300% økning i bruken av cellegift – skjuler FHI statistiske data?

0

enigma, Fritt vaksinevalg.

I Sverige finner man eksplosiv økning i bruken av cytostatika i form av Fluorouracil mellom 2020 og 2023. Medikamentet har et bredt nedslagsfelt, og brukes blant annet ved hud-, tykktarm-, spiserør-, endetarm-, mage-, bryst- og bukspyttkjertelkreft.

Tallene for den voldsomme økningen er hentet fra den svenske sosialstyrelsens statistikk over legemiddelbruk – tilsvarende det havarerte reseptregisteret i Norge. Man finner nokså jevn bruk av medikamentet årlig fram til 2020, det registerers forøvrig en moderat stigning fra 2019, hva dette representerer er et spørsmål. Den videre utviklingen er derimot eksplosiv med 4x økning fra 7.000-30.000 uten tegn til fluktuasjon.

sosialstyrelsen nettside kan man legge inn det ønskede legemiddelet med ATC nummer og selv reprodusere statistikken. ATC for Fluorouracil er: L01BC02.

Forventet kraftig vekst

Ser man på markedsanalyser omkring forventet vekst for Fluorouracil – finner man omkring en tidobling fra 2021 til 2031. Man forutser med andre ord en kraftig behovsøkning. Dette til tross for stabile tall mellom 2006 og 2020 for Sveriges vedkommende. Sannsynligheten for at tendensen er overførbar til andre vestlige land er på alle måter til stede. Det bør også nevnes at Fluorouracil i all hovedsak har hatt det samme terapiområdet helt siden legemidlet ble patentert i 1956 og tatt i bruk som cytostatika i 1962. Så hvorfor denne forventningen omkring et voldsomt oppsving? Det er hensiktsmessig å påpeke at dette er et rent markedsanalytisk forhold der økonomene leser trendene for et produkt. Rent teknisk står disse i forhold til forventet etterspørsel, i denne sammehengen basert på premisset om økt forekomst av kreft.

Verifiedmarketreports

Sensurerer FHI?

Tidligere opererte FHI med reseptregisteret, hvor man kunne finne anonymiserte data for legemiddelbruken i Norge. Disse oppdateringene opphørte i 2020, hvorpå FHI gikk over til en ny løsning i form av legemiddelregister med årelangt etterslep – hvor datatilgjengeligheten i beste fall framstår svært begrenset.

Hensikten ved å gjøre medisinske befolkningsdata utilgjengelig over en treårsperiode sammenfallende med en historisk epoke der genterapeutiske eksperimenter fant sted – kan for enkelte synes kalkulert – likevel er det ingen overraskelse tatt tilsvarende hemmelighold i betraktning.

Uavhengig av intensjon, eller mangel på sådan, bør denne type data være enklest mulig tilgjengelig, slik at befolkningen selv kan måle effekten av eksperimentene de har vært utsatt for.

22.03.24
22.03.24

Kreft & mRNA-vaksiner

Forholdene omkring den eksplosiv økning i bruken av Fluorouracil bør vekke interesse, spesielt tatt i betraktning den stadig økende mistanken omkring kreft i tilslutning til mRNA-vaksinene. Vi har ved flere anledninger adressert forekomsten av såkalt turbokreft – hvor stadig flere fagfolk eksponerer sine observasjoner og funn.

Et av de virkelig verdifulle bidragene presenteres i lege Torkel Snellingens intervju av forsker, overlege og patolog Ute Krüger. Hun varslet allerede i 2022 omkring eksplosiv økning av hurtigvoksende kreft med tumorer på over 4 cm ved diagnostisering, tidvis opptil 16 cm, noe som tidligere var svært sjelden. I intervjuet med Snellingen gjør hun rede for sine funn i form av caserapporter, bilder og mikroskopi.

Vi skal heller ikke glemme at kreftregisteret også har alarmert omkring alvorlig økning av både brystkreft og melanom. Giske Ursin ved Kreftregisteret, kalte økningen voldsom allerede våren 2023.

Generelle kilder:

https://frittvaksinevalg.no/kunnskap/vaksine/mrna-og-ny-vaksineteknologi/kreftviruset-sv40-bekreftes-i-mrna-vaksinene/embed/#?secret=QwbzEeDnSX#?secret=yihsG1uTvX

https://frittvaksinevalg.no/nyheter/kroatisk-patolog-fant-52-okning-av-kreft-hos-mrna-vaksinerte/embed/#?secret=rtdifnO37H#?secret=bSeDFMwrnF

https://frittvaksinevalg.no/hjem/turbokreft-sv40-virus-mrna-vaksiner/embed/#?secret=pTAcTpoMGv#?secret=DuFstkV4e5

https://frittvaksinevalg.no/kunnskap/vaksine/mrna-og-ny-vaksineteknologi/plasmid-dna-replikasjon-i-bnt162b2-vaksinerte-cellelinjer/embed/#?secret=yIuEBn9reK#?secret=sGgKFtRZcZ

illsustrasjon: Den svenske sosialstyrelsen; grafmateriale

Forrige artikkelParlamentarisk praksis i strid med grunnloven?
Neste artikkelVern av natur er blitt en vits