oss 100 kroner!
I internasjonalt diplomati skiller toppmøtene seg fra vanlige møter på høyt nivå når de holdes på viktige øyeblikk eller viktige tidspunkter for å forsterke partnerskap og/eller sette i gang store initiativer.
Toppmøtet i Beijing sist torsdag mellom Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin faller inn i en slik kategori, og fant sted på et viktig tidspunkt når et stort skifte i den globale maktdynamikken skjer og historiens fantastiske skuespill spilles ut i sanntid. (Les artikkelen min i NewsClick med tittelen Sino-Russian Entente Shifts Tectonic Plates of World Politics.)
De to statsmennene tilbrakte en hel torsdag sammen etter at Putins presidentfly landet ved daggry i Beijing. Omfattende og svært detaljerte diskusjoner fant faktisk sted. Som Putin sa senere, var dette et statsbesøk som ble til et «arbeidsbesøk».
«Debriefingen» lørdag av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov for den utenriks- og sikkerhetspolitiske eliten i Moskva på det årlige plenum for Council on Foreign and Defense Policy, Russlands ekvivalent til Council on Foreign Relations med hovedkontor i New York – like etter Putins følge returnerte fra Kina gir noen uvurderlige glimt inn på «innsiden» av diskusjonene for lukkede dører i Beijing.
På det mest åpenbare nivået slo Lavrov i sin tale hardt til mot USA og dets NATO-allierte med eksepsjonell kraft at deres agenda for å påføre Russland et «strategisk nederlag» militært og på annen måte – å «avkolonisere» eller «dele opp» Russland, et. al — er ren fantasi og det vil bli resolutt motarbeidet. Lavrov spådde at eskaleringen av vestlige våpenleveranser til Ukraina bare fremhever grunnrealiteten om at «den akutte fasen av den militærpolitiske konfrontasjonen med Vesten» vil fortsette med «full styrke».
De vestlige tankeprosessene svinger farlig rundt «konturene av dannelsen av en europeisk militær allianse med en kjernefysisk komponent», sa Lavrov. Spesielt sliter Frankrike og Tyskland fortsatt med demonene sine på loftene – det knusende nederlaget Frankrike led overfor den russiske hæren i Napoleonskrigen og den røde hærens ødeleggelse av Hitlers Wehrmacht.
Det store bildet er at Vesten ikke er klar for en seriøs samtale. Lavrov beklaget at «de har tatt et valg til fordel for et oppgjør på slagmarken. Vi er klare for dette. Alltid». At Lavrov snakket i en så usedvanlig tøff tone antyder at Moskva er overbevist om Beijings støtte i den avgjørende fasen av Ukrainakrigen fremover. Dette er det første.
Den nåværende russiske offensiven i Kharkov-regionen tok av da det bare var seks dager igjen til Putins forestående besøk i Kina. Moskva ga det klarest mulige signalet om at dette er Russlands eksistensielle krig som de vil kjempe uansett hva som kreves. Beijing forstår fullt ut de høyeste innsatsene som er involvert.
Med Lavrovs ord: «Russland vil forsvare sine interesser i ukrainsk, vestlig og europeisk retning. Og dette er i det store og hele forstått i verden av nesten alle utenlandske kolleger som vi må kommunisere med».
I sin tale erkjente Lavrov at holdningen til den kinesiske ledelsen er til stor tilfredshet for Kreml. Som han sa det: «President Vladimir Putin har nettopp besøkt Kina. Dette er hans første utenlandsbesøk siden han ble gjenvalgt. Forhandlinger med Kinas president Xi Jinping og møter med andre representanter for den kinesiske ledelsen har bekreftet at vårt omfattende partnerskap og strategiske samarbeid overgår de tradisjonelle mellomstatlige alliansene fra forrige æra i kvalitet og fortsetter å spille en nøkkelrolle i å opprettholde internasjonal sikkerhet og balansert global utvikling». Dette er det andre.
Det viktige med Lavrovs tale ligger imidlertid i visse betydningsfulle bemerkninger han kom med angående den fremtidige banen til Russland-Kina-ententen som sådan. Lavrov erklærte på et avmålt språk at Russland har et åpent sinn innstilt på å «bygge en ekte allianse med Kina».
«Dette temaet kan og bør diskuteres spesifikt. Vi [russiske utenriks- og sikkerhetspolitiske eliter] kan og bør ha en spesiell samtale om dette temaet. Vi er klare til å debattere og diskutere ideene uttrykt i publikasjoner og rettet mot å bygge en ekte allianse med Kina», sa han til elitepublikummet.
Dette er faktisk en uttalelse med rekkevidde på bakgrunn av de samlende stormene i triangelet USA-Russland-Kina, med Russland midt i en bitter proxy-krig med USA, og Beijing som forbereder seg på det uunngåelige i en konfrontasjon med Washington i Asia-Stillehavet.
Lavrov, den fullkomne diplomaten, sørget for at hans eksplosive idé om en «ekte allianse» fikk en myk landing. Han sa: «Vurderingen som er gitt av våre ledere sier at forholdet er så nært og vennlig at det overgår fortidens klassiske allianser i kvalitet. Det gjenspeiler til fulle essensen av båndene som eksisterer mellom Russland og Kina og blir styrket på nesten alle områder».
Faktisk er selve det faktum at Lavrov luftet slike synspunkter åpent viktig, noe som signaliserer koordinering mellom Moskva og Beijing. I en eller annen form var dette temaet i diskusjonene i Beijing dagen før mellom Putin og Xi.
Selvfølgelig har Russland og Kina aldri i sin historie vært så dypt sammenvevd. Men for at den kinesisk-russiske ententen skal anta formen av «en ekte allianse», utvikler forutsetningene seg jevnt i Asia-Stillehavet. Lavrov bemerket meningsfullt at «Våre handlinger i kinesiske og andre ikke-vestlige områder vekker det utilslørte raseriet til den tidligere hegemonen [les USA] og deres satellitter».
Han sa at selv om USA er på overdrive «for å sette opp så mange land som mulig mot Russland og deretter ta ytterligere fiendtlige skritt», vil Moskva «arbeide metodisk og konsekvent for å bygge nye internasjonale balanser, mekanismer og instrumenter som tilfredsstiller Russland og dets partneres interesser og realitetene i en multipolar verden».
Med et øye på Kina, påpekte Lavrov at NATO aktivt gir bud på en ledende rolle i Asia-Stillehavsregionen. NATO-doktrinen taler nå om «udelelighet av sikkerhet i den euro-atlantiske og indo-stillehavsregionen. Blokker blir introdusert i form av inkarnasjonen av det samme NATO. Flere og flere forsøk, slik som AUKUS, og flere vil komme».
Lavrov konkluderte med at «det er umulig å ikke tenke på hvordan vi skal strukturere arbeidet vårt med temaet sikkerhet under disse forholdene». Han gjorde publikum oppmerksom på at tiden kan ha kommet for å kombinere «de eurasiske «spirene» til en ny arkitektur [EAEU, BRI, CIS, CSTO, SCO, etc.], en ny konfigurasjon med en slags «felles paraply».
Lavrov vurderte at en slik innsats vil være helt synkronisert med Xi Jinpings «konsept om å sikre global sikkerhet basert på logikken om sikkerhetens udelelighet, når ingen land skal sikre sin sikkerhet ved å krenke andres sikkerhet».
Lavrov avslørte at Xi Jinpings konsept om global sikkerhet faktisk ble diskutert under Putins besøk i Kina både på delegasjonsnivå så vel som i et begrenset smalt format, og under en-til-en-samtalen mellom de to lederne. Han oppsummerte at «Vi ser en god grunn for praktisk promotering av ideen om å sikre global sikkerhet ved til å begynne med å danne av grunnlaget for eurasisk sikkerhet».
Lavrov kom med disse dyptgripende bemerkningene offentlig på tampen av sitt arbeidsbesøk til Astana for å delta i utenriksministermøtet til Shanghai Cooperation Organisation. Kina overtar SCO-ledelsen senere i år. Lavrov fortsatte diskusjonene om dette komplekse spørsmålet med sin kinesiske kollega, utenriksminister Wang Yi, som han møtte samme dag i Astana. Det russiske referatet er her.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
