oss 100 kroner!
Den russiske overkommandoen ble tatt på senga da ukrainske styrker rykket inn i Kursk-regionen og erobret en del landsbyer nær grensa. Invasjonen later til å kjøre seg fast, men kampene pågår fortsatt.
Den amerikanske militæranalytikeren Stephen Bryen har analysert invasjonen i artikkelen The Kursk Gamble. Bryen har jobbet for Pentagon og er ekspert på militærteknologi og sikkerhet. Han har skrevet for Asia Times, American Thinker, Epoch Times, Newsweek, Washington Times, the Jewish Policy Center og andre.
Han skriver:
Russerne ble tatt med buksene nede i Kursk. Ukrainerne gjennomførte en storstilt invasjon ved å bruke ny taktikk. De avanserte langt inn på russisk territorium, for det meste uten å møte motstand, eller bare motarbeidet av noen uerfarne territorielle enheter.
Alle vet at før eller siden vil ukrainerne, til tross for tilføring av nye reservetropper, bli drevet ut av russisk territorium. Men det vil ta tid, og «før» og «senere» har spesiell betydning i sammenheng med målene for angrepet.
Så hvorfor dette angrepet?
Bryen skriver:
Hvorfor skulle Ukraina være villig til å ofre så mange soldater i en operasjon som «før eller siden» vil bli rullet opp? Her er årsakene:
For det første er Ukrainas evne til å forsvare sitt territorium i Donbass en blindvei, ettersom russerne utfører nådeløse angrep som sakte knuser Ukrainas forsvar, selv i bebygde byer med høye betong- og stålbygninger som sterke posisjoner for Ukrainas tropper. På daglig basis har Ukraina mistet rundt 1000 soldater (drepte og sårede) og moralen i noen brigader har gått ned til nesten null. Tapene, selv om Ukraina gjør sitt beste for å dekke dem, gjennomsyrer samfunnet. Mye av motstanden mot Ukrainas nye lovutkast er følelsen av at ferske nyrekrutterte tropper vil bli kastet i kamp som «kjøtt»-brigader og slaktet. De fleste ukrainske brigader i frontlinjen er godt under full styrke, og i mange tilfeller har erfarne krigere gått tapt.
For det andre er Ukrainas ledelse under betydelig vestlig press for å forhandle med Russland, noe selv Zelenskij har erkjent. Mens Zelenskij fortsetter å promotere en slags multinasjonal fredskonferanse, med Russland invitert til den neste, har russerne gjort det klart at de ikke er interessert. Russerne presser også Zelenskij ved å si at han ikke lenger er den valgte lederen i Ukraina og dermed ikke en kvalifisert samtalepartner.
Zelenskij vet også at hvis Trump vinner i november har han et stort problem. Mr. Trump sier nå at selv før han faktisk tiltrer, at hvis han vinner, kommer han til å løse Ukraina-problemet.
Dermed er Kursk-offensiven et sjansespill for at Ukraina skal ha innflytelse overfor Russland i en fredsforhandling.
Men mer er involvert, og dette må ikke overses.
Strategien og taktikken Ukraina viser i Kursk ble utviklet sammen med NATO. Det er en prøveklut for forsvaret av Europa i tilfelle et russisk angrep. Hvorfor er det slik? NATO, i sin nåværende konfigurasjon, er på et dårlig sted når det gjelder å forsvare territorium. Hvis det skulle bryte ut kamper i Polen, eller Romania, eller nord i Baltikum, ville russerne ha en betydelig fordel i bakkestyrker. En måte å motvirke det på ville være akkurat den typen operasjon Ukraina tester akkurat nå i Kursk-regionen. Man kan lett forestille seg et lignende element i en bredere europeisk konflikt, kanskje rettet mot å slå ut Kaliningrad eller fokusert på St. Petersburg eller til og med Moskva.
Høyt spill som allerede feiler?
Så langt Stephen Bryen. Vi har sitert ham utførlig fordi vi tror han rører ved noen av de vesentlige årsakene til denne offensiven.
Men mye tyder på at den ukrainske taktikken allerede er i ferd med å feile. Og i så fall vil Kiev ha ofret tusenvis av mann og brakt seg sjøl i en enda dårligere posisjon etterpå. Selv CNN antyder at dette spillet kan ha vært for høyt.
Alexander Mercouris kommenterer og sier at Kursk-offensiven slår feil samtidig som Russlands offensiv i Donbass fortsetter med full styrke:
Det samme gjør Brian Berletic som mener at Kursk-gamblingen kan framskynde Ukrainas fall:
Atomkraftverket i Zaporozhye angrepet
Et annet desperat tiltak fra Kiev er at de har angrepet atomkraftverket i Zaporozhye og ødelagt det ene kjøletårnet.
Den østerrikske forbundskansleren Karl Nehammer understreket behovet for forhandlinger og nedtrapping av konflikten etter det ukrainske forsvarets angrep på atomkraftverket Zaporozhye. Han skrev om dette på det sosiale nettverket X (tidligere Twitter) søndag 11. august:
«Angrep på kjernefysisk infrastruktur er ekstremt farlige og forverrer situasjonen. Dagens hendelse ved atomkraftverket i Zaporozhye understreker IAEAs viktige rolle og behovet for å fortsette dialogen som ble innledet på fredstoppmøtet i Bürgenstock (i Sveits). Deeskalering og forhandlinger er nødvendig», understreket han.
