kurs/rogaland—arsmote-og-faglig-innlegg-5–juni-2024
Dermed ligger det an til en interessant og lærerik samtale. Men hva skjer? Nok en gang prøver Norwegian Helsinki Committee, ved Ivar Dale og Aage Borchgrevink, og visse andre, å få til en kansellering av Diesen (og erstatte ham med en av sine egne).
Blant de andre er den notoriske Bjørn Olav Berger, med null i inntekt, skal man tro skattelistene av 2020.
Helsingforskomiteen er en skadelig organisasjon, en organisasjon av brønnpissere/mcchartyister, som skaper splid og hat i Norge, samt at de bidrar til det i andre land. Som i Georgia nylig. Hva annet kan den bli med donorer som NED, som regnes som en gren av CIA?
Helsingforskomiteen har likevel fått et ry som uklanderlig, med en helt unik integritet og ekspertise, fordi norske medier og myndigheter har dyrket dem som om de skulle ha vært det. Jeg trodde også lenge at de var det. Det er en organisasjon som har blitt en hellig ku, som NATO. Og hellige kuer kan vi ikke ha.
2. juni
Jeg har lest en del historie og dermed historikeres dom over europeiske ledere i tidligere århundrer. De levde beskyttet og adskilt fra vanlige menneskers liv, omgitt av smiskere og hyklere og skjermet for kritikk. De var innhyllet i ønskedrømmer og vrangforestillinger – om egen storhet, fortreffelighet og overlegenhet – og om fiendens elendighet. OG DE TRODDE AT DE HADDE LÆRT AV HISTORIEN. Som Jens Stoltenberg nå, og andre stoltenbergister.
Så nå feller jeg samme dom over de fleste av dagens vestlige ledere, med hederlige unntak som vi blir indoktrinert til å hate. Jeg sikter til Orban og Fico, og i det siste: georgiske ledere.
Ikke sånn å forstå at min ‘dom’ har stor betydning. Men så har jeg i hvert fall sagt det, som jeg advarte mot farene med den hensynsløse NATO-ekspansjonismen for over ti år siden.
Skjønt jeg er litt usikker på om realitetene begynner å gå opp for de som liksom skal være de beste blant oss. Det er vanskeligere for dem, siden de ikke lever i virkeligheten. Men i så fall skjønner de at ikke finnes noen ærerik vei ut av krigen. De fortsetter den likevel, mens de håper på et mirakel, som Hitler gjorde de siste månedene av sitt liv, og mens ukrainere dør, i stadig høyere tempo, iflg noen kilder.
Hvorfor tror du at du vet bedre enn alle andre, er det mange som har spurt meg på forskjellige måter. Men det er jo ikke sånn. Det jeg sier er tvert i mot en utbredt tankegang over hele verden, det kommer bare lite til uttrykk i norske medier. Og i så fall blir det bortforklart som russisk propaganda.