Hvorfor misliker Klassekampen Orbáns fredsreise?

0
Dette fotoet er publisert av Viktor Orbán på hans X-konto uten annen referanse.

Ungarns statsminister Viktor Orbán har brukt den muligheten han har mens Ungarn har det rullerende presidentskapet i Det europeiske råd i EU til å forsøke å få i gang fredssamtaler for å stanse krigen i Ukraina. Han har besøkt Zelensky i Kiev, Putin i Moskva, Xi Jinping i Kina, forbundskansler Karl Nehammer i Wien og Donald Trump i USA.

Det tjener Viktor Orbán til ære at han ikke har latt noen angrep eller beskyldninger hindre seg i å gjøre det arbeidet han mener er nødvendig. Orbán er uten sammenlikning den europeiske statslederen som gjør mest for å unngå en katastrofal storkrig i Europa, mens flesteparten av de andre, slik som Jonas Gahr Støre, gjør sitt ytterste for å kaste ytterligere bensin på bålet.

At dette blir mislikt i NATO og EU er til å forstå, men at det også blir mislikt i avisa Klassekampen er litt vanskeligere å begripe.

Avisas utenriksjournalist Katarina Poensgen, tidligere VG, skriver i en kommentar: Viktor Orbáns «fredsreise» får EU-topper til å fly i flint.

«Orbán har ikke mandat til å engasjere seg i Russland på vegne av EU», skrev EU-president Charles Michel på X dagen før Orbáns Moskva-besøk.

Forholdet mellom EU og Ungarn har vært trøblete i flere år. Orbán og hans parti Fidesz kom til makta i 2010, og blir ofte omtalt som «Putins nærmeste venn i EU».

Den ungarske statsviteren Peter Kreko mener Orbáns politiske opptreden er gjennomtenkt. «Orbán ønsker å svekke EU fra innsida, han er frustrert over måten Brussel behandler ham på», skriver Kreko på X.

«Han misbruker EU-formannskapet 100 prosent, ved å late som om han representerer EU, men uten å engang informere om planene sine», skriver han videre.

Daniel Hegedüs skriver på tenketanken The German Marshall Funds sider at Orbán har gått så langt at EU bør vurdere å frata ham formannskapet.

«Han skaper forvirring og skader EUs utenrikspolitikk», skriver han.

Ifølge Politico har det tidligere vært diskusjoner om å gjøre dette.

Ifølge Orbán har EU lagt seg på en linje i Ukraina-krigen som risikerer å forlenge den unødvendig lenge. Det er et budskap som går hjem hos mange.

«EU har bare vært snakk og ingen handling. Både Orbán og sjefen hans i Moskva vet dette og handler deretter», skriver professor Palma Polyak ved Max Planck Institute for the Study of Societies på X».

Samtlige av Klassekampens kilder er massivt pro-vestlige

Det er ikke mye balanse i Poensgens valg av kommentarer. Samtlige er sterkt pro-NATO, pro-vestlige.

EU-president Charles Michel! Vær så snill, spar oss. Man vet hva han har å si lenge før han har åpnet munnen.

Peter Kreko er direktør for Political Capital Institute, som er støttet av CIA via NED, av NATO, den britiske ambassaden, EU, Soros, Atlantic Council og hele rekka med vestlige imperialistiske «tenketanker».

The German Marshall Funds er så CIA/Bundesnachrichtendienst som man måtte ønske seg. De støttes dessuten av EU, Soros, Rockefeller, Amazon, Brookings, Microsoft og hele det tilsvarende kostebinderiet.

Politico står Demokratene i USA og EU-kommisjonen nær.

Max Planck Institute for the Study of Societies er den eneste av kildene som ikke er direkte CIA-tilknyttet, men det er jo så til de grader tilknyttet de tyske, europeiske og amerikanske elitene at man ikke akkurat kan vente et kritisk og alternativt blikk derfra.

Kort sagt: Klassekampen velger seg referanser og analysekilder slik at de like gjerne kunne ha overlatt kommentarplassen til National Endowment for Democracy (NED) direkte i stedet for å bruke en egen journalist på det.

For å presisere: Man bør absolutt kunne sitere CIA-vennlige kilder, men man skylder leserne å gjøre oppmerksom på at det er det de er. Og dessuten, når man bare velger slike kilder og lar dem framstå som nøytrale, da har man en agenda.

Klassekampens legendariske utenriksjournalist Peter M. Johansen sluttet nettopp. Det merkes allerede.

Forrige artikkelFlere titalls drept da Israel angrep Al-Mawasi «sikre sone» i Gaza
Neste artikkelEstland – lite, men hardt i taklingene