oss 100 kroner!
I går kom partene i jordbruksforhandlingene til enighet, og hadde en felles pressekonferanse klokka 11.30.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde et krav på 3,9 milliarder og Statens tilbud var 2,620 når de gikk i forhandlinger den 6. mai.
Avtalen som blei inngått har en ramme på 3,015 mrd. kroner, med en tetting av inntektsgapet på 60 000 kroner (50.000 kroner uten normering, altså i reelle kroner på bondens konto).
(Bilde fra pressekonferansen regjeringen.no)
Landbruks- og matminister Geir Pollestad forteller om ei regjering som øker sjølforsyninga og lønnsomheten i landbruket, og som styrker landbruk i hele landet. Han sier også at avtalen tetter 85.000,- av inntektsgapet.
Bjørn Gimming (BL) mener bøndene har oppnådd mye spesielt på produksjon av melk og korn.
Ton Jacob Solberg (NBS) mener dette er starten på en lang vei.
Pressekonferansen kan du se her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-jordbruksoppgjoret-2024/id3039655/
På sin hjemmeside skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
Avtalen er ikke god nok, mener Tor Jacob Solberg. Han anerkjenner at mange bønder antagelig vil bli skuffet over avtalen.
Det har kostet å inngå denne avalen, og vi vet at vi ved å signere har vi ofret mange bønder, sier en alvorstung Solberg og legger til: Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen.
I forkant av årets jordbruksoppgjør leverte regjeringa sitt forslag for opptrapping av bondeinntekta, som svar på den alvorlige situasjonen i næringa. Planen fikk ikke flertall i Stortinget, men tallgrunnlaget ble likevel lagt til grunn for årets forhandlinger. Det innebærer blant annet at bondeinntekta normeres med 20 prosent og at kapitalen ikke gis avkastning.
Den store forskjellen fra i år og tidligere år er at inntektsgapet mellom bønder og sammenligningsgruppa er definert. Det betyr at jordbruket ikke kan kreve mer enn dette gapet. Det har gitt et lavere krav enn i 2023.
Systemet fungerer ikke
Solberg er tydelig på at hovedutfordringen er at regjeringens jordbrukspolitikk ikke fungerer.
Dette er ingen gavepakke for norsk jordbruk, det er samme retning som vil gi færre bønder, mer gjeld og mindre jord i bruk.
I årets jordbruksoppgjør har partene blant annet behandlet ny prismodell for melk når produksjonen nå går ut av målprissystemet, velferdsordningene, teigbasert tilskudd, ny ramme for tallgrunnlaget, produksjonsregulering, telledatosystemet og tak på korn, i tillegg til ordinær fordeling. Flere av sakene vil være retningsgivende for kommende oppgjør og utvikling i jordbrukspolitikken.
Vi har fått inn noen viktige prinsipper som kan være starten på noe av den retningsendringen vi trenger. I sum betyr det likevel lite for bonden, avslutter Solberg.
Det har vært stor møtevirksomhet og vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) tar ansvar for konsekvensene denne avtalen vil ha for bøndene. Det har kostet og vi vet at vi ved å signere denne avtalen har ofret mye matproduksjon/mange bønder.
Avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen, og det ansvaret er det staten som skal ta.
NBS har forholdt seg til rammene som var satt, vært med hele veien og signert avtalen noe som har gitt oss som faglag verdifull kompetanse og kunnskap om systemet. Den kompetansen kommer godt med og den skal vi ta vare på, da den er viktig i kampen videre.
Kampen er ikke over, den har nettopp startet.
Staten har vist sitt sanne ansikt og de har vist kortene, nå er det opp til ansvarlige politikere å komme på banen og korrigere den retningen. Denne avtalen skal tross alt stemmes over på Stortinget.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vist at de forstår systemet og kan vise respekt for systemet og at NBS kan jobbe innenfor de «omforente» rammene, men det har ikke gitt uttelling for bonden, det vil ikke gi optimisme i næringa, det vil ikke gi økt norsk matproduksjon og det vil ikke gi økt norsk beredskap.
Det er IKKE vårt ansvar! Det er staten sitt ansvar!
NBS ønsker å vektlegge at det er noe i veien med systemet, at rammen som ble satt med det nye tallgrunnlaget gjør det utfordrende å forhandle på behovet, men at vi ikke er ferdige med å kjempe.
Nå jobber NBS for å få fram de reelle tallene slik at vår virkelighet kan komme fram. Dette vil vi komme tilbake til.
Bøndene fikk ikke gjennomslag for å fjerne Samordninga, dette var det vi skreiv om dette her på steigan.no 14.mai.
Nå er det slik at tilskudd til avløser avkortes mot annen inntekt og sjukepenger ved sjukdom og barnefødsel mv. Dersom en bonde med inntekt utenfor jordbruket blir sjuk, må han/hun benytte inntekt som egentlig skal brukes til å dekke levekostnader til å betale avløser. Levekostnader blir ikke borte dersom bonden blir syk. Det vil ikke være mulig å bruke disse midlene til å holde i gang drift på gården, når bonden blir syk.
Denne samordningen er en stor utfordring for bøndene det gjelder, og vi opplever også at forvaltningen har utfordringer med å håndtere dagens ordninger.
–
Det er svært viktig for bøndenes velferd å få en slutt på denne samordninga.
I sluttprotokollen er det skrevet:
I jordbrukets krav foreslås det at dagens samordning av tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. med lønnsinntekter og ytelser for lønn, pensjoner, honorarer og godtgjøringer fjernes. I løpet av forhandlingene har partene fått informasjon som har bidratt til at partene har kommet frem til at det er behov for å vurdere juridiske sider og økonomiske konsekvenser nærmere. Partene mener blant annet at det er usikkert om, og i så fall hvordan, fjerning av samordning vil påvirke NAVs vurdering av sykepengeretten.
Her ligger også ei lenke til sluttprotokollen mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for den som er spesielt interessert. https://www.regjeringen.no/contentassets/7e7990a13ff14efeb5572eeaa8e4a299/sluttprotokoll-endelig.pdf
Det er innført tak på enkelte tilskudd, blant annet på arealtilskudd for korn. Det vil si at det muligens ikke blir like interessant å drive industrilandbruk framover. Ei økning av pris til bonden på melk vil komme allerede i juni 2024. Det er også avtalt styrking av landbruket i Nord-Norge.
Det vil nok komme en del i nyhetene framover om denne avtalen og NBS vil «jobbe med tallene» og resultatene slik at vår tolkning av virkeligheten også kommer fram, det blir mer om resultatet av jordbruksforhandlingene her på steigan.no også.
