oss 100 kroner!
Av Kirsten Engelstad, forlegger og Almir Martin, fagspesialist innen spørsmål om integrering.
Årlig får om lag tusen norske statsborgere beskjed om at de ikke får eller har mistet sin sikkerhetsklarering, sin stilling og sine karrieremuligheter i et departement, i Politiet, i Forsvaret eller i losvesenet. Ofrene får ikke innsyn i grunnlaget for denne knusende dommen, og jussprofessor Hans Petter Graver skrev i september 2021 at «den største rettssikkerhetsutfordringen er den retten sikkerhetsmyndigheten har til å beskytte sine kilder». Da en klagesak kan ta fem år, er også ofrenes klagemuligheter på dommen i praksis nærmest ikke-eksisterende.
Ifølge «Lov om nasjonal sikkerhet/Sikkerhetsloven» oppdatert i 2019, er ofrenes eneste «forbrytelse» at de er født i et ikke-vestlig land (land i Asia inkludert Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa), eller at de har en far eller mor som er fra et ikke-vestlig land, eller at de har vært gift, er gift eller er i et samboerforhold til en person fra et ikke-vestlig land. Staten har et mål om at staten skal speile mangfoldet i befolkningen. Dette er det krevende å få til med dagens praktisering av regelverket, spesielt fordi samfunnet blir mer og mer mangfoldig.
Loven kan ramme hundretusener norske statsborgere. Dessuten er det selvsagt utallige ambisiøse unge med relasjoner til ikke-vestlige land som ikke søker seg til departementene, Forsvaret, Politiet eller losvesenet, der de er uten karrieremuligheter.
Stortingspolitikere utgjør et unntak. De skal ikke sikkerhetsklareres. En av dem er vår Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap). Han innehar landets nest høyeste verv etter Kongen og har iranske foreldre. Hvis han hadde vært ansatt i en ansvarsfull stilling i et departement, i Politiet, i Forsvaret eller hadde vært statslos, ville han ha mistet stillingen og karrieremuligheter, for ifølge dagens praksis ville han ikke få sikkerhetsklarering.
Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som er overordnet myndighet for sikkerhetsklarering, og de største klareringsmyndighetene under dem er Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Sivil klareringsmyndighet (SKM) som behandler sikkerhetsklareringer i øvrige sektorer.
De fleste forstår at Norge må beskytte seg mot spionasje fra fiendtlige land. Men de fleste forstår vel også at dagens skjematiske praktisering av sikkerhetsklarering fra NSM, SKM og FSA er som å skyte spurv med kanoner. Den fører til diskriminering, manglende rettssikkerhet og følelse av utenforskap for alle med en eller annen ikke-vestlig tilknytning.
I denne saken har det vært stille fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet med sine omtrent 200 ansatte. Men allerede fra 2019 har mange andre protestert på hvordan den nye loven blir praktisert. Derfor nevnte Arbeiderpartiet og Senterpartiet sikkerhetsklarering spesielt i Regjeringsplattformen (Hurdalsplattformen) av 14. oktober 2021. Der står det at Regjeringen skal: «Sørge for at sikkerhetsklarering av personell skjer på bakgrunn av individuelle og ikke-skjematiske vurderinger.»
Men ingenting har siden skjedd! Den skjematiske praksisen har fortsatt ufortrødent til dags dato, med tusenvis av ofre, til tross for at mange har uttrykt sin bekymring offentlig. I et intervju med VG i september 2023 rettet eksempelvis tidligere ambassadør Kim Traavik krass kritikk mot måten sikkerhetsklarering blir praktisert. Han ledet utvalget som leverte forslaget til vår nye sikkerhetslov.
Et av statens mål er at staten skal speile mangfoldet i befolkningen, og det blir krevende å få til dette med dagen praktisering av regelverket i vårt samfunn som blir mer og mer mangfoldig. I Stortingets spørretime i oktober 2023 påpekte Mahmoud Farahmand (H) at det har vært mange saker de siste årene der personer med ikke-vestlig tilknytning ikke har fått fornyet sikkerhetsklarering uten at det har vært noen rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Justisminister Emilie Mehl svarte med å vise til at hennes departement høsten 2022 ba Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om å gjennomføre tilsyn med SKM og FSA for å se på om avgjørelser i tilknytningssaker praktiseres i tråd med regelverket. NSM ble altså bedt om å kontrollere seg selv!
Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre har uttrykt vilje til å ordne opp. Dette tilsier at det bør være et stort flertall i Stortinget for å få satt en stopper for dagens skjematiske og strenge praktisering av sikkerhetsklarering. Kanskje det også er flertall for å gi personer som har mistet sin sikkerhetsklaring, mulighet til å få igjen jobbene sine? Siden Regjeringen i løpetav 2 ½ år ikke har klart å ordne opp, er det nå opp til Stortinget å si stopp for en praksis som rammer så mange.
Kirsten Engelstad, forlegger og Almir Martin, fagspesialist innen spørsmål om integrering, tidligere minoritetsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
