oss 100 kroner!
I april kom tallene på antall seterbrukere som har fått setertilskudd. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023.
Landbruksdirektoratet skiller mellom enkeltsetre, fellessetre og besøkssetre. Økningen av enkeltsetre var fire, økningen av besøkssetre var på tre og en nedgang på to fellessetre.
(Bilde fra hjemmesiden til Norsk seterkultur https://www.seterkultur.no/)
Styreleder Siv Beate Eggen skriver på hjemmesida at dette gir håp og inspirerer til videre arbeid.
På hjemmesida kan vi lese videre:
Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.
Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.
Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.
Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.
Geir Pollestad tar dette som en seier, det er forståelig at SP trenger alle seiere de kan få for tida, men som Eggen skriver; det er for tidlig å konkludere at trenden har snudd.
(Bilde fra https://www.facebook.com/geirsp )
Det ble en økning i setertilskuddet fra 2023 og det har fått litt virkning, i jordbruksavtalen blei det styrka satsning på tilskudd til setring, og utmarksbeitetilskudd.
Vi skreiv om dette i juli 2023:
I årets jordbruksoppgjør ble det noe økning i midler til setring gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og gjennom en styrket SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket) rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. Det er også en enighet om en styrking av utmarksbeitetilskuddet. *
Dette kan bety at nedgangen i seterdrifta ikke blir like stor framover – det må være lov å drømme litt også.
På grunn av naturgitte forhold knyttet til klima, topografi og jordsmonn er det svært begrenset tilgang til dyrkbare arealer i Norge. Utmarka har vært en svært viktig ressurs for norsk jordbruk, og seterdrift var en viktig del av dette. Rundt 1950 var det antakelig omkring 22 000 gårdsbruk med seter.
I 2022 var det var det 865 melkebruk som mottok tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. Bare de siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert.
Dette har sjølsagt også sin forklaring i nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta, men kampen om utmarka har også vært en viktig faktor.
Nå er det slik at flere partier på stortinget har fremmet forslag om å utvide sonene for rovdyra og endre tolkninga på bestandsmål fra maksimumsmål til minimumsmål.
Da blir det viktig å se disse ønskene i sammenheng og ikke bare late som om økt beiting og setring lar seg kombinere med utvida rovdyrsoner og ei økning i antall rovdyr.
Aud Hove (Sp), leder i rovviltnemnda region 3 – Oppland, skriver blant annet dette i et debattinnlegg i Nationen 9. mai:
Det spesielle er at SV, R og MDG vil ha ei utgreiing med forslag om bestandsmål som sikrar levedyktig bestand av rovdyra, samt sikre auka bruk av utmarksbeite.
Da blir mine spørsmål: Korleis har dei tenkt å få til både å auke rovviltbestandane så mykje og samtidig sikre auka bruk av utmarksbeite? Kva tenkjer desse partia i Innlandet og andre delar av landet med mykje beitedyr om desse forslaga? Og om vi ikkje skal kunne nytte den store ressursen utmarksbeite er, korleis skal vi da kunne auke sjølvforsyninga vår?
Vi har i dag store utfordringar med å nå den todelte målsettinga. I Hedmark er store delar av beitenæringa borte, og skulle desse forslaga bli vedteke vil også store delar av beitenæringa i Oppland stå for fall. Da blir det vanskeleg å nå målet om auka sjølvforsyning og einigheita frå behandlinga av Stortingsmelding 11 der SV, R, V og MDG sto saman om å stimulere til auka bruk av grovfor og beitebruk.
https://www.nationen.no/meir-rovvilt-eller-auka-bruk-av-utmarksbeite/o/5-148-541410
