Putins atomvarsel er direkte og eksplisitt

5. mars 2024

Faren for at krigen mellom NATO og Russland i Ukraina kan utløse en atomkrig er reell. Dette er ikke noe å ta lett på, men må tas ytterst alvorlig. Dette skriver den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar.

Armageddon-spøkelset har blitt påkalt ofte nok under den 2 år gamle krigen i Ukraina til at referansen til det i Russlands president Vladimir Putins tale i det føderale parlamentet i Russland torsdag hadde en kjent klang. Der ligger risikoen for feilvurdering fra det vestlige publikummets side hvis de tror at Putin bare «roper ulv».

Tre ting må bemerkes innledningsvis. For det første har Putin vært eksplisitt og direkte. Han gir forhåndsvarsel om at han er forpliktet til å svare med kjernefysisk kapasitet dersom den russiske statsdannelsen er truet. Ved å unngå insinuasjoner eller mørke hint kom Putin faktisk med en dyster erklæring av epokegjørende betydning.

For det andre talte Putin til den føderale forsamlingen foran crème de la crème av den russiske eliten og gjorde hele nasjonen klar over at landet kan bli presset inn i en atomkrig for å bevare sin eksistens.

For det tredje kommer dette i en kontekst av dumdristige, dumdristige vestlige statsmenn som er desperate etter å avverge et forestående nederlag i krigen, som de startet i første omgang, med den uttalte intensjon om å ødelegge Russlands økonomi og skape sosial og politiske ustabilitet som ville føre til et regimeskifte i Kreml.

I virkeligheten er USAs forsvarsminister Lloyd Austins prognose torsdag under en kongresshøring i Washington om at «NATO vil være i kamp med Russland» hvis Ukraina ble beseiret, manifestasjonen av en knipe som Biden-administrasjonen står overfor etter å ha ført Europa til randen av et grusomt nederlag i Ukraina. Dette har skapt alvorlig usikkerhet angående Europas økonomiske utvikling og avindustrialisering på grunn av tilbakeslaget når det gjelder sanksjoner mot Russland.

Kort sagt, det Austin mente var at hvis Ukraina taper, vil NATO måtte gå mot Russland, da ellers vil den fremtidige troverdigheten til det vestlige alliansesystemet være i fare. Det er en oppfordring til Europa om å samles for en kontinental krig.

Det Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte mandag i forrige uke var også et uttrykk for den samme tankegangen, da han forårsaket en storm ved å antyde at det var en mulighet å sende bakketropper for å hjelpe Kiev.

For å sitere Macron: «Det er ingen konsensus i dag om å sende bakketropper offisielt, men … ingenting er utelukket. Vi vil gjøre hva som helst for å sikre at Russland ikke kan vinne denne krigen. Russlands nederlag er uunnværlig for Europas sikkerhet og stabilitet».

Macron talte etter et toppmøte med 20 europeiske land i Paris der et «begrenset dokument» under diskusjon hadde antydet «at en rekke NATO- og EU-medlemsland vurderte å sende tropper til Ukraina på bilateral basis», ifølge den slovakiske statsministeren Robert Fico.

Fico sa at dokumentet «sender rystelser nedover ryggraden», da det antydet at «en rekke NATO- og EU-medlemsstater vurderer å sende tropper til Ukraina på bilateral basis».

Ficos avsløring kan ikke ha kommet som en overraskelse for Moskva, som nå har lagt til offentliggjort transkripsjonen av en konfidensiell samtale mellom to tyske generaler den 19. februar som diskuterte scenariet for et potensielt angrep på Krimbroen med Taurus-missiler og mulig utplassering av kampstyrker fra Berlin i Ukraina, noe som motsier alle offentlige fornektelser fra kansler Olaf Scholz.

Passende nok kalte den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov transkripsjonen «en skrikende åpenbaring». Interessant nok avslører transkripsjonen at amerikanske og britiske militære allerede er utplassert i Ukraina – noe Moskva har påstått i flere måneder – og andre detaljer også.

Dette er et sannhetens øyeblikk for Russland. Etter å ha lært å leve med den jevne oppgraderingen av vestlige våpen levert til Ukraina, som nå inkluderer Patriot-missiler og F-16 jagerfly, etter å ha signalisert forgjeves at ethvert angrep på Krim eller ethvert angrep på russisk territorium ville bli sett på som en rød linje, etter forsiktig å omgå USA-Storbritannias deltakelse i operasjoner for å bringe krigen hjem til russisk territorium har Macrons krigerske uttalelse forrige uke blitt den velkjente siste dråpen for Kreml. Moskva ser for seg vestlig kamputplassering for å kjempe og drepe russiske soldater og erobre territorier på vegne av Kiev.

I talen torsdag, som nesten utelukkende var viet et enormt ambisiøst og fremtidsrettet veikart for å ta opp sosiale og økonomiske spørsmål under den nye normaliteten Russland har oppnådd på tross av vestlige sanksjoner, kom Putin med en advarsel til hele Vesten ved å legge atomvåpen på bordet.

Putin understreket at enhver (ytterligere) kryssing av de uskrevne grunnreglene vil være uakseptabel. Så lenge USA og dets NATO-allierte gir militær bistand til Ukraina, men ikke angriper Russlands jord og ikke direkte engasjerer seg i kamp, vil Russland begrense seg til å bruke konvensjonelle våpen.

Hovedtrekket i Putins bemerkninger ligger i hans avslag på å akseptere en skjebne for Russland i eksistensielle termer arrangert av Vesten. Tankegangen bak er ikke vanskelig å forstå. Enkelt sagt vil Russland ikke tillate noe forsøk fra USA og dets allierte på å omforme situasjonen på bakken ved å påvirke frontlinjene med NATOs militære personell støttet av avanserte våpen- og satellittkapasiteter.

Putin har lagt ballen solid på den vestlige banehalvdelen der det er Vesten som må avgjøre om NATO vil risikere en atomkonfrontasjon, noe som selvsagt ikke er Russlands valg.

Konteksten som alt dette utspiller seg i, har blitt innrammet av lederen for et NATO-land, Ungarns statsminister Viktor Orbán da han talte til et forum av toppdiplomater i Antalya i den tyrkiske rivieraen i helgen og understreket at «europeere sammen med ukrainerne taper krigen og har ingen anelse om hvordan man kan finne en vei ut av denne situasjonen».

Orbán sa: «Vi, europeere er nå i en vanskelig posisjon», og la til at europeiske land gjorde konflikten i Ukraina «til sin egen krig» og innser for sent at tiden ikke er på Ukrainas side. «Tiden er på Russlands side. Det er derfor det er nødvendig å stoppe fiendtlighetene umiddelbart».

Som han sa det: «Hvis du tror at dette er din krig, men fienden er sterkere enn deg og har fordeler på slagmarken, i dette tilfellet er du i tapernes leir, og det vil ikke være en lett oppgave å finne en vei ut av denne situasjonen. Nå taper vi europeere sammen med ukrainerne denne krigen og har ingen anelse om hvordan vi skal finne en vei ut av denne situasjonen, en vei ut av denne konflikten. Dette er et veldig alvorlig problem».

Dette er sakens kjerne. Under disse omstendighetene er poenget at det vil være katastrofalt lureri fra den vestlige ledelsen og den offentlige opinionen å ikke forstå den fulle betydningen av Putins sterke advarsel om at Moskva mener det de har sagt, nemlig at de vil se på alle vestlig kamputplassering i Ukraina fra NATO-land som en krigshandling.

Og ganske riktig, hvis Russland står overfor risikoen for militært nederlag i Ukraina i hendene på NATO-styrker ved kampdeployering og Donbass- og Novorossiya-regionene står i fare for å bli underkuet igjen, vil det true stabiliteten og integriteten til Russland som stat – og utfordre legitimiteten til Kreml-ledelsen selv – der spørsmålet om bruk av atomvåpen kan bli mer aktuelt.

For å komme tilbake til poenget, kikket Putin gjennom det russiske arsenalet som styrker landets kjernefysiske overlegenhet i dag, og som USA umulig kan matche. Og han avklassifiserte ytterligere noe topphemmelig informasjon: «Anstrengelsene for å utvikle flere andre nye våpensystemer fortsetter, og vi forventer å høre enda mer om prestasjonene til våre forskere og våpenprodusenter».

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhdrakumar.