USAs gjeld går rett til himmels – i raskt økende tempo

0
USA opplever en gjeldseksplosjon som ingen klarer å stoppe. Hva kan gå galt?

«Dette er det skumleste diagrammet jeg noen gang har laget», skriver Robert Sterling på X. Og vi tar med hans kommentar fordi den viser hvor fort og hvordan USAs statsgjeld har økt.


Slik ser det ut når et land er på vei mot et økonomisk stup. Hver farge viser at en trillion dollar (1000 milliarder, på norsk en billion, o.a.) blir lagt til statsgjelden.

For ikke så lenge siden tok det seks år å legge til en stolpe. Vi legger nå til en hver 90.–120. dag.

Gjeldseksplosjonen har vært det eneste toparti-fenomenet i min levetid. Vi konservative kan ikke skylde på bare Biden og Obama. For dere demokrater kan dere ikke sette dette på bare Trump. Det er begge partier, alle presidenter og hver kongress.

Akselerasjonen startet under George W. Bush. Bush gikk inn i 2002 med mindre enn seks trillioner i gjeld. Takket være militære utgifter og skattekutt vi sannsynligvis ikke hadde råd til, vokste 6 trillioner til 7 trillioner på 23 måneder, 8 trillioner på ytterligere 21 måneder og 9 trillioner på 23 måneder.

Så rammet den store resesjonen. Vi la til den neste trillionen på 13 måneder, og krysset 10 trillioner for første gang i amerikansk historie. Og vi har ikke sett oss tilbake siden. I løpet av den andre Obama-perioden, da utgiftene ble begrenset av Tea Party-bevegelsen, reduserte årlige underskudd til mindre enn en trillion, og veksten i gjelden avtok.

På slutten av Obamas periode tok det nesten 20 måneder å gå fra 19 til 20 trillioner. Det ville være siste gang det tok et helt år å legge til en billion dollar til gjelden. I 2017 ble en eiendomsutvikler innsatt som president. Og hvis det er én ting vi alle vet – og elsker! – om eiendomsinvestorer, så er det at de forstår verdien av innflytelse.

Selv om økonomien vokste under Trump, vokste underskuddene, og statsgjelden gikk til værs igjen. Vi avsluttet 2019 med litt over 24 trillioner i gjeld.

Så kom Covid, sammen med forbrukerstimulans, OPS-lån, massive offentlige utgifter og reduserte skatteinntekter. I løpet av bare to måneder i 2020 – april og mai – la vi 2 trillioner til statsgjelden.

Siden da har vi lagt til 1 trillionhver 160 eller så dag. Med Biden i Det hvite hus og en delt kongress, legger vi nå 1 trillion til gjelden hver tredje til fjerde måned.

Det tok bare 91 dager å gå fra $32T til $33T. 104 dager for å komme til $34T.

Og det går ikke langsommere. Biden har ytterligere 300+ dager på kontoret denne perioden. Når han eller Trump går inn i sin andre respektive embetsperiode i 2025, vil gjelden sannsynligvis være over $37.000 milliarder, 37 trillioner. Hvor ender det?

Ettersom underskuddene fortsetter å hope seg opp og lånekostnadene forblir relativt høye sammenlignet med hvor de var de foregående 20 årene, hvordan kan noe av dette være bærekraftig?


Kommentar:

Rentekostnadene på all USAs gjeld var i 2023 kommet opp i 875 milliarder dollar, de nærmer seg altså trillionen (billionen). Bare i renter.

Denne gjeldseksplosjonen kommer samtidig med at USAs globale konkurranseevne svekkes, krigen i Ukraina tapes, Kina fosser fra på område etter område og Det globale sør med BRICS 10 i spissen dumper dollaren som betalingsmiddel. Hva kan gå galt?

Forrige artikkelFanemarkering mot heving av pensjonsalderen ved Stortinget 14. mars
Neste artikkelSverige vil militarisere Gotland