USA tvunget til å forlate Niger

0
USA må trekke seg tilbake fra blant annet dronebasen i Agadez som de har satset så mye på.

En høytstående person i flyvåpenet, basert i Niger, sa at amerikansk personell «blir holdt som gisler» av USAs motvilje mot å forlate landet. 19. april kom meldinga om at USA skal trekke styrkene sine ut av det vestafrikanske landet.

Biden-administrasjonens motstand mot å trekke seg ut av Niger, til tross for en ordre fra regjeringa som tok makta etter kuppet, om å forlate landet, har satt amerikanske tropper i landet i fare, sa en høytstående leder i luftvåpenet i et brev til Kongressen, som ble innhentet av The Washington Post.

Varsleren sa at høytstående embetsrepresentanter ved den amerikanske ambassaden i Niger, har «med vilje undertrykt etterretning» for å opprettholde «fasaden av et stort land-til-land-forhold», mens USA prøver å finne ut en måte å opprettholde sin militære tilstedeværelse på.

Den nigerske regjeringa, kjent som National Council for the Safeguard of the Homeland (CNSP), sa i mars at den kuttet militære forbindelser med USA og at den amerikanske tilstedeværelsen ikke lenger var juridisk berettiget. Amerikanske tjenestemenn hevdet at de ikke hadde mottatt en ordre om å forlate landet.

«Det er klart at landet Niger ikke ønsker en permanent militær tilstedeværelse i landet, og de har informert oss om at vi må dra. Samtidig er det omtrent 1.100 amerikanske militære i landet, som i hovedsak blir holdt som gisler fra å komme hjem til sine familier, mens utenriksdepartementet fortsetter med mislykket diplomati, ved ikke å kommunisere med landet Niger om hvordan deres tilbaketrekningsplaner vil se ut,» sa varsleren.

Nigerske tjenestemenn holdt nylig samtaler med amerikanske tjenestemenn og sa at USA ville sende inn en plan for å «trekke ut» tropper fra Niger. Men den amerikanske sida nektet å kommentere samtalene og bekreftet ikke at de ble enige om å sende inn en tilbaketrekningsplan.

Siden kuppet den 23. juli, som veltet president Mohamed Bazoum, har amerikanske tropper i Niger fått ordre om å «avvente». Varsleren sa at amerikansk personell har fått sin utplassering forlenget fordi Niger ikke godkjenner nye visum for tropperotasjoner. Flygeren sa at alle «amerikanske styrker skulle etter planen avslutte en seks måneders utplassering tidlig denne måneden, når avløsningsstyrker skulle ankomme».

Representanten Matt Gaetz (R-FL) sa under en kongresshøring på tirsdag, at han snakket med soldater fra den amerikanske hæren i Niger og beskrev en lignende beretning. Han sa at det er «hærsoldater, akkurat nå i Niger, som ikke får sine tropperotasjoner, som ikke får medisinene sine, som ikke får forsyningene sine, som ikke får posten sin». Gaetz kritiserte hærledere under høringa for ikke å ta situasjonene alvorlig, og sa: «Og de to lederne i den amerikanske hæren som sitter foran meg, og det er som de ‘ikke hører noe ondt, ikke ser noe ondt, ikke snakker noe ondt’».

Varsleren sa at USAs handlinger i Niger «har potensielle implikasjoner for våre bilaterale forbindelser med andre partnerland og sikkerheten til vårt personell i regionen».

Varsleren er stasjonert på Air Base 101, nær hovedstaden Niamey, men de fleste amerikanske personell er stasjonert på Air Base 201 i Agadez, et anlegg som kostet over $ 100 millioner å bygge og fungerer som et knutepunkt for amerikanske droneoperasjoner i Vest-Afrika. USA ønsker ikke å gi opp en så betydelig dronebase, men har også forberedt seg på muligheten for å bli kastet ut. Wall Street Journal rapporterte tidligere i år at USA var i samtaler med andre vestafrikanske stater om å basere dronebaser på deres territorium, inkludert Benin, Elfenbenskysten og Ghana.

Troppene trekkes tilbake

The New York Times rapporterte 19. april om at den amerikanske regjeringa har besluttet å trekke troppene ut av Niger.

USAs viseutenriksminister Kurt Campbell møtte Nigers statsminister Ali Lamine Zeine fredag, og de ble enige – etter Nigers krav – at USA militært ville trekke seg ut av landet, ifølge en tjenestemann i utenriksdepartementet.

I de kommende dagene vil det være samtaler over tidsplanen for tilbaketrekninga med forsvarsdepartementet, sa tjenestemannen.

Den store tilbaketrekninga vil ha betydelig innvirkning på USAs troppers tilstedeværelse på det afrikanske kontinentet, og grepet kommer midt i alvorlige amerikanske bekymringer om Nigers sterkere forbindelse med Russland og Iran.

Et strategisk tap for USA

Niger har vært sentralt i hele USAs Afrika-strategi. Dronebasen nær Agadez er en stor investering og den har til hensikt å operere i flere land i Sahel-området. Å miste denne basen og dette støttepunktet er et betydelig strategisk tap for USA.

Niger står sammen med nabolanda Burkina Faso og Mali. De har til og med dannet en militærallianse for å stå sammen mot eventuelle utenlandske angrep. Dette skjedde i august 2023.

Denne pakten tillater Mali og Burkina Faso å yte militær bistand til Niger i tilfelle militær intervensjon mot kuppmakerne der. En lignende avtale eksisterer allerede mellom Burkina Faso og Mali. 

Forrige artikkelChris Hedges: Amrs død
Neste artikkelIsrael, Gaza og mediene