Gjeld fra oven: Karbonkredittkuppet

0

Latin-Amerika tvinges i det stille inn i karbonmarkedet. Dette skjer gjennom lokale kontrakter som håndheves av krefter knyttet til amerikansk etterretning. Langsomt forvitrer den lokale og nasjonale suvereniteten gjennom et gjeldsbasert pengesystem der Bitcoin er en av bestanddelene.

Whitney Webb

Dette er et sammendrag av en artikkel av Whitney Webb: Debt From Above: The Carbon Credit Coup.

Noen av de mest rovgriske aktørene innen amerikansk venturekapital har kastet seg over Latin-Amerika med et snedig opplegg som truer selve strukturen i regionen. Gjennom satellittselskaper fester utenlandske krefter grepet om Latin-Amerika gjennom kompliserte kontrakter og forpliktelser helt ned på kommunalt nivå.

Private konsortier drevet av grønnvaskede finansfolk har ambisjoner om å melke regionens skoger og skape egenkapital og karbonkreditter. Samtidig forplikter lokale myndigheter seg til å bruke «bevaringsmidler» på prosjekter som gjør naturen til et finansielt instrument som igjen inngår i et internasjonalt «smart» nett.

Hårete ambisjoner

En ambisjon later til å være å øke og sementere gjeldsbelastningen i området ytterligere gjennom utviklingsbankene og dollariseringen av regionen. Dette gjennomsyrer hele kjeden fra det lokale og opp til det kontinentale nivået, og skjer gjennom karbonmarkeder og digital valuta.

På overflaten ser dette ut til å være fremtidsrettede prosjekter med der digital adkomst står i sentrum. Bakenfor dette spøker imidlertid global overvåkning, økonomisk rovdrift, geopolitisk navigasjon og et stramt grep om et ressursrikt kontinent som begraves i gjeld.

Pluss i regnskapet?

Dette storslagne opplegget har fått den besnærende benevnelsen GREEN+. Det ble klekket ut av private aktører og har i det stille slått rot gjennom et komplisert politisk nettverk på lokalt nivå.

Alle Latin-Amerikas hovedsteder har i begeistring knyttet seg til dette opplegget. Tilsynelatende i uvitenhet om kreftene som står bak partnerskapene som er inngått, som på overflaten kan virke godartede. Et flertall av regionens kommuner har inngått forpliktende avtaler med de samme gruppene som vil presse dem inn i samarbeidet GREEN+. Dette kan skje i løpet av få uker.

Formodentlig velmenende regionale myndigheter har ubevisst banet vei for et omfattende overvåkingsapparat knyttet til amerikansk etterretning. Dette er krefter som kan uthule personvernet og folks rettigheter under dekke av fremskritt og bekjempelse av klimakrisen.

Uheldige koblinger

Ved nærmere gransking er GREEN+ en urovekkende fortelling om sammensmeltningen av økonomiske interesser og geopolitiske ambisjoner. Satellittselskapets støttespillere har bånd til tidligere prominenser innen amerikansk finanspolitikk og sentrale aktører innen privat kapitalforvaltning.

I dette spillet kan kontrollen over pengestrømmene i Latin-Amerika konsolideres. Dollariseringen og de gjeldstyngede statskassene bidrar til at bedrifter og teknologiske monopoler strammer grepet om det økonomiske landskapet i Latin-Amerika.

Overdrevne forventninger

Blant tilhengerne av ordninger snakkes det om hvordan den i vesentlig grad vil fremme den økonomiske og regionale samhandlingen i verdensdelen. Visjonene om enhet skjuler agendaens egentlige mål – nemlig økonomisk dominans og sterkere regional styring.

Modellen har urovekkende likhetstrekk med EUs overgang fra frie fagforeninger til byråkrativelde. Den bidrar til at aktører som ikke er demokratisk valgt kan håndheve politikk gjennom pengene programmene kanaliserer gjennom digitale blockchains. Systemene er skapt for å gavne de få på de manges bekostning.

Dette er ikke bare uttrykk for den teknologiske utviklingen, men også for et stillegående økonomisk kupp. Her skapes grunnlaget for knebling av land og invaderende overvåkning under dekke av fremskritt og bevaring. Finansaktører knyttet til etterretningstjenester utbytter det globale forkledd som aktører i enkeltmenneskets og miljøets tjeneste. Disse prosessene kan gi mer underkastelse og kontroll.

Hva er GREEN+?

I 2022 kom flere grupper sammen for å stifte programmet GREEN+ (Government Reduction of Emissions for Environmental Net + Gain). Det skal være «det første programmet som skal overvåke alle subnasjonale beskyttede områder av planeten via satellitt».

Gjennom kontrakter med flere lokale og statlige myndigheter skulle hensikten være å drive frem den økonomiske utviklingen og samhandlingen i Latin-Amerika. Programmet innebærer at deltagerne påtvinges et blockchain-basert karbonmarked.

GREEN+ er blitt utprøvd i en håndfull latinamerikanske byer siden grunnleggelsen. Om få uker skjer den globale sjøsettelsen. De fleste avtalene er inngått med subnasjonale myndigheter i latinamerikanske land, og regnskap og krediteringer skal skje i henhold til retningslinjene i GREEN+. Aktivitetene skal redusere klimagassene og GREEN+ beskrives som klodens nye subnasjonale rådgivningsmekanisme for styresmaktene.

Satellogic

Nøkkelen til programmet er tjenestene levert av GREEN+’ grunnlegger Satellogic, et selskap grunnlagt i Argentina, som er nært forbundet med Peter Thiels Palantir og Elon Musks SpaceX og som spesialiserer seg på finkornet satellittovervåking. Satellogic utfører oppdrag for styresmaktene i USA og skal levere overvåkingsdata av hele verdens «beskyttede områder» til lederkoalisjonen i GREEN+. Koalisjonen består av NGO-ene CC35, Global Footprint Network, The Energy Coalition og andre «respekterte interessenter».

Ifølge pressemeldingen som beskriver Satellogics allianse med GREEN+, vil satellittovervåkingsdataene «gjøre enkeltpersoner, organisasjoner og globale markeder i stand til å nøyaktig overvåke overholdelse av underskrivende jurisdiksjoner for å unngå avskoging».

Flere avsnitt i samme pressemelding avdekker imidlertid at skogene skal overvåkes for å generere «troverdige» karbonkreditter som skal handles på børser av GREEN+ på vegne av subnasjonale myndigheter. Satellogic skal altså bidra til å «fremme fremtidig måling av energiutslipp i de mest befolkede områdene på kloden».

Allerede i 2022 sendte Satellogic opp satellitter som ledd i samarbeidet med GREEN+, og flere er underveis. Oppskytingen skjer i samarbeid med Elon Musks SpaceX, som også utfører oppdrag for USAs militære styrker og etterretningsorganer.

Uheldige koblinger

Programmet er utformet for å gi insentiver for å dempe klimaendringene, men det bygger på Californias kontroversielle pisk-og-gulrot-program. På mange måte representerer GREEN+ en snikdollarisering av Latin-Amerika. Under dekke av karbonmarkeder og utslippsbegrensning, innføres det omfattende overvåkning. «Observasjon er bevaring.»

Alliansen bak GREEN+ omfatter frivillige organisasjoner som CC35, Global Footprint Network (GFN), Arnold Schwarzeneggers Catalytic Finance Foundation (CFF, tidligere R20) og The Energy Coalition (TEC), det Gibraltar-baserte advokatfirmaet Isolas, den globale forsikringsgiganten Lockton, nevnte satellittselskap Satellogic, det «grønne» blockchain-selskapet EcoRegistry, den dominerende karbonkredittsertifikatøren i Latin-Amerika, Cercarbono og Rootstock (RSK) – Bitcoin-kjedeprotokollen som er ansvarlig for «smart BTC».

Flere medlemmer av alliansen, der ikke alle er offentlig kjent, inngår i et konsortium knyttet til Global Carbon Parks. Det administrerer viktige aspekter av GREEN+. NGOene (dvs. CC35, GFN, CFF og TEC) som er involvert i grunnleggelsen av GREEN+, er de som faktisk styrer GREEN+-programmet fra California.

Hva omfatter programmet?

I programmet konverteres karbon fra beskyttede områder i byer, fylker provinser og andre subnasjonale områder og konverterer dem til karbonkreditter. Kredittene omsettes i henhold til programmet på karbonmarkedet og deponeres i forvaltningsfond kalt GREEN+ Trust. Fondet bestyres av ikke navngitte personer som jobber for Lockton, Isolas og Rootstock. Alejandro Guerrero, leder av Locktons avdeling i Argentina og Uruguay, er det eneste offentlig kjente medlemmet av fondet.

Et nettsted knyttet til GREEN+-initiativet beskriver den innledende prosessen slik:

  1. Offentlige og private avtaler mellom [en subnasjonal] regjering og forvaltere er signert uten forhåndskostnad.
  2. Depotmottakere handler karbonenhetene som produseres av de subnasjonale myndighetene (offentlig sektor) som signerer kontrakter med privat sektor i frivillige karbonmarkeder.
  3. De kontraktene som er signert av de subnasjonale myndighetene blir smarte kontrakter og karbonkreditter og deretter merket slik at de kan spores.
  4. GREEN+ Trust holder statlige midler i depot.

Det vil i løpet av krediteringsperioden frigjøres fondsmidler, og av disse trekkes et driftsgebyr på en ikke ennå angitt prosent som overføres til programmet GREEN+. Det trekkes også en avgift til driften av selve fondet.

Hva går pengene til?

Mellom 40% og 60% av midlene som faktisk mottas av subnasjonale myndigheter kan gå til å «utvikle og utføre prosjekter» rettet mot bevaring, mens resten «bevilges til nye jurisdiksjonelle avkarboniseringsinitiativer» som kan produsere ytterligere karbonkreditter.

Likevel mengden midler som faktisk genereres til bevaringsrelaterte prosjekter minimal – i beste fall mindre enn halvparten av kapitalen generert av selve karbonkredittene. Prosjektene må dessuten gjennomføres i samarbeid med godkjente partnere av Global Carbon Parks, som – i likhet med organisasjonen selv – er knyttet til rovgriske økonomiske interesser og oligarker med tvilsomme motiver.

Av midlene som regjeringer faktisk mottar som en del av GREEN+, er halvparten offisielt ment å gå til bevaringsrelaterte prosjekter, mens den andre halvparten er ment å gå til prosjekter knyttet til karbonreduksjon. På nettstedet til Global Carbon Parks-GREEN+ bemerkes det at disse prosjektene må gjennomføres sammen med Community Electricity, som er en del av Global Carbon Parks og er nært knyttet til GREEN+-alliansemedlemmet The Energy Coalition (TEC).

Finansiering

GREEN+ krever at «50% av ressursene som kommer inn fra bevaringsprosjektene må brukes til sosial og miljømessig påvirkning i beskyttede urbane områder med partnere som Cities4Forests».

Cities4Forests ble grunnlagt av World Resources Institute (WRI). WRI er finansiert av blant andre amerikanske og europeiske myndigheter, milliardærene Bill Gates, Jeff Bezos og Mike Bloomberg samt Google, Meta/Facebook, Soros-familiens Open Societies Foundations, FN, Walmart, Verdensbanken og World Economic Forum.

Prosjektene til Cities4Forests ligner til forveksling på de som utvikles med midler fra GREEN+. Her brukes naturressurser til produksjon av nye finans- og forsikringsprodukter. Cities4Forest har internasjonale koblinger til blant annet India og Wall Street.

De som har finansiert Cities4Forest og dets skaper WRI er også dypt knyttet til grupper som Glasgow Alliance for Net Zero (GFANZ) og FN-støttede klimafinansieringsinitiativer som åpent søker å bruke gjeldimperialisme for å gjete den globale økonomien – og særlig vekstmarkeder – inn i et nytt system for global finansiell styring.

Dermed har vestlige oligarker en behagelig bukken-og-havresekken-situasjon der de bestemmer forutsetningene og kan høste gevinsten.

Forrige artikkelKardiologiske skrekkfunn i ny covid-19-vaksinestudie
Neste artikkelVi som tar motorveien