Fredrik Solvang i NRK Debatten satte søkelys på Statkraft og de gigantiske bonusene som de såkalte traderne i selskapet soper til seg. Eivind Salen i Motvind Norge så programmet og har brukt en dag på å lese Statskrafts årsrapport. Han skriver på Facebook;
Jeg ville gjerne finne ut der om Statkraft er så åpne om hva driver med som de som norsk statsforetak bør være, og om det er mulig å finne der informasjonen som ikke slipper ut i den offentlige debatten.
Det var knallsterkt på NRK i går, med godt forberedt programleder Fredrik Solvang, og et panel som hadde lett match mot Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen og statssekretær Tore Sandvik fra Arbeiderpartiet.
Se Debatten.
Det var kraftfullt å høre de to professorene, Jan Fridtjof Bernt og Ola Mestad, klart og greit forklare hvordan lovverket henger sammen, og hva som nå er forventet politisk. Det finnes ingen steder å gjemme seg.
Venstresiden med Sofie Marhaug og Kirsti Bergstø var skikkelig på hogget, og Are Tomasgaard fra LO var herlig direkte. Dette er det opprøret vi er nødt å se, mener jeg, ikke bare når det gjelder disse bonusene, men hele energipolitikken og hva vi i Norge nå har gjort med den fantastiske naturgassen vi har fått med vannkraften.
Utslag som disse bonusene, er sånn som alle kan forstå. Tenk at noen utvalgte ansatte i Statkraft kan få mer enn alle vindkraftkommuner i Norge til sammen får. Eiendomsskatten til vindkraftkommunene beløper seg til 391 millioner kroner, mener jeg det er. Traderne i Statkraft får altså mer.
Halvor Hoddevik var der for å forklare hvordan kraftsystemet virket, hva tradingene egentlig går ut på. Dette er akkurat så passe komplisert, at vi trenger statlig forvaltning og statlige forvaltning til å legge tallene ærlig frem. Det er ikke hva vi ser nå.
Christian Rynning-Tønnesen forsøkte å gjøre de skamløse bonusutbetalingene om til en diskusjon om Statkraft skal drive med trading, og tjene penger på det. Igjen og igjen fremhevet Rynning-Tønnesen hvor ekstremt kompetente disse kraftraderne ingen vet hvem er, det var som en agent skulle forklare hvor fantastisk en fotballspiller er, og hvor stor lønn han/hun må ha, før noen har sett vedkommende prøvespille.
Vi som har yrker som konstant blir snakket ned, vi som sklir mellom å føle oss overstyrte og overtallige, som setter vår lille sjel og vår lille ære i å gjøre en god jobb, og holde det gående, vi har nok litt grunn til å reagere når en overbetalt direktør snakker om overbetalte tradere, og hvor ut over alle grenser ekstreme og kompetente og viktige de er.
Det er ikke så veldig vanskelig å være trader i Statkraft. De har tilgang til all informasjon. De får den betalt informasjonen fra NordPool, den vi vanlige folk som kun skal betale regningene ikke lenger har, og de har – kanskje – innsideinformasjonen til Statkraft, og selskapene de samarbeider med, har felles styremedlemmer med eller felles eierselskap med. Det er Skagerak Energi, Å Energi, Lyse kraft og Eviny, for å nevne noen. Med det er Sørvestlandet dekket.
Det er ikke urimelig at en av disse traderne kommer frem i dagslys, og forteller hva han holder på med. I årsrapporten er det komplett umulig å finne noe. For det er effektivt sauset sammen, der segmentet Statkraft Marked – som dette kanskje er – er satt sammen av handel med energi- og energirelaterte produkter, origination og sikringstjenester for kraftprodusenter og strømforsyning for forbrukere, samt innkjøpt og levering av miljøsertifikat, og også gi markedstilgang til eksterne produsenter av fornybar energi med mål om å optimalisere inntektene for ikke-regulerbare og fleksible kraftverk eid av tredjeparter.
På hjemmesiden til Statkraft står det at traderne i proprietær handel i tillegg trader global gass, olje, oljeprodukter, metaller og tørrbulkvarer. Så det er ikke måte på.
Jeg har lagt ved søylediagram hvor mye de ulike segmentene tjener.
Så hadde jeg lyst til å finne ut hvor mye Statkraft tjener på å selge kraft intradag, på å tilby kraft til å balansere nettet, og å utnytte alle mulighetene et nett og en elforsyning fylt av uregulerbar vind og sol tilbyr andre kraftprodusenter å spekulere og å tjene penger. Men i note 12 er kategorien øvrig sauset sammen med Inntekter relatert til forretningsmodellen DS/DBS i Europa, En kraftutvekslingskabel mellom Sverige og Tyskland (!), salg av reservert kapasitet til netteier (her er hovedpunktet! den skulle stått for seg selv!), Utleie av kraftverk i Norge, nettvirksomhet i Norge og Peru (!), virksomhet innenfor lading av elektriske kjøretøy i Europa.
Dere ser jeg har delt inn etter geografiske områder, og kategoriene «Produksjon, Fjernvarme, Kunder og Øvrig». Det er ikke så lett å finne frem.
Og det må absolutt være lov å mistenke at dette er gjort bevisst. Det er demokratiets oppgave, å ikke finne seg i utilstrekkelig informasjon. Det henger ikke på greip at Statkrafts tradere skal være ekstremt høykompetente og så skrøpelige at ingen må få vite hva de driver med, mens statens pensjonsfond utland driver åpent og ærlig, og kan bli sett og kontrollert i kortene på alle sett og vis.
Statkraft-sjefen forsøker også å gjøre det til en sak at denne tradingen gir penger. Han underslår at disse pengene kommer fra et sted. Det er strømkundene som betaler, i Norge, så vel som i Europa. Legg merke til hvor systematisk og strategisk Rynning-Tønnesen konsekvent sier Europa, når nøyaktig samme trading og triksing kan skje i Norge. Folk har fått med seg at strømprisene er høye, men det gjenstår litt før folk får skjønt at nettleia er høy også.
Det er i Note 17 punktet om Andre ytelser står. Jeg setter det i bildet der Hanne Svendsen mesterlig sier vi har fått adelen inn i landet igjen, adel med adelsprivilegier og mektige adelsvenner, litt sånn hevet over lover og regler og anstendighet. Årsrapporten er på 245 sider, det er 36 noter, hver med rikelig av fotnoter, og forklaringer side opp og ned, av ting som er greit og fint å vite, men ikke er det vesentlige.
Note 17 er den korteste av alle. Den har en fotnote, til pensjonene, om pensjoner står flere sider i note 18. Hva andre ytelser er, står ikke nevnt med ett ord.
Det er veldig bra flere nå skjønner at vi kan ikke finne oss i det.