Naturvernet taper mot profitten.
Nord-Norge skal teppebombes med vindmøller. «Det verste angrepet siden krigen», hevder Eivind Salen, Motvind, som kaller det en rovdyr- og kreftkapitalistiske invasjon. Statkraft, svenske og norske firma og konsern registrert i Sveits med eiere i Israel samt kommunalt eide selskap som Troms Kraft og NorKraft er utbyggere. Det skal gå fort, prosesser kuttes og konsekvensutredninger og høringsrunder blir pro forma, et uttrykk som brukes om disposisjoner som har et formelt, men ikke reelt innhold. Motkrefter må være våkne og på hugget. Brått er det for seint å snu.
Bare utsatt, ikke avviklet
For noen år siden ble motstanden mot vindmøller så stor at regjeringa la planene til side, ikke vekk, men på ei hylle for vent. Deretter ble de flyttet til havs, inntil det kom for en dag at havvind koster overmåte mye og er lite lønnsomt. Så ble møllene brakt tilbake til landjorda. Nå kjører styresmaktene på med gassen i bunn. Jeg har sett det før, hvordan upopulære saker fjernes fra dagsplanen for å smekkes på plass ved en senere anledning.
Nå dundres det løs i stor skala til lands og til vanns i full fart med milliardsubsidier til selskap som ikke kan kontrolleres av de vi har gitt mandat til å styre. Auksjonen på anlegget Søndre Nordsjø II var vellykket i følge Olje- og energiminister Aasheim. Han gnir seg i hendene når feltet etter at Equinor tapte kampen mot delvis IKEA-eide Ventyr, hvem nå det er, men garantert utenlandsk eierskap. Det må være snakk om pengesterke eiere siden havvind, som sagt, er rådyrt og har mange risikofaktorer, som endringer i produktkostnader og rentenivå. Alt i det helhetlige regnestykket må klaffe. Stort fotavtrykk i klimaregnskapet er en verre risiko, som ignoreres totalt.
Staten er det vi, eller? Når Staten garanterer for 23 milliarder i subsidier over en tidsramme på 15 år, hvem er det egentlig som betaler? Og hva skjer hvis budsjettet sprekker? Slik eksperter hevder det vil. Den grelle bølgen tvinges på oss uten at vi forstår konsekvensene eller makter å forholde oss til den.
Størst av alt er pengemakta. Kortsiktig profitt utkonkurrerer naturvern, og krig overkjører fredelige tilstander og samarbeid. Krig føres i dag på mange vis, men forbindes normalt med det som kalles forsvar. Ei fredlig framtid undergraves av rundt 50 amerikanske baser i Norden i tillegg til NATO. Selvfølgelig øker denne farlige politikken spenningene noe voldsomt, mens folk lulles inn i illusjonene om at vi kan sove trygt. Bare vi er beredt i tilfelle russerne kommer, behøver vi ikke bekymre oss for andre forhold.
Terje Alnes mener vi misbruker Nansens navn, og med rette. Da Nansen holdt sin Nobeltale i 1926 sa han at vi må «løse våre vanskeligheter med fredelige midler. Bort med geværer, mitraljøser og kanoner. Rydd vei for megling, voldgift og fred!» For hva blir det nye Nansen-programmet brukt til? Femårig krigsstøtte til Ukraina med en ramme på 75 milliarder. I 2023 gikk 10 av dem direkte til militære formål. Nå har Norge, Danmark og Sverige gått sammen om å produsere ammunisjon til krigen mot Russland. En milliard dit og 1,6 til tsjekkisk ammunisjonproduksjon. Slik er stilen.
Megling og voldgift for fred, en prosess for å avgjøre en tvist hvis partene ikke kommer til enighet ved forhandlinger, er det dårlig med. Og fortsatt er klima og miljøbelastningen ved krig totalt fortrengt. Norges politikere går imot lovnader samt råd fra egne utvalg, natur- havvern og cop-avtaler, Verdens energiforbund UEA, klima- miljø og fredsorganisasjoner, paven og de som ellers kjemper for klodens klima.
Politikerne motsier seg selv, som de ofte gjør. For eksempel syntes nåværende klima- og miljøvernminister at det var «fryktelig, fryktelig vanskelig» å tillate økte utslipp i Oslofjorden for forsvarsbedriften Chemring Nobel, som produserer eksplosive kjemikalier til å lage ammunisjon. Ikke rart når han kort tid i forkant hadde nedlagt forbud mot at fritidsbåter kunne tømme kloakk i fjorden. «Vi må sette inn alle de tiltakene vi har for å redde Oslofjorden. En friskmeldt fjord vil ikke minst være til glede for båtfolket som bruker sommeren på vannet», sa han da. Et av avfallsstoffene fra Chemrings produksjon er nemlig nitrogen, som i likhet med avløp fra kloakk, industri og jordbruk er en av hovedårsakene til miljøproblemene i fjorden. Nå har Chemring fått lov til å doble miljøskadelige utslipp fra 41 tonn til opp til 200 tonn i året fram til 2028. Forøvrig er Black Rock en av de største aksjonærene. Et kynisk og utspekulert investeringsselskap. Hvilket vern!
Profitt trumfer hensyn til folk og fjorder, vidder og fjell, himmel og jord, folk og framtid. Vernet natur har bare vern så lenge ingen søker om unntak. I fjor ble 60.000 dekar skog bygget ned. Statens veier slukte 6000 dekar inkludert vernet og dyrket mark, og daglig går et gårdsbruk dukken. Parallelt med hurtiggående mislighold skjer en betenkelig endring i ytringsfriheten. Retten til å protestere er også under angrep.
Siden de folkevalgte også vil endre straffeloven, står retten til å kritisere krigskrefter og naturvern i fare. I så fall blir selve demokratiet en vits.
Kari Elisabet Svare